Syria:

Hafes Assads død har ført til økt politisk press mot de nye styresmaktene i Syria og et stadig økende krav om demokratiske forandringer. Et av kravene har vært at regjeringen ma* oppheve unntakstilstanden som ble innført i 1993. Videre krever opposisjonen i landet at etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten fratas makten de har hatt de siste arene. Målet må være en demokratisk rettsstat med flerpartisystem, der makthaverne opphever det politiske og økonomiske monopolet de har i dag. Dette krever innføring av ytringsfrihet og bør følges opp av amnesti for alle politiske fanger og at alle flyktninger far vende tilbake til hjemlandet.

For den kurdiske opposisjonen er det et selvfølgelig krav at det kurdiske folket blir anerkjent med fullverdige borgerlige rettigheter, og at alle rasistiske prosjekter mot kurderne opphører. I dag ignorerer grunnloven 2,5 millioner kurdere (13 prosent av befolkningen). Den ofisielle holdningen er preget av rasisme og sjåvinisme.

Til tross for at § 65 1 den syriske grunnloven slar fast at "alle har rett til å delta i politiske, økonomiske og sosiale aktiviteter` 'er ikke dette hverdagen for kurderne. Baatlipartiet representerer et totalitært regime, som gjennom unntakslover og et fryktet sikkerhetspoliti hindrer all opposisjon og demokratisk utvikling.

Myndighetne benekter i dag kurdernes eksistens. På samme måten nekter de kurderne retten til a eie jord. Ved a undertrykke språk og kultur forsøker de a kvitte seg med kurdemes nasjonale identitet. I praksis betyr dette forbud mot kurdiske politiske partier og kulturelle og sosiale organisasjoner. Forfølgelse og arrestasjoner uten rett og dom er dagligdags.

I følge en forordning av 1962 fratas kurderne sitt statsborgerskap. Siden den gang er det født mer enn 250 000 "utlendinger" i Syria.

Kurdiske eiendommer konfiskeres og deles ut til arabere. Psykisk, politisk og økonomisk press tvinger kurderne til a* forlate jorden sin, noe som fører til store endringer i den demografiske og nasjonale strukturen i områdene. Ekskludering av kurdiske studenter fra skoler og universiteter og oppsigelse av arbeidere er også en vanlig metode.

Likedan behandles folkegruppene forskjellig ved ansettelse og søkning om plass ved militære og diplomatiske høyskoler og ved a bli representert i lov- og rettssystemet. Kurdiske navn og kurdisk språk er rett og slett forbudt.

I dag ser vi en økende opposisjon blant ulike grupper, som knytter nye alianser. Disse arbeider for a revitalisere arbeidet med menneskerettighetene. Det er allerede ~-,nkelte

kulturelle og politiske klubber som fungerer, men uten tillatelse fra myndighetene. Så langt har myndighetene kommet med få innrømmelser. Frigjøringen av 600 politiske fanger betraktes som den første innrømmelsen av at det finnes politiske fanger i Syria. Fremdeles sitter flere tusen fengslet på grunn av sin politiske overbevisning eller aktivitet.

Å finne en løsning på kurdernes sak pa en rettferdig måte vil være et ekte barometer for de demokratiske endringene som Syria rna gjennomføre. For å få satt igang denne prosessen rna det internasjonale samfunnet være villig til a legge press pa myndighetene i Damaskus.