Maren i Myra

Lars myra var vandret av sted

Til himelriks glede og fred

Og Maren i Myra gikk heime og styra

Til likferds ansiktes sved

Og maren i Myra gikk heime og styra

Til likferds ansiktes sved

Og allting ble ordnet galant

Og Lars ned i jorda forsvant

Og Maren hu mista ei tåre på kista

Med mye besvær det er sant

Og maren hu mista ei tåre på kista

Med mye besvær det er sant

Og presten sa trøst deg min venn

Men Maren hun svarte igjen

Nei aldri jeg glemmer hva jorda nå gjemmer

Og han som har vandret derhen

Nei aldri jeg glemmer hva jorda nå gjemmer

Og han som har vandret derhen

Før Maren den kveld gikk i seng

Kom luskende naboens dreng

Han visket du Maren han Lars han er faren

Men gå itt med sorga for leng

Han visket du Maren han Lars han er faren

Men gå itt med sorga for leng

Men maren hun svarte så pent

Jeg skjønner det ærlig er ment

Men hjerte jeg mista til han som gjorde

Kista, så du er nok kommet for sent

Ja hjerte jeg mista til han som gjorde kista

Så du er nok kommet for sent.