Mine år i
bransjen.
Min tid i denne bransje varte ca. 8. år. Enda et nytt kapittel i mitt allsidige liv.
SECURITAS.
Da
min kone og jeg, ble enige om at jeg burde ta meg et fast arbeid
som jeg kunne trives med. "Hun var forståelig nok lei av at
jeg var så mye bortreist"Jeg begynte da å gruble på hva
slags arbeid, jeg med min rastløse natur kunne trives i og ikke
minst holde ut i år etter år. Da kom også tilfeldigheten meg
til unnsetning, en kamerat av meg hadde arbeidet en tid i
SECURITAS som vakt: Han sa at der hadde han det så fritt og godt
uten sjefer hengende over seg, du måtte arbeide selvstendig og
ta avgjørelsene i ulike situasjoner selv sa han. Dette lød som
musikk i mine ører, men tenkte jeg, vil jeg passe til et slikt
arbeid. Det var bare en måte å finne det ut, så jeg gikk opp
på deres kontor i Stavanger og spurte om dem trengte folk, og
det gjorde dem. Jeg fikk beskjed om å skaffe meg politiattest og
komme tilbake etter at jeg hadde skaffet denne. Dagen deretter
troppet jeg opp på kontoret igjen, med attesten og dermed ble
jeg ansatt der og da. Jeg var glad som hadde fått meg arbeid så
raskt, men der var et lite skår i gleden og det var at dem
tredde på meg uniform, og det var ikke min stil, jeg var jo
forsåvidt vant til å ha på meg uniform. Da jeg på sjøen
seilte stuert, var jeg offiser og på en norsk båt het det at
når vi anløp en havn og myndighetene i det landet kom ombord,
hadde samtlige 
offiiserer plikt til å gå
i uniform, men det fine med sjøen var at når du forlot havn og
var i sjøen, da forsvant uniformen fort av mesteparten av oss.
Men i dette arbeidet var det ditt arbeidsantrekk, og det må jeg
si at det tok lang tid før jeg følte meg vel i dette antrekket.
Men vi mennesker har en evne til å venne oss til alt, dette
gjorde også jeg. Jeg ble sammen med fire andre vakter plassert i
en stor anleggsleir i Hinnavågen utenfor Stavanger, der bygde
dem store Condipper som skulle utplasseres i nordsjøen, dem
bygde også oljeplattformer På den tid da jeg begynte, høsten
1977. inneholdt 
brakkeleiren 1200 arbeidere,
fra ulike nasjoner, vår oppgave var å sørge for at der var ro
og orden i leiren om natten, der ble selvølgelig mange episoder
som ikke alltid var like morsomme, vi måtte mang en gang ut i
harde tak for å roe gemyttene, men med litt skjønn og
diplomati, samtidig som vi satte oss i respekt, gikk dette bra i
90 % av tilfellene. I tillegg til ordensvakt -arbeidet, hadde vi
også i løpet av natten inspeksjonsrunder av alle
kontorbygninger , vi låste oss inn i bygningene, så at alt var
i orden på alle måter både med tanke på brann og ellers ,at
safer som sto åpne ble lukket, kaffetraktere og annet som sto
på ble skrudd av. Så vi hadde nok å gjøre i løpet av en
nattevakt som varte 12. timer, men det positive med dette var at
tiden gikk fort. Etter et år der ble jeg satt på skolebenken i
tillegg til mitt arbeid, jeg ble tilbudt å ta et spesialkurs i
vakt og sikkerhet, om jeg så besto eksamen fikk jeg bedre lønn,
og det hadde jeg interesse av, for lønna var ikke noe å skryte
av, dermed ble jeg satt til leder for de vakter som arbeidet i
leiren. Da fikk jeg også andre arbeidsoppgaver, så som å
oppbevare og telle opp omsetningen for to store kantiner hver
kveld ca. 40.000 kr. pr døgn, for så å låse dem inn i en safe
som bare jeg hadde nøkkel til. Dette må jeg innrømme kunne
føles litt ekkelt, jeg tenkte at om noe her ikke stemte ville jo
jeg være den som måtte ta smellen for det, men heldigvis
skjedde aldri noe slikt. En gang pr. uke kom så en
pengetransportbil og jeg tømte safen og overlot innholdet til
dem, jeg var
lettet hver gang dette skjedde. Jeg arbeidet i Securitas ca. 4.
år, Jeg må medgi at jeg var lei av, natt etter natt å være
ordensvakt i denne annleggsleiren, rastløsheten innhentet meg
nok en gang, og jeg traktet etter nye utfordringer i mitt liv.
Jeg sa opp min jobb I Securitas og dermed bar det videre.
Safety.
Av en
tidligere kollega, som etter å ha sluttet i Securitas og tatt
seg jobb i et annet Vakt og Detektivbyrå, fikk jeg høre at han
likte seg meget godt der, for som han sa: der er der mye mer
utfordrende og allsidig arbeid. Jeg fikk blod på tann og tenkte,
dette hadde passet meg utmerket, for som før sagt så likte jeg
nye utfordringer. Jeg spurte om dem trengte personell og det
gjorde dem, dermed var jeg ansatt i Safety, på dagen. Nå viste
det seg at Safety var mer enn et vaktselskap, det var også et
detektivbyrå og i dette lå der at vi også drev med
etterforskning av saker som vi fikk i oppgave å løse, for så
når jobben var gjort, levere resultatet til politiet som 
deretter overtok, med
pågripelser og rettergang. Mitt arbeid i Safety. var meget
allsidig. Første jobb jeg fikk var å være en såkalt
stasjonervakt på Aker Norsko Sitt Hovedkontor Her fikk jeg
ansvaret for at bare godkjent personell fikk adgang, om natten
gikk jeg kontrollrunder inne i bygningene for å se at alt var
ok.Etter å ha jobbet der ca. 8. måneder, gikk jeg ordensvakt
på ulike utesteder og på Stavanger Jernbanestasjon i ca.
6.måneder, utover dette kjørte jeg pengetransport,
påtruljetjeneste og kurer transport. Alle felt var meget
interessante på sin måte og det ble allsidig, ikke ensformig.
Så ble jeg satt på kurs i sikkerhetsarbeid, etterforskning og
vaktlederarbeid. Ble såkalt forfremmet til vaktsjef, satt da på
hovedsentralen,
og hadde ansvar for alt personell i felten om natten, koordinerte
arbeidet for ca.200. personer, dette var et krevende arbeid, da
jeg mang en gang måtte ta viktige avgjørelser på sparket. Jeg
trivdes godt i denne jobben og etter sluttatesten å dømme, så
sto der at jeg gjorde en meget tilfredstillende jobb. Vi ble
også sendt på såkalte spesialoppdrag, dette innebar at vi da
skulle være spanere, som gikk ut på å blande seg i ulike
miljøer, for å observatere, i den hensikt å avdekke en
forbrytelse. Vi var bare 4. personer som fikk slike oppdrag, da
hendte det at vi ble sendt rundt hele landet, men for det meste
til dem største byene, vi kunne da være hjemmefra i opptil en
måned på et slikt oppdrag, og dette passet meg med min
rastløse natur meget godt. Men likevel om jeg hadde det meget
bra innhentet min rastløse taternatur meg. Så etter 4. år i
dette arbeidet kom igjen trangen til å gjøre noe nytt i meg,
jeg følte at jeg måtte videre i mitt liv, prøve noe annet, jeg
hadde lagt visse planer for hva det skulle være, så jeg var
ikke på bar bakke. Dermed sluttet jeg i Safety, jeg måtte
videre.
Jeg tenkte den tid, og ikke minst etter at jeg hadde lagt bak meg disse 8. år i denne bransje. hadde jeg fått jobb i denne bransjen, med meget betrodde oppdrag, både når det gjaldt ansvaret for meget store pengesummer og også andre høyst konfidensielle oppdrag, hvis dem hadde visst at jeg var tater. Selv tviler jeg sterkt på det,etter mytene om oss å dømme. En FANT som transporterte pengebeløp i millionklassen, som sagt jeg tviler sterkt på det den dag i dag. men her gjorde denne FANTEN deres myter om oss til skamme.