På denne siden tar vi meget fyldig for oss de tre nedenforstående emner.
Men heng med der er mange flere emner som vi har tatt for oss.
Begynnelsen. Erobringen av verdensrommet. Ubemannet Romforskning.
Romfartens Historie begynte i slutten av forrige århundre da en russisk lærer med navnet Tsiolkovskij begynte å interessere seg for reiser i verdensrommet.Tsiolkovisj var en av de første som forsto at vi måtte bruke raketter i det luft-tomme verdensrommet. På 1920 tallet begynte en gruppe unge tyskere å interessere seg for rakettreiser i verdensrommet og stiftet et selskap der de eksperimenterte med raketter o.l. Flere av medlemmene av dette selskapet var senere pådrivere for forskningen på raketter som dessverre nazistene brukte før og under andre verdenskrig.Uten forskere som Wernher von Braun ville nazistene aldri ha kunnet utviklet den første brukbare store raketten V-2.Mot slutten av den 2.verdenskrig ble hundrevis av V-2 raketter skutt mot London noe som førte til store skader.Etter 2.verdenskrig overtok USA og Sovjetunionen utviklingen av raketten.
I vesten var overraskelsen stor i 1957,da Sovjetunionen klarte å sende opp den første satellitten i bane rundt jorda ; SputnikI. Dette ble innledningen på "Romkappløpet" mellom USA og Sovjetunionen som varte i nesten 30 år. I begynnelsen "ledet" Sovjetunionen.De sende stadig opp tyngre og tyngre satellitter bla. Sputnik II som inneholdt hunden "Laika".Og 15. april 1961 sendte de opp verdas første menneske i verdensrommet : Jurij Gagarin.Den første kvinnen i verdensrommet var og sovjetisk; Valentina Teresjkova.Det samme var den første kosmonauten (romfarer på russisk) som svevde fritt i rommet . Den første amerikaner i verdensrommet var Alan B. Shepard som senere også har vært på Månen. ( Han var den første som slo en golfball på Månen)
Jurij Gagarin (t.v.) og Alan B. Shepard (t.h.)
Men det største øyeblikket i romfartens historie til nå sto amerikanerne for den 21 juli 1969 (norsk tid) da de klarte å ilandsette to mennesker på månen, Neil Armstrong og Edwin "Buzz" Aldrin. Etter å ha utviklet stadig større raketter utover 1960 hadde amerikanerne med bla. Wernher von Brauns hjelp klart å bygge verdens største og kraftigste rakett: Saturn 5.Med raketten var det mulig å sende romskipet Apollo 11 350.000 kilometer utover i verdensrommet til månen. Til sammen seks Apollo-fartøyer landet på månen før NASA avsluttet prosjektet i 1972.
Neil Armstrong ,det første mennesket på Månen.
På 1970-tallet
konsentrerte NASA seg om å utvikle romfergen som var ment å
være en helt ny type romfartøy.I motsetning til vanlige
raketter som ble kastet etter en gangs bruk ,kunne romfergen
brukest igjen og igjen.Slik ville man få et billigere og
tryggere romfartøy mente NASA. Romfergen gjennomførte sin
første ferd i 1981,men var ikkje så velykket som NASA
håpte.Blant annet var romfergen mye dyrere i drift enn de hadde
forventet.Tryggheten var det også så som så med.I 1986 omkom
alle astronautene da romfergen "Challenger" eksploderte
73 sekunder etter oppskyting da hydrogentankene ble antent. (Se:
Challenger.De fire romfergene som fremdeles er i drift den dag i
dag heter: Columbia,Discovey,Endeavour og Atlantis.
Basert på erfaringene fra de første romfergene jobber NASA nå
med framtidens romferge,som forhåpentligvis blir rimeligere og
tryggere enn dagens.
Russerne konsentrerte seg om å bygge romstasjoner på 1970 tallet og har fortsatt med det frem til våre dager.En romstasjon er som et "hus" i verdensrommet der mennesker kan oppholde seg i lange perioder.Russiske romfarere har oppholdt seg i romstasjoner i mer enn 1. år i strekk.Disse erfaringene kommer til nytte i disse dager som amerikanerne og russerne planlegger å bygge en ny stor romstasjon i samarbeid med bl. a. Norge. (Se: den internasjonale Romstasjonen Romstasjonen skal hete "ISS".("ISS"= International Space Station) De neste årene vil amerikanske romferger og russiske raketter frakte opp delene til stasjonen.Romstasjonen vil bli et sentrum for forskere som studerer universet og jorden.I romstasjonen er det dessuten vektløshet som gjør at forskerne kan gjøre eksperimenter som er umulige å gjøre på jorda.Mange håper også at romstasjonen kan bli en startplattform for videre utforskning i verdensrommet.For blant forskere er det liten tvil om hvor menneskene neste gang bør reise i verdensrommet: Den røde planeten, Mars.De første menneskene antas det kan stige ned på "den røde planet" rundt år 2020.
Selv om det er de bemannede romferdene som har fått størst oppmerksomhet i media,er det de ubemannede romsondene som har gitt oss de viktigste vitenskapelige resultatene.En romsonde er en robot som har med seg vitenskapelige eksperimenter og gjør målinger langt ute i verdensrommet.Allerede på 1960 tallet fikk forskerne viktige opplysninger om Månen og planeten Mars fra romsonder.Utover på 1970 talet kom en "gullalder" for de ubemannede sondene.Da fikk vi svært mye ny informasjon om planetene: Merkur,Venus,Mars,Jupiter,Saturn,Uranus og Neptun takket være en rekke sonder.Best kjent ble Viking 1 og 2 som landet på Mars og sondene Voyager 1 og 2 som passerte Jupiter og planetene utfor.Men vi skal heller ikke glemme de mange tusen romfartøyene som har blitt en uunnværlig del av dagliglivet vårt: Satellitter som bl.a. brukes til å sende tv-signaler,overføre telefonsamtaler og hjelpe båter og fly med å finne rett posisjon på bakken.Det at satellitter er så nyttige er en viktig grunn til at vi fremdeles bruker så mye penger på romforskning.
Til toppen......