Mine år som sjømann.

Dette dokumentet er jeg meget stolt over å eie,vi måtte nemlig gjennom en ekte gammeldags dåps sermoni før vi mottok dette sertefikatet,jeg vet om sjøfolk som har seilt 30 år uten å eie et slikt,pga.det er veldig få skip som holder på disse gamle skikker, jeg var bare heldig som var ombord på Gunvor Brøvig i 1968

Min første båt

Skipet het Andrea Brøvig en 16000 tonns tankbåt, bygget i 1948.

Etter endt kurs på skoleskipet,mønstret jeg umiddelbart på Andrea Brøvig,som da lå i Rotterdam,jeg var da 16 år, jeg hadde mønstret ombord som messegutt og jeg kan love dere at etter kort tid med oppvask og borddekking var jeg mektig lei,ikke sjølivet men selve jobben.

Etter 3. måneder ble jeg både glad og ikke minst overrasket da jeg ble kalt opp til Stuerten,han sa, du har bedre evner enn til å ta oppvask resten av livet.Fra neste uke mønstrer du om til 2.Kokk, da vår nåværende skal mønstre av,jeg fikk sjokk og prøvde å forklare at jeg ikke kunne påta meg et slikt ansvar (det var min elendige selvtillit som igjen spilte meg et puss) jeg visste at en 2.kokk hadde et stort ansvar på et skip med 42 personer ombord,hans jobb besto av å lage samtlige sauser,supper og desserter,i tillegg var han ansvarlig for all baking både av brød og kaker,ca.20 brød daglig, hver dag skulle der også bakes ulike kaker til kaffepausen kl.15. Dette var tøft for en 16 år gammel gutt, med dårlig selvtillit,men jeg tok utfordringen og det angret jeg ikke på,for etter kort tid forsto jeg at jeg mestret jobben med glans. Gamle Andrea, hadde ikke akurat topp utstyr hverken i byssa eller i bakeriet,men det gikk greit. I tillegg fikk jeg jo reise verden rundt og det passet min rastløse taternatur utmerket,derfor trivdes jeg,og det beste av alt,jeg ble akseptert og respektert av mannskapet.Jeg må få si at mine år på sjøen, har vært de beste år i mitt liv, der var vi alle like,bokstavelig talt i samme båt,og sjøfolk er noe av det fineste folkeslag jeg har hatt kjennskap til.

Etter 8. måneder ombord fikk jeg til min store overraskelse brev fra rederiet TH. BRØVIG,hvor dem tilbød meg gratis utdannelse med hyre ved Haugesunds Kokk og Stuertskole,tilsammen 18.mnd. men jeg takket høflig nei til tilbudet. Grunnen var ikke at jeg ikke ville,nei atter igjen fikk jeg nærkontakt med fortiden, nermere bestemt mine skolekarakterer. For å bli opptatt ved Kokke og Stuertskolen måtte der nemlig foreligge karakterer fra realskolen,denne fikk jeg aldri begynne på,da den også krevde bra karakterer fra folkeskolen.Så det var det, enda en smell i ansiktet,det var bittert,men nå hadde min selvtillit styrket seg så meget at jeg taklet dette bra. Og troen på meg selv økte drastisk da jeg ca. 2.måneder etter fikk tilbud om å rykke opp til 1.Kokk,noe jeg sa ja til,om mine medbrakte komplekser sa meg,dette klarer du ikke.Men jeg seiret over disse enda engang,det viste seg nemlig at jeg også mestret denne jobben til Rederiets og andres tilfredstillelse. Å seile både annen og første kokk normalt krevdes utdannelse og praksis,men du kunne seile på såkalt, dispensasjon,dvs. om Stuert, Kaptein og Rederi stilte seg ansvarlig og gikk god for vedkommende,slik var det i min situasjon. Jeg mønstret av Andrea i Italia etter ca.13. mnd. ombord,Andrea gikk derfra direkte til opphugging,hun hadde gjort sin jobb.Jeg derimot reiste hjem, ikke så lite stolt av meg selv. Før fyllte 18. år hadde Fantungen. vist at han hadde evner nok til å komme hjem som utlært kokk.

Min neste båt.

Dette er Gunvor Brøvig 18000 tonns tankbåt bygget i år 1961.

Dette skipet så jeg første gang da jeg var ombord i Andrea,vi lå nemlig ved samme havn i Casablanca i Marokko,det var jo spesiellt moro da to skip fra samme rederi møttes, derfor var vi ombord hos hverandre. Da jeg besøkte Gunvor var det en stor opplevelse for meg,det var nemlig et meget moderne skip, bysse og bakeri hadde topp utstyr. Jeg må innrømme at jeg var litt misunnelig på kokkene ombord, det virket for meg som om jeg beveget meg fra steinalderen til nådagen.

--------------------------------

Etter at jeg hadde vert hjemme ca. 2. uker, fikk jeg telefon fra Brøvigs Rederi med spørsmål om jeg ville mønstre som 1. Kokk ombord på Gunvor Brøvig. Egentlig hadde jeg tenkt å være hjemme et par måneder, men da jeg hørte hvilken båt det var, så følte jeg at en drøm gikk i oppfyllelse så jeg svarte umiddelbart et ja til å mønstre på. Det viste seg at Gunvor ikke kom til Europa før 1. mnd senere,så jeg fikk min tid hjemme og i tillegg med full hyre. Gunvor er absolutt den beste båt jeg har seilt på, der ble fokusert mye på idrett ombord og det ga resultater, Gunvor Brøvig ble nemlig i år 1967. kåret til handelsflåtens beste idrettsbåt med sine prestasjoner, dette var vi selvsagt veldig stolte over. Etter 6 måneder ombord fikk jeg fra Rederi og Kapteinen ombord det utrolige tilbud om å bli Stuert, dette tok nesten pusten fra meg, men dette var både så utrolig for meg og også skremmende, jeg med kun 7. årig folkeskole, og mine før omtalte karakterer, skulle være øverste sjef for bysse personal- messe personal-salong personal og vaskeripike, i tillegg alt ansvar for proviantering, regnskap og menyoppsetting, dette ble for meg som 18.åring for stor utfordring så jeg takket nei til dette. Vi fikk i New York ombord ny Stuert, men denne fikk sparken etter 2.måneder, jeg fikk igjen tilbudet om jobben og denne gang sa jeg ja til den men med stor usikkerhet. Utrolig nok mestret jeg også denne jobben, men jeg må innrømme at jeg fikk hjelp til å lære meg regnskap av telegrafisten,med stor iver og god undervisning klarte jeg også denne oppgaven. Ufattelig nok så hadde jeg nå nådd mitt høyeste mål til sjøs med rekordfart og uten noen skoler. Jeg må innrømme at der også kom bitterhet i meg til lærere som hadde forsømt meg og tankene kom mang en gang i meg og sa, NÅ SKULLE DERE SETT SPLINTEN-TATEREN og FANTEN, som dere avskrev dere og gjorde alt for at jeg ikke skulle kunne lykkes i livet. Men jeg la også dette bak meg, jeg hadde jo nådd til topps i min kariere, høyere kunne jeg ikke komme. Alt dette fordi noen mennesker så at jeg hadde evner til det og som stolte på meg. Jeg tenker mange ganger på disse menneskene den dag i dag, da fylles jeg med en stor takknemlighet til disse som lot meg få muligheten.

Jeg var ombord i Gunvor i 14. måneder,så sa min rastløse natur at jeg skulle mønstre av,og det gjorde jeg, reiste hjem og var hjemme ca 2.måneder, til jeg igjen fikk telefon fra Brøvig og reiste ut igjen på min tredje båt.

Min tredje båt.

Her har dere Gesina Brøvig 17000 tonns tankbåt bygget i 1959.

Så var det, ut igjen, jeg reiste til Rotterdam og gikk ombord i Gesina som Stuert. denne båten var mitt hjem i ca. 13. måneder jeg hadde en god tid ombord, nå følte jeg meg også mer sikker på meg selv, arbeidet jeg hadde påtatt meg utførte jeg etter attester å dømme meget tilfredstillende. Nå følte jeg meg som en fullbefaren sjømann. Dermed ble også jobben nå ren rutine for meg og min selvtillit var forvandlet på disse tre og et halvt år fra 0. til 100. % , så nå hadde jeg forlengst kvittet meg med kompleksene som jeg tidligere hadde båret på.

-----------------------------------------------

Der var så mye mer jeg kunne tatt med, ved å gått mer i detalj, men jeg synes personlig at jeg har åpnet meg mer enn nok om mitt liv fra sjøen, dette er litt uvanlig til å være meg, men jeg gjør det for å vise at det nytter å ikke gi opp i livet til tross for at jeg hadde alle odds mot meg. Kanskje det også kan hjelpe andre til å ikke gi opp.

-----------------------------------------------------

Jeg kan ta med dei øvrige båter jeg har seilt på, er jeg heldig, kan det jo være at noen jeg har seilt sammen med leser dette og da hadde jeg satt stor pris på om disse tok kontakt med mg.

Min neste båt het Lifjord, en 20 000. tonns tankbåt. Rederi Kornelius Olsen. Stavanger.

Etter å ha sett mesteparten av verden hadde jeg nå lyst til å se mer av Norskekysten. Derfor mønstret jeg på en kystbåt med navn Norfrakt, båten var fra Bodø, dette var noe nytt for meg vi seilte på Nordnorske kysten å det må jeg si, dette var en opplevelse.

Deretter gikk jeg ombord i en 15000 tonns bulkbåt ved navn Arabella, fra Stray i Kristiansand, mønstret på i Narvik, så bar det ut i verden igjen.

Neste båt var Høeg Trude, også en bulkbåt på 18000 tonn, Grundstads Rederi, Stavanger.

Da jeg var hjemme etter denne båten traff jeg hun som skulle bli min kone og hun ville helst at jeg skulle jobbe på land, og slik ble det, med unntak av to båter til, etter å ha jobbet i land ca 5. år.

Dette var to søsterskip Solhav og Solfjord, 600 tonns Nordsjøbåter, fra Rydningen Rederi, Bømlo. Og med dette var min tid på sjøen forbi.

Jeg "FANTEN" gikk i land for godt, flere utfordringer ventet meg også i ettertid. Dette kan dere lese om på andre sider som jeg har satt opp.

-----------------------------------------