Den internasjonale romstasjonen ISS

Den internasjonale romstasjonen blir den første i sitt slag som er for at mennesker skal leve og arbeide ute i versensrommet. Opptil sju astronauter skal bo der i måneder av gangen og for det meste drive forskning. Den internasjonale romstasjonen blir et enesten stort puslespill med 45 biter, som skal sendes opp en og en med amerikanske romferger og russiske raketter. Andre romstasjone blir nesten som lego-bygging i sammenligning.Romstasjonen blir sendt opp bit for bit fordi det er helt umulig å løfte noe så stort opp i verdensromme i en bit. Når romstasjonen blir ferdig i 2004 vil den ha blitt til noe som ser ut som på bildet nedenfor:

Den første modulen blir sendt opp i november 1999 fem måneder forsinket, og de andre vil følge i årene fremover mot 2004.Flere av modulene er labratorier spesialbyggd for visse typer forskning, modulene blir utstyrt med alt nødvendig utstyr på jorda før de blir sendt opp og koblet til romstasjonen, klar til bruk.

I romstasjonens boligmodul kommer astronautene til å tilbringe mesteparten av tiden, det er her de sover spiser og har pausene. Fordi romfarerne er vektløse kommer russernes erfaringer fra deres romstasjoner godt med. I russernes romstasjon Mir har astronauten tilbrakt over et år i verdensrommet. Derfor vet de mye om hvordan vektløshet over lange perioder og å leve så tett innpå andre påvirker mennesker.Det første mannskapet på tre personer, to ruusere og en amerikaner er nå i ferd med å gjennomgå et treningsopplegg for et opphold på fem måneder i verdensrommet.Amerikaneren Bill Sheperd vil bli den første kapteinen på stasjonen og sammen med russerne Jurij Gidsjenko og Sergej Krikalev blir han sendt opp med et russisk Sojuz-romskip senere i år.

Den internasjonale romstasjonen bærer sitt navn med rette. Selv om Russland og USA bidrar med mest og har de fleste astronautene er også Brasil, Canada, Japan og den europeiske romfartsorganisasjonen ESA med på prosjektet. Som medlem i ESA deltar også Norge i prosjektet. Det norske bidraget vil foreløpig være å utvikle forskningsinstrumenter. ESA skal også lage flere moduler og utvikle et romfartøy som skal frakte opp mat, drikke og andre nødvendigheter.

Å sette sammen 45 svære moduler til en romstasjone er ingen lett oppgave. Modulene er opptil 4 meter brede, 10 meter lange og 20 tonn tunge! Heldigvis har astronautene en 15 meter lang robotarm som kan hjelpe til å sette modulene på plass, men det blir ikke billig. Hele prosjektet kommer til å koste omtrent 60 milliarde amerikanske dollar, 20 milliarder dollar mer en beregnet. Men mange års erfaring viser at for hver krone man invisterer i romforsknig får man mange kroner igjen som oppfinnelser laget ved hjelp av forskningen.
Romstasjonen er dessuten bare en begynnelse. Hvis menneske for alvor skal begynne å utforske andre planeter i Solsystemet, trenger de en "base" i bane rundt Jorda. Her kan romfarere bo mens de gjør i stand romskip for lange ferder til f.eks. planeten Mars. 
Tidlig på 2000-tallet planlegger NASA å sende flere ubemannete romfartøyer til planeten Mars. Disse romfartøyene skal ta prøver av sand og stein på Mars, og deretter skal prøvene sendes tilbake til Jorda. Mange forskere mener at det er risikabelt å ta Mars-prøvene ned på Jorda. De mener det kan eksistere ukjente organismer på Mars, som kan komme til å bli farlige for mennesker. Derfor er planen å sende prøvene til ISS, og la forskerne der ta seg  av undersøkelsene. 

Romstasjonsprosjektet krever mange romferder. For eksempel skal 28 av romferge-ferdene frem til 2002 bare dreie seg om byggingen av romstasjonen. Russerne skal skyte opp 41 romfartøyer til romstasjonen i samme periode. Etter at stasjonen er ferdig, vil det bli nødvendig med jevnlige turer opp og ned. Det skal fraktes romfarere, mat, drikke, brennstoff til raketter og vitenskapelige instrumenter. Dette har russerne svært lang erfaring med. I årevis har romfartøyer av typen Sojus fraktet romfarere opp til de russiske romstasjonene, mens automatiske fartøyer som kalles Progress har mat, brennstoff o.l. Disse romfartøyene vil også bli brukt til å begynne med, da de er mye billigere å sende opp enn den amerikanske romfergen. Men etter hvert vil de bli erstattet av nye modeller. ESAs automatiske romskip er et av disse.

Fakta om romstasjonen:

Til Toppen.

Til Hovedside for Romfart