Hårreisende.

Så har det skjedd, det mange romanifolk, fryktet og er i mot. Romanifolkets Landsforening og Den Norske kirke er blitt meget gode kompiser, dem skriver sogar under på noe dem kaller samarbeidsavtale. Med en overivrig Leif B Larsen som foregangsmann, har denne foreningen skrevet under på en avtale, som kirken i hovedtrekk har utformet. For før denne avtalen forelå, hadde RFL. utarbeidet to utkast til avtale, disse kunne ikke kirken godta, fordi i første punkt på disse utkast, het det ( RFL.mener og står fast ved at den omstridte og uheldige Tekstformuleringen som kom helt på tampen på kirkemøtet i Bergen i november 1998.noe som både dere og vi ble meget skuffet over må taes opp på neste kirkemøte,vi forutsetter at kirkerådet tar dette opp på sine møter, slik at disse er en pådriver for at dette kommer på neste kirkemøtets dagsorden. Dette punkt er for oss tatere helt nødvendig å prøve å få omgjort, da dette for oss oppfattes som ansvarsfraskrivelse fra kirkens side) dette er ordrett gjengitt da det var jeg som fikk i oppgave av styret dengang å skrive den. Den kunne ikke kirken godta fordi dem mente at det var nytteløst å få denne saken opp på neste kirkemøte,eller mer riktig ikke hadde vilje nok til dette, tekstformuleringen det gjelder er, først den opprinnelige:" Vi, altså kirken bærer på en synd og en skam" Dette ble i siste time av kirkemøtet foreslått forandret av Biskop Ernst Baasland til å hete:" Vårt folk bærer på en synd og en skam"Dette fikk han et meget knapt flertall for,mao. skylden for alle overgrep kirken var delaktig i ble elegant skjøvet fra kirken og over på det Norske folk. Skal vi kalle dette en uforbeholden unskyldning fra kirken? Nei. Det samme mente Hr. Larsen dengang, vi var enige om at hvis vi godtok denne formuleringen da svek vi vårt folk. Altså ,nå som Hr. Larsen har gått med på å skrive denne avtalen har han etter sine egne ord sveket sitt folk, Det som også mange tatere reagerer på er, hadde Hr. Larsen i det hele tatt fullmakt til å undertegne noe som helst på vegne av et helt folk? Ikke er der via offentlige media sendt ut en høring om dette, slik at romanifolk kunne ytre sin mening i dette spørsmålet. Er RFL. og Hr. Larsen representativ til å avgjøre på egenhånd en så ømtålelig og viktig ting for en hel folkegruppe? svaret er, nei på ingen måte. Hvor stor oppslutning har RFL. blant romanifolket? det får vi faktisk svar på i det referatet fra siste årsmøte i sommer, der står det sitat: der ble utdelt 30. stemmesedler på årsmøtet ang. valg av nytt styre. Bare dette viser hvor absurd helheten i dette er og hvilken arrogant frihet Hr. Larsen her foretar seg, over hodene på det folket han påstår at han arbeider for. Jeg har fått opplyst fra sikre kilder som i dag sitter i RFLs. styre, at disse mente der burde komme klart frem på denne avtalen at RFL. bare kunne undertegne en slik på vegne av dem av RFLs. medlemmer som var enig i dette, og ikke på vegne av et helt folk. Men dette hadde Hr. Larsen hårdnakket motsatt seg. Har ikke Larsen da ignorert både sitt eget styre, og også et helt folk?mitt svar er at det har han i høyeste grad gjort. Larsen sier også at dette ikke er en forsoningsavtale og måtte ikke blandes sammen, dette er på ingen måte riktig, i etterkant av siste kirkemøte, heter det. Sitat: Dialogen skal videreføres, forsoningsprosessen fortsetter med det mål at den i sin tid skal munne ut i en samarbeidsavtale. sitat slutt. Med dette forsøker også Larsen å fraskrive seg sitt ansvar, da må jeg stille meg følgende spørsmål: Hvor mye skal romanifolk tåle av lureri og umyndigjørelse, tom. fra sine egne?.

Dem som har seiret i denne saken er ene og alene kirken, enda en gang har dem greid å få oss i sin hule hånd, men denne gang i samarbeid med en av våre egne, som har 30. stemmeberetigede personer fra siste årsmøte bak seg, og flere av de 30. personene er heller ikke enig i dette som nå er en realitet.

Jeg må få presisere at jeg ikke vil RFL.noe ondt, jeg har mange gode venner som er medlemmer. Det jeg, og mange med meg reagerer på er måten Hr. Larsen egenrådig kjører sitt spill i mange saker, også tidligere. Men med hans utspill nå føler jeg at jeg må ta bladet fra munnen og skrive sannheten.

Over hundre år med enorme lidelser for tusenvis av mennesker, blir altså nå ignorert og slettet med to navnetrekk, et av disse er fra en tater, det er for meg ufattelig at dette skjer og som så mange ganger før går det i favør av Den Norske kirke. Der er vel knapt en taterfamilie i Norge som ikke er blitt berørt av deres behandling av oss. Den dag i dag er der også mange som har åpne sår etter sin behandling fra kirkens delaktighet. Da kan jeg i farten ikke finne noe annet ord på dette som nå skjer, enn ordet. Hårreisende.

Jeg vil bare si til dem som måtte lese dette. Våkn opp og si deres mening om hva dere synes om dette.

Om noen vil si sin mening om dette, samme hvilket syn dem har på dette, så send meg en e mai. Om dere vil at deres meninger skal gjengis på min side skriver dere dette, jeg skal love at jeg skal få hvert eneste innlegg på siden enten det er ros eller ris.Vil du være anonym, så er dette en selvfølgelighet.

Med Vennlig Hilsen Alvin Eilertsen Viborg

Emne: Historisk samarbeidsavtale mellom Romanifolkets Landsforening og Den norske kirke undertegnet

PRESSEMELDING FRA KIRKENS INFORMASJONSTJENESTE
Historisk samarbeidsavtale mellom Romanifolkets
Landsforening og Den norske kirke undertegnet

Det ble karakterisert som en historisk begivenhet da det i Kirkens Hus i Oslo mandag ble undertegnet en samarbeidsavtale mellom Romanifolkets Landsforening (RLF) og Den norske kirke. Avtalen ble undertegnet av leder for RLF Leif Bodin Larsen og leder i Kirkerådet Gunvor Kongsvik. Samarbeidsavtalen handler om konkrete tiltak for å sikre oppreisning for taterne, og informasjonsspredning.
* Denne avtalen viser tydelig at Den norske kirke ønsker å bidra til å bygge opp verdighet og stolthet over egenart, der vi tidligere deltok i arbeidet for å ødelegge denne egenarten, sa Gunvor Kongsvik og påpekte at forholdet mellom taterne og Den norske kirke har vært og er fullt av sår og vonde følelser. Men hun mente det er et resultat av viljen til å finne løsninger fra begge parters side at det nå kan undertegnes en avtale om samarbeid.
* Samarbeidet som er i gang og som skal videreføres, viser at Den norske kirke ønsker å konkretisere Bibelens ord om likeverd og menneskeverd for alle mennesker, sa Kongsvik.
* En historisk begivenhet, sa Bodin Larsen og refererte til at det det har vært krefter som har vært mot at det skulle skrives under en slik avtale ut fra tanken at det dreide seg om en forsoningsavtale. Men samarbeidsavtalen har ikke noe med det å gjøre, sa Bodin Larsen. RLF ser avtalen som en tydeliggjøring av kirkens ansvar for å bidra til å rette opp for de skader som er skjedd.

Overgrep mot de reisende/taterne fikk spesiell oppmerksomhet da fjorårets Kirkemøte satte fokus på menneskerettigheter. En dialog var startet og Kirkemøtet ba om at dialogen måtte fortsette. Den er blitt videreført gjennom møtevirksomhet som har ledet fram til samarbeidsavtalen med Romanifolkets Landsforening.
De sentralkirkelige råd for Den norske kirke har foran menneskrettighetssøndagen 2. søndag i advent 5. desember sendt ut informasjonshefter om taterne og forslag til liturgiske ledd i gudstjenesten, til alle landets menighetsråd og sokneprester. Fra kirkelig hold er man spent på hva regjeringen vil foreslå av tiltak i sin handlingsplan for menneskerettigheter, som skal legges fram 10.desember. Som en oppfølging av avtalen blir det også arbeidet for en synliggjøring av den rike taterkulturen, blant annet på Den internasjonale kirkemusikkfestivalen i Kristiansand i mai neste år.(Kirkeinfo)
Samarbeidsavtalen som ble undertegnet 4. oktober mellom Romanifolkets Landsforening og Den norske kirke har følgende ordlyd:

Dette er den såkalte samarbeidsavtalen.

"Basert på en erkjennelse av at
? Den norske kirke er medskyldig i at taternes kultur har vært truet av utslettelse, gjennom overgrep som har krenket enkeltmenneskers verdighet.
? Romanifolkets Landsforening utfører et omfattende arbeid for individuell og kollektiv oppreisning for taterne, og Den norske kirke anerkjenner og aksepterer dette arbeidet;
? Den norske kirkes medlemmer har behov for mer kjennskap til taternes liv, og mulighet for å ta del i en prosess for å rette opp den uretten som er begått;
? Et samarbeid som gir konkrete resultateter knyttet til ydmyk erkjennelse, forsoning og respekt, er i tråd med vedtakene til de to organisasjonene;
? Vi kommer som likeverdige samarbeidspartnere og likeverdige mennesker i dette samarbeidet for å sikre et tillitsfullt og helhjertet samarbeid;
ønsker Romanifolkets Landsforening og De norske kirke å inngå en samarbeidsavtale for å arbeide med det følgende:
1) Informasjonsspredning og formidling av et mest mulig korrekt bilde av taternes kultur, liv og levned før og nå.
2) Individuell oppreisning gjennom enklere adgang til raske erstatningsordninger etter dokumenterte overgrep, uten at dette skal føre til nye sår.
3) Kollektiv oppreisning gjennom synliggjøring av taternes liv og kultur, gjennom ressurssentra viet tatere og deres kultur, gjort mulig gjennom offentlige tildelinger.
4) Helbredelse av plager som skyldes fortidige overgrep ved å bruke kompetent personell som bistår tatere som ber om dette, og sikre informasjon om dette tilbudet.
5) Bruk av kirkerommet og kirkens språk til å skape lokale forsoningsprosesser, gjennom tilrettelagt materiale delt ut til menighetene i kirken i håp om at flest mulig tatere er i stand til å tilgi kirken.
6) Minnesmerker for overgrep mot taterne på en måte som skaper verdighet for taterne og kunnskap og innlevelse hos befolkningen for øvrig, samt minnehøytidligheter med det samme formål.

I alt dette arbeidet er det viktig at det også tas hensyn til og skapes solidaritet med andre grupper både blant tatere og de som tilhører det norske storsamfunnet, slik at denne prosessen ikke skaper nye sår. Det er viktig at den gjensidige informasjonen er så god og åpen som mulig, og at viktige spørsmål legges fram for respektive styrer/råd for en vurdering. Videre er det viktig at det blir lagt til rette for at arbeidet får den nødvendige framdriften.
Samarbeidsavtalen kan sies opp av begge partene i samarbeidet med en rimelig frist, men ikke før det er gjort vesentlige framskritt i alle de seks nevnte punktene. Selv om Samarbeidsavtalen har opphørt å gjelde, kan det være naturlig å søke kontakt for gjennomføring av konkrete arrangementer og prosjekter. Partene erkjenner at tilgivelse og forsoning verken kan forventes eller forlanges, og vil ta lang tid."

Les mer.