FÔRSEMINAR, FÔRING AV HEST

ARRANGØR, NJÅRD FJORDHESTLAG, HAUGALANDET

FOREDRAGSHOLDER, 1. AMANUENSIS DAG AUSTBØ

VED NLH, HUSDYRFAG, ÅS

GJENNOMFØRT PÅ TORVASTAD UNGDOMSHUS

LØRDAG 26. SEPTEMBER 1998.

Av: Jostein Mikalsen

Energi
Protein
Høy og høykvalitet.
Surfôr til hest.
Total fôrrasjoner på forskjellige nivåer.
Mineraler
Optimering av totalrasjon.

Seminaret ble arrangert av Njård Fjordhestlag og gjennomført over en hel dag med 1. amanuensis Dag Austbø som foredragsholder. Dagen var delt opp i en teoretisk og praktisk del. I den praktiske delen ble deltagerne delt opp i grupper som disponerte datamaskin med program for optimering av total fôrrasjon.

Energi

Hesten må få tilført nok energi.

Energien bestemmer hesten ytelse ! !

Proteintilførselen til voksne dyr vil som regel alltid være tilstrekkelig.

Til vedlikeholdsfôring av en hest på 500 kg går det med 4FEh eller ca 0,8 FEh / 100 kg kroppsvekt.

Ponnier trenger noe mer og vi kan der bruke 1 FEh / 100 kg kroppsvekt.

Dersom hesten er i trening må energitilføslene økes etter følgende tabell:

Drektige hopper trenger ikke ekstra fôr før siste 3 måneder av drektighetsperioden.

Daglig fôrrasjonen økes da med ca 1 kg kraftfôr.

Laktasjonen krever dobbelt energi tilførsel i fôrrasjonen. For å produsere 4 liter melk må det tilføres 1 FEh.

Hoppa melker i den første måneden 3 - 3,5 kg melk / 100 kg kroppsvekt.

En hoppe på 500 kg vil da melke mellom 15 - 17 kg / dag. Dette vil si at hoppa trenger tilført 4 FEh / dag for å dekke energibehovet til melkeproduksjonen.

I godt beite får som regel hoppa nok mat, men må ha tilskudd av salt.

Det bør derfor være en regel at det blir lagt ut saltslikkestein i beitene.

En tommelfingerregel for å beregne en fôrrasjon er at det går ca 2 kg høy på 1 FEh og 1 kg kraftfôr er lik 1 FEh.

Vær obs på volumvekten på kraftfôr, 1 liter kraftfôr er lik ca 0,6 kg.

Protein

Som det ble nevnt i avsnittet om energi var det sjelden for lite proteintilførsel til voksne dyr, men protein er en viktig byggestein for dyr i vokst.

Proteinbehovet blir beregnet etter følgende tabell:

I tillegg til nødvendigheten av protein er viktig med riktig proteinkilde. Det er proteinkvaliteten som er med på regulere veksten. Vi trenger et protein som har riktig oppbygging og med mye Lysin.

Melk og fiskeprodukter er derfor gode proteinkilder, men vær obs på at fiskemel kan være allergifremkallende.

Lysin behovet blir beregnet etter følgende tabell:

Høy og høykvalitet.

Hesten er spesielt følsom overfor skjemt fôr. Vær spesielt oppmerksom på støv og mugg. Hesten har lang hals og kan derfor få problemer med støv. Du kan binde støvet med å fukte høyet, men bløtlegging for å tømme bort vannet er ingen løsning.

Når vi kjøper høy er vi som regel mest opptatt av kg prisen som vi skal betale.

Det er mange ting som påvirker høykvaliteten. Det kan f.eks. være botanisk sammensetning, slåttetidspunkt og innhøstingsforhold.

Vi må nok bli flinkere til å vurdere pris i forhold til kvalitet. Dersom vi ønsker å vit noe om høykvaliteten og selger ikke kan si noe om dette kan vi sende en representativ fôrprøve på 1/3 plastbærepose til Grovfôrsenteret-Hellerud, Pb 115, 2013 SKJETTEN.

En slik fôranalyse koster ca kr 300,-. Her får kjemisk vurdering av fôrkvaliteten med en kvalitetsdefinisjon etter betegnelsen H1, H2, H3, H4 og H5.

Vi kan da beregne verdien i kroner utfra kvaliteten etter følgende oppsett:

Surfôr til hest.

Det er ikke noen spesiell tradisjon for å fôre våre hester på surfôr, men årets spesielt dårlige tørkesommer for høy og kanskje mangel av dette i enkelte distrikter, kan tvinge oss til å prøve. Vi vet at grovfôrsituasjon med silo og rundballer er svært god.

Vi fikk derfor ta del i Dag Austbø sine erfaringer med dette.

Surfor gir generelt løsere mage og derfor bør dette ikke være sterkt gjødslet.

Skal vi tilvenne hesten til surfôr må dette gjøres gradvis. Det er også viktig å sjekke at vi gir samme mengde i tørrstoff i forhold til høy.

Vi har hørt påstander om at surfôr gir vommete hester. Etter omfattende forsøk er det ingen indikasjoner på dett. Det ble benyttet dagsrasjoner opptil 22 kg surfôr i forsøkene.

Væskemengden ved vanndrikking ble redusert med økende vanninnhold i surfôret. Total differanse i inntatt væskemengde mellom 6 kg høy og 22 kg surfôr var 3 - 4 liter vann dag.

Surfôrets lave pH er heller ikke negativt for hesten.

Skal vi gå til innkjøp av rundballer er fortørket surfôr å foretrekke på grunn av bedre smaklighet.

Dersom vi skal beregne mengde surfôr i forhold til høy kan det gjøres etter denne formelen:

Kg høy x Ts %

Kg surfôr = -----------------------

Ts % i surfôr

Total fôrrasjoner på forskjellige nivåer.

Daglige fôrmengder til voksne fjordhester.

Hingster trenger noe mer kraftfôr enn hopper og vallaker. Høykvaliteten og treningsintensitet varierer mye. Reguler derfor kraftfôrmengdene etter hestens hold.

Daglige fôrrasjoner til fjordhest hopper med føll.

Høykvaliteten varierer mye. Reguler derfor kraftfôrmrngdene etter hoppas hold. På gode beiter trenger hopper med føll ikke annet tilskudd enn saltstein. Når kvaliteten på beitene avtar utpå sommeren kan både hoppe og føll få litt tilskudd av kraftfôr. Bruk da en blanding som er laget for avlshopper og unghest. Hoppa kan få ca 1 kg/dag, føllet det halve.

Eksempel på fôrrasjoner til unge fjordhester ved ulik alder. Fôrmengdene er kg/dag.

De høyeste kraftfôrmengdene er for et mer intenst oppdrett, eller til unghester som er mye ute og mosjonerer, gjerne i flokk. Reguler kraftfôrmngdene etter holdet.

Mineraler

Kalsium er med på bygge skjelettet og må tilføres for å få normal muskelfunksjon.

Det er spesielt viktig at unghester i vekst og drektige hopper får dekket behovet på henholdsvis 45 og 55 gr Ca / dag.

Forsøk som er gjort med underdekning med Ca viser at fødselsvekt på føll kan bli redusert med inntil 10 kg.

Videre viser forsøkene at forsøksgruppa med underdekning av Ca ga økende problemer med halthet.

I forsøket måtte alle hestene som hadde fått for lite Ca kasseres som travhester, men gruppa som hadde fått dekket sitt behov klarte seg.

Natrium er også et viktig mineral. Hesten trenger 7,5 gr natrium / dag. Dette tilsvarer 25 - 30 gram salt på en Fjording i vinterhalvåret. I sommerhalvåret må saltrasjonen dobles. Det er derfor viktig at hester på beite alltid har tilgang på salt.

Natriummangel (saltmangel ) fører til nedsatt prestasjon !

Fosfor tilførselen er stort sett ikke noe problem til hest.

Optimering av totalrasjon.

Etter gjennomgang av teorien ble deltagerne delt opp i grupper som disponerte datamaskin. Her var det lagt inn optimaliseringsprogram for beregning av fôrrasjon til alle hester og aktiviteter.

Programmet er oppbygd slik at du kan legge inn vekt, type og aktivitet for hesten. Når du da i tillegg kjenner grovfôrkvalitet og tilleggsfôr kan du lett finne ut om du fôrer riktig.

Det var mange som fikk seg en aha opplevelse. Det er så altfor lett og ta det kraftfôret som du bruker til ku og sau og gi til hesten. Du kan da få en totalrasjon som passer på energi og protein, men som er langt fra fullverdig på mineraler og vitaminer.

En enkel fôrplan til voksen hest:

1 - 1,5 % av kroppsvekt høy med tillegg av 0,5 % av kroppsvekt kraftfôr.

En unghest trenger like mye fôr som en voksen hest av samme rase.

Konklusjonen etter gruppene hadde fått prøvd seg var enkel og grei.

Gå til kraftfôrleverandøren og kjøp spesialutviklet kraftfôr og bruk dette etter deres anbefalinger. Du er da sikker på at hesten får de næringsstoffene hesten trenger for å yte noe.

Lykke til med fôringen.