Eivind Aarsets første soloalbum - "Électronique Noire"

-Jeg synes denne tittelen forteller mye om musikken på denne plata. Den gir meg assosiasjoner til filmatisk musikk, mørke stemninger og et elektronisk lydbilde. Alt dette er begreper som sier noe om den generelle "viben" på plata. Jeg ser de forskjellige låtene som "rom" man kan gå inn i og utforske hvis man vil.

 

Av Bent Patey

 

 

Slik beskriver Eivind musikken på sin debutplate Électronique Noire. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at en slik plate får slepphendt behandling i "kulturavisen" Dagbladet, men det spilles heldigvis inn musikk som ikke har som hovedformål å være trofast mot en stilart. Eivind beskriver låtene som "rom" man kan gå inn i og utforske hvis man vil, og vi kan tilføye at man med fordel kan legge fra seg litt forutinntatthet på dørmatta, og ikke minst ta seg litt tid når man først er kommet inn.

-Det er mye musikk rundt omkring oss hele tiden. Jeg synes det er OK å intuitivt ta inn inntrykk og bruke forskjellige elementer uten å analysere hva som er "korrekt" i forhold til en stil eller sjanger. Derfor har jeg latt meg inspirere av nyere eksprimentell musikk som trip hop, ambient, drum´n bass, uten å lage kopier, men snarere bryte det mot mine egne røtter fra pop, rock og moderne jazz. Datamaskin har ved siden av gitaren vært mitt hovedinstrument på denne plata. Den vanligste arbeisprossesen på disse låtene er at jeg har improvisert masse musikk inn på computeren, deretter latt det "hvile" noen dager før jeg kommer tilbake og begynner å lytte utenifra, flytte rundt på elementer, klippe og kopiere, idet hele tatt ha en generell oppryddning.

-Mange musikere og komponister kvier seg for å involvere seg for mye i det tekniske, og mener det skjer noe når man går over i rollen som teknisk operatør, kanskje på bekostning av den kreative (kunstneriske) biten.

Har dette vært noen konflikt for deg, mens du har holdt på å jobbe med Électronique Noire?

-Nei, absolutt ikke, fordi det å pusle og lete frem alle lydene har vært en del av den kreative prosessen. Den tekniske delen representerer absolutt ikke noe stengsel i dette prosjektet. Tvert i mot vil jeg si at det har vært en slags oppdagelsesferd i en prosossert lydverden. Noen av låtene er faktisk blitt utviklet på basis av en eller annen spesiell lyd jeg har funnet.

-Når man sitter for seg selv i timevis, omgitt av en haug med blinkende effektmoduler og datamaskiner, er det selvfølgelig en potensiell fare for at man kjører seg fast likevel. Det at du har kunnet levere fra deg materialet til fri bearbeidelse hos gode støttespillere som Ulf Holand og Bernhard Løhr, har vel bidratt til at du har kunnet få den nødvendige distansen til materialet, og samtidig få presentert alternative løsninger?

-Ja, etter å ha vært helt egenrådig i lang tid, er det veldig OK å kunne slippe kontrollen og overlate den til andre frem mot sluttfasen.

-Jeg husker en gang vi hentet bikkja etter at den hadde vært på kennel, men det er en annen historie. Likevel, det er vel ikke alltid like gøy å få tilbake låtene etter at de andre har fått herje fritt med dem?

-For enkelte låters vedkommende, var det litt smertefullt med en gang. Hvis balansen var forskjøvet på noen elementer, kunne jeg bli ganske satt ut. Men i ettertid, når jeg har fått roet meg og sammenlignet de nye versjonene med de jeg opprinnelig hadde, er jeg ikke i tvil om at det som ble gjort, har løftet låtene.

-Hva var utgangspunktet for Électronique Noire?

-Arbeidet med platen startet i august 96, da jeg så og si samtidig fikk en forespørsel fra Bugge Wesseltoft om å lage en plate på hans selskap Jazzland, og fra Maijazz om å lage et bestillingsverk til Maijazz 97. Jeg brukte høsten og vinteren 96 til å lage musikk til Maijazz, og sommeren og høsten 97 til å spille inn og omarbeide musikken fra Maijazz-verket. Det er to ting som har vært sterkt utslagsgivende for preget på denne plata, det ene er at jeg har siden slutten av 80 tallet jobbet mer og mer med computer, og det andre er at jeg har vært så heldig at jeg har fått være en del av et miljø i Oslo hvor man har vært åpen for å krysse forskjellige sjangere. Det dreier seg da f.eks. om Bugge Wesseltofts "New Conception of Jazz" og Nils Petter Molvær´s "Khmer", såvel som forskjellige løst sammensatte jammer med DJ og live musikere.

-Du sier at datamaskinen har vært ditt hovedinstrument ved siden av gitaren på den nye plata. Hvordan vil du beskrive din rolle som gitarist i denne sammenhengen?

-Selv om jeg har dype røtter i rock, var det et poeng for meg å skrelle av mest mulig av "standard repertoiret" av rock´n roll fraser og stå igjen med det mest mulig personlige uttrykket. En konsekvens av det er at jeg til en viss grad beveger meg ut av den tradisjonelle gitarverden og inn i en sfære som vanligvis er dominert av keyboardister. Det gjør jeg bl.a. ved å operere med gitarer i forskjellige sjikt.Tydelige, tradisjonelle gitarlyder blir kontrastert mot forskjellige lag av klang og støyprosseserte gitarer.

Eivind Aarset beskriver arbeidsprosessen gjennom hver av de ni låtene på Électronique Noire.

Dark Moisture

Opprinnlig laget til bestillingsverket "7", den gangen med trompet og synth som melodiførende instrumenter, og med helt annen groove og bassfigur.

Jeg beholdt åpnings "jazzgitar" riffet fra demoen til Maijazz, men spilte inn alt annet på nytt. Melodien er spilt av fire slide gitarer, hvorav noen er pitchet ned. Alle ble kjørt gjennom det vanlige oppsettet mitt som består av en Custom audio preamp, Eventide harmonizer, Alesis Quadraverb,GCX MIDI controller, Ernie Ball volumepedal, Voodo vibe, Roland DD5, Colorsound wah wah, Mesa boogie sluttrinn, Marshall høyttaler, og opptak med Shure SM 57. Den litt "sløve" jazzgitar soloen og rytmegitar er spilt inn veldig lavt på en Bogner combo, og tatt opp med en Neumann.

Det er tre lag med ambient gitarer: én loopet feedback akkord kjørt gjennom én Voodo Vibe tremolo effekt som er i sync med låta, én lang syngende tone som blir pitchet opp og ned ved hjelp av en liten Roland DD 5 digital delay, og én stygg liten lyd på slutten, som er gitar kjørt gjennom et filter på Eventide H 3500 med full resonance.

Strykerne på trompetsoloen er syv gitarer som er kjørt gjennom volumpedal og Fuzzface, og hvor jeg har latt som jeg er fiolin, bratsj og cello mens jeg spilte.

Anders Engen og Ingebrikt Flaten kom til Studio1 med Truls Birkeland som tekniker, jammet med det jeg hadde programmert, og etterpå puttet jeg det inn i computeren, klippet, kopierte og flyttet rundt. Det som er igjen er en blanding av Anders sine live trommer og et loop. Ingebrikt´s bass er også en blanding av programmering og spill. I studioet til Bugge Wesseltoft improviserte Bugge et par tagninger på Rhodes, som jeg fikk lov til å klippe i etter personlig smak. Siste mann før mix var Nils Petter Molvær som kom inn, spilte rett igjennom på trompet, og den tagningen har jeg beholdt så og si hele veien. Trompetopptaket er gjort av Giert Clausen i Fersk Lyd studio. Stemningen jeg her ser for meg, er mørk, ensom, regntung og asfaltaktig. Ulf Holand mixet det hele i sitt studio som heter Lydlab.

Entrance/U - Bahn

Et live opptak fra Maijazz 97, gjort av NRK. Besetningen er: Jonny Sjo bass, Kim Ofstad trommer, Kjetil Bjerkestrand keyboard, Nils Petter Molvær roping gjennom forvrengt trompet, Vidar Johansen på bassklarinett og sopran sax ( lagt på i ettertid), og meg selv på gitar. Låta begynner med et ambient gitar støyteppe som er loopet på Lexicon jamman, så begynner Kjetil og jeg å improvisere, han på Waldorf synth, og jeg med E bow gitar kjørt gjennom en Eventide harmonizer. Kim setter igang looper med en liten Roland sampler på størrelse med en Walkman. Jonny spiller bass gjennom en Korg boks som lager den spesielle synthbass aktige lyden. Gitarsoloen er spilt med en Prescription Electronics fuzz og Colorsound Wah - Wah gjennom Eventide harmonizer. Mixen ble gjort av Ulf Holand i Lydlab, etterpå gikk jeg gjennom og editerte bort nesten halvparten av låta, før Bugge editerte outroen i sitt studio. Dette er nok antaglig iallfall tidvis platas mest brutale kutt, noe som også antagelig kommer fram i tittelen.

Lost and Found

Jeg håper denne låta er blant dem som fungerer som et slags hvilespor på plata, ikke fordi den er lett, men fordi den rett og slett kan være litt deilig, etter en relativt tung og litt aggressiv åpning. Det er en låt jeg laget mesteparten av for lenge siden, og som siden har gått gjennom mange forskjellige stadier. Den begynner med fire E bow gitarer, som glir over i Kjetil Bjerkestrands keyboard, et stryke sample og en loop som er hentet fra en DAT jeg hadde liggende. Loopen er klippet opp og pitchet om til det ugjenkjennelige. Bassen har jeg spilt selv, en gammel Høfner kopi. Melodien er spilt med en kombinasjon av akustisk tapning av min Jan Bråthen stratocaster, og den samme gitaren kjørt gjennom en Mutronics Mutator. Trommene som kommer inn er spilt av Kim Ofstad og hentet fra Ab und Zu låta "Down at the Disco".

Akkordskjemaet på soloen er sterkt inspirert av Bendik Hofseth, og spilt med E bow. Låta ble til slutt mixet av Bernhard Løhr i Benny Anderssons Mono Music Studio i Stockholm. Jeg har jobbet med Bernhard flere ganger før. Forrige gang var det med Lynni Treekrems siste plate, og det var veldig ålreit å involvere ham på mitt eget prosjekt. Ulf og Bernhard er folk som virkelig vet å ta vare på forskjellige elementer, og få de til å skinne.

Superstrings

Grunnidéen her er at låta skal være elegant og energisk, uten å være stressa. Det er vel en slags sakte drum´n´ bass låt med en liten ekstra dose jazz og ambient. Åpningslyden er halvdista gitar kjørt gjennom Roland space echo og Mutator. Trommene som kommer inn er spilt inn av Kim Ofstad i Studio 1, og senere sterkt manipulert og klippet av Bugge og meg selv. Nils Petter Molvær spiller trompet som er tatt opp i Fersk Lyd, Jonny Sjo spiller bass som ble tatt opp samtidig med trommene i Studio 1. Gitarsoloen ble spilt på Bogner forsterker med Roland space echo. Resten av lydene; flyteakkorder, støy og andre ting er spilt inn med gitar kjørt gjennom Roland space echo, Mutator, av og til wah wah og Roland DD5 og Bogner forsterker.

Dette var en låt som jeg ikke fikk til, og som gikk gjennom de forskjelligste og merklige faser. Blant annet er alle opptakene med musikere gjort i en helt annen verden enn der låta endte opp til slutt. Men den falt endelig på plass, da den ble mixet i Bugges room av Bugge Wesseltoft.

Électronique Noire

Jeg sitter ofte hjemme og improviserer mens jeg lar DAT-spilleren gå. Dette danner ofte grunnlaget for nye låter eller nye måter å spille på. Denne låta er rett og slett et improvisert strekk som jeg oppdaget på en gammel DAT jeg hadde liggende, og jeg likte stemningen i det såpass godt at jeg rett og slett brukte det i sin helhet uten å klippe eller gjøre noe som helst annet med det.

Gitaren her er kjørt gjennom Prescription Electronics Fuzz, Roland DD5, Eventide med et ekstremt flanger oppsett, og til slutt gjennom en Alesis Quadraverb med reverb og delay.

Wake up call

Poenget med denne låta var å lage noe som "gikk unna", var energisk, frenetisk og kanskje litt "over the top", som å gå rett ut av senga og opp i berg- og dalbane.

Den ble laget ut ifra et loop jeg plukket opp fra Kim Ofstads trommespill på Ab und Zu låta "Survival Song". Senere lagde jeg de forskjellige bassriffene, som blir spilt av et Farfisa sample, og de dissonante akkordene som senere ble spilt inn av Bugge på en Nordlead synth. Kim spilte senere trommer live på dette som jeg i sin tur klippet og plasserte rundt omkring.

Resten av lydene er alle spilt eller manipulert fram på gitar. Fuzzriffene er spilt gjennom distkanalen på preampen min. Jazzgitaren er spilt på Bogner amp med Voodo Vibe vibrato koblet til. Teknolydene er distgitar kjørt gjennom henholdsvis et Eventide stutter program, mutator og delay, senere klippet opp og plassert rundt omkring. "Agent" gitaren på slutten er en Jerry Jones Baryton kjørt gjennom Mutator satt opp med en ekstrem tremolo i sync med computeren. Den flytende melodilinjen er laget ved å pitche opp og ned med en Roland DD5. Resten av lydene er samplete gitarer.

Bugge kom med sterke og bra input på form og arrangement, og Bernhard Løhr mixet i Mono music studio.

Namib

Utgangspunktet til denne låta var tre forskjellige gitarimprovisasjoner som hadde individuell karakter, men samtidig en sammenheng som jeg likte. Jeg fikk imidlertid problemer, da jeg forsøkte å utvikle dem videre. Jeg overleverte derfor en harddisc til Kjetil Saunes med materialet på, og ba ham gjøre hva han ville med det. Jeg synes han gjorde en glimrende jobb. De forskjellige gitarene er et loop laget med Roland DD5, en E bow gitar tappet akustisk, en dista gitar spilt inn med Eventide stutter program.

Kjetil gjorde sine ting på Kurzweill K 2000, Mac, og Yamaha 02R. Jeg valgte Namib som tittel på låta, fordi den ga meg en følelse av et ørkenaktig landskap, uten at det egentlig er goldt.

Spooky Danish Waltz

Dette er en skummel låt med litt snikende galskap som har sines røtter både i Trip Hop land, og i Danmark.

Låta er utviklet fra to forskjellige gitarimprovisasjoner med flere års mellomrom.

Trommeloopen som går i første del av låta er hentet fra en hiphopaktig låt, men er klippet opp, prossesert og oversatt til en annen taktart, så jeg tror ikke noen kan kjenne igjen hvor det egentlig kommer fra.

Bjørn Kjellemyr kom inn og spilte kontrabass tatt opp i Fersk lyd, Anders Engen og Kim Ofstad kommer etterhvert inn på forskjellige trommer tatt opp i Studio 1. Kjetil Bjerkestrand gjorde både de orkestrale synthene i siste del og den "feedback" aktige lyden i første del av låta. Alt det han gjorde ble tatt opp i hans studio dr.Kill´s laboratorium.

Det er flere effektgitarer som tusler og går rundt omkring i kulissene, alle er kjørt igjennom Mutator. Melodigitarene er kjørt gjennom mitt vanlige rack med Fuzzface først. Støygitaren i outroen er gjort med mitt vanlige rack, men med Prescription electronics fuzz og Colorsound wah - wah. Låta ble til slutt mixet av Ulf Holand i Lydlab.

Porcupine Nightwalk

Den siste låta ble i hovedsak spilt inn på hyttetur sist sommer, og ideen var å prøve og få fram en atmosfære av skandinavisk sommernatt.

Melodigitaren er spilt inn med Bogner forsterker og Roland space Echo. Det er tre forskjellige ambient gitarer; én er uten beat som starter opp låta, det er et loop laget på Lexicon Jamman. de to andre er begge i sync og laget med det vanlige rack oppsettet mitt, men med Mutator i tilegg. Det er disse gitarene som utvikler seg og låter som synther etterhvert. Det er til og med en liten del av det som låter som syntetisk perc som jeg har klippet opp og bruker som nettopp det. Tilslutt kom Anders Engen og Ingebrikt Flaten inn og spilte henholdsvis trommer og kontrabass i Studio 1. Låta ble mixet av Bernhard Løhr i Mono music studio.

Hele platen ble mastret av Bernhard Løhr i Polar Studio i Stockholm. All musikken er spilt inn på en Mac Quadra 950 med Pro Tools og Sample Cell hardware, og Logic Audio og Sample Cell software.

 

 

Eivind Aarset - Gitarist - Oslo

Født: 23.03.61

 

Utdanning / yrkeserfaring

1977-1980 : Musikklinje Foss vdg. skole, Oslo

1983 : Musikk mellomfag UiO

1983 - : Profesjonell musiker

Diskografi (utdrag)

Bjørn Eidsvåg : Tatt av vinden, Til alle tider, Alt eg såg,

Allemansland, Landet lenger bak, På svai

Anne Grete Preus : Lav sol - høy himmel, Høsten kommer tidsnok,

Millimeter, Vrimmel

Bendik Hofseth : IX, Amuse yourself, Metamorfoser, Planets - rivers

and IKEA, Colours

Arild Andersen : Arv

Marilyn Mazur : Small labyrints, Desember dance

Nils-Petter Molvær : Khmer

Ab und Zu : Ab und Zu, Totally

Lasse Danielson : European voices

Bugge Wesseltoft : New conception of jazz

Morten Harket : Wild seed

Bel Canto : Magic box

Ray Charles : Strange love affair

Ole Edvard Antonsen : Tour de force, Read my lips

Øystein Sevåg : Link, Bridge

Turneer (utdrag)

1983 : Road

1987-1994 : Anne Grete Preus

1988-1998 : Bjørn Eidsvåg

1985- : Bendik Hofseth

1991-1996 : Arild Andersen

1992- : Marilyn Mazur

1995- : Nils-Petter Molvær

1987-1997 : Ab und Zu

1994 : Lasse Danielsons "European voices"

1996-1997 : Bugge Wesseltoft

1995-1996 : Morten Harket

Har jobbet i studio, og/eller opptrådt sammen med bl.a: Deedee Bridgewater, Nana Vasconselos, Mike Manieri, Tony Levin, Django Bates, Mikael Riessler, Talvin Singh, Abraham Laboriel, Jon Christensen, Ray Charles, Tata Vega, Cher og Ute Lemper.

Filmmusikk

Ti kniver i hjertet

Hotell Oslo

Bestillingsverk (utdrag):

Eget : "7" Maijazz 1997

Nils Petter Molvær : "Labyrinter" Vossajazz 96

Kirsten Bråten Berg : Telemarkfest. 97

Bendik Hofseth : "Metarmofoser" Rikskonsertene 94

Bendik Hofseth : "Q" Vossajazz 90

Marilyn Mazur : "Desember danse" 92 Danmark

Marilyn Mazur : "Fjellslottet" Vestfoldfestspillene 92

Rolf Wallin : Ultima 94

Arild Andersen : "Arv" Festspillene i Bergen 92