MUSIKKPRAKSIS 4/96
INTERVJU MED OLE HENRIK GIØRTZ OG EIVIND AARSET I AB & ZU
Av Bent Patey
I August kom Ab & Zu ut med sin andre CD. Bandet består av veletablerte musikere som tilsammen har tilbragt noe bortimot en menneskealder i diverse studioer. Ole Henrik Giørtz, som har skrevet det meste av bandets repertoar, har i likhet med de fleste som har vært i bransjen noen år, vært med på dramatiske forandringer når det gjelder innspillingsmetode, medium og teknologi. Han kan mimre over lange netter i Scanax studio tidlig på 70-tallet hvor hele bandet hadde 8 analoge spor å boltre seg på. Synth, sampling og harddisk var meningsløse ord i musikksammenheng, og forløperen til Lexicon var et par fjærer som smalt i monitorene når noen trampet for hardt i kontrollrommet.
For å illustrere hvordan en innspilling kan bli til ved bruk av dagens teknologiske hjelpemidler, har vi tatt for oss den nye CD'en "Totally". Singelen "Dark Glasses" er basert på et programmert forløp; bass-, tromme- og gitar-looper + en del akkorder som Eivind hadde med seg i studio på computer.
Eivind: Vi spilte "live" på loopen i studio, og laget en råmix på A-Dat med de viktigste elementene. Senere tok jeg mixen med hjem og la den inn på computer, en Mac Quadra 650 med Samplecell, Audio Media, Logic Audio og harddiskrecorder som også ble synkronisert med A-Dat maskinen. På den måten fikk jeg muligheten til å editere og prøve ut forskjellige arrangementsmessige ting som ville ha vært veldig tid- og ressurskrevende å gjøre i studio.
Ole: På loopen laget jeg refreng og stikk, og Jonny Sjo hadde en vers-melodi som passet. Etter at Eivind hadde editert og lagt på en del gitargreier, tok vi A-Dat maskinen i studio igjen og dumpet de nye tingene ned på 32-spors-maskinen, for så å legge på Hammond B3, flygel, akustisk gitar, osv., som måtte spilles inn i studio.
Bent: ....Og dette gikk helt prikkfritt i henhold til bruksanvisningen?
Eivind: Eh.... Det var litt kluss....
Ole: Asså, ideelt sett så kommer man tilbake til studio, dumper ting ned, også SMACK !!!..., så spiller alt som det skal.
Bent: Men sånn er det jo aldri....
Eivind: Det var mye som skjedde og det var en del ting vi lærte etterhvert. F. eks. hadde vi problemer med at synkkoden fra 32-sporsmaskinen i studio ikke ble lest skikkelig av computeren, og dermed blir det selvfølgelig umulig å få maskinene til å spille sammen. Noen maskiner er mer kompatible enn andre, og i dette tilfellet viste det seg at kombinasjonen ikke var gunstig. Vi måtte derfor spille inn ny synkkode. Det gjorde vi ved å overføre synkkoden fra computeren til spor 32 på maskinen i studio.
Ole: Det er jo ganske mye som skjer og mye som kan gå galt. Det er heller ikke så greit å vite hva som skyldes maskinfeil og hva som skyldes programmeringsfeil.
Eivind: Uansett handler det om å jobbe med disse tingene en stund...
Ole: Vi fikk det iallfall til etterhvert, slik at vi kunne ta med ting hjem og eksperimentere i fred og ro, uten at studioklokka går. Med harddiscrecorderen og A-Dat'en i synk, hadde vi ganske mange spor å leke oss på.
Bent: Ja, hvor mange spor hadde dere egentlig tilgjengelig?
Eivind: På Audio Media er det bare fire spor, men på Samplecell kan det gå ganske mange spor samtidig.
Bent: Pluss 8 spor på A-Dat'en.
Eivind: Ja, og i og med at trommer lå på multitracktape i studio, og senere også all sang, opptok ikke disse tingene noen av sporene.
Ole: Etter at vi i andre studiouke hadde lagt på Hammond B3, flygel, akustisk gitar, osv., tok vi ting hjem igjen og jobbet videre en stund før vi for tredje gang gikk i studio, nå for å begynne å jobbe med vokalen. I juni i fjor var vi mer eller mindre ferdige med dette, samt div. andre pålegg. Planen var å begynne å mixe etter sommerferien, men det skulle vise seg at vi ikke var halvveis i mål ennå. Det som var tidkrevende var å definere hvilken retning låtene skulle ta. Når man har jobbet med detaljer og tekniske ting over en lang periode, står man selvfølgelig i fare for å fokusere på underordnede faktorer på bekostning av helhetsinntrykket. Vi tok derfor 32-spors tapen inn i flere studioer, og lot forskjellige teknikere gjøre sine egne mixer. Resultatene ble vidt forskjellige, og utfordringen ble selvfølgelig å kunne skjære gjennom og ta en avgjørelse på hva vi ville ha frem.
Ulf Holand i Lyd Lab hadde ikke vært med på noen deler av innspillingsprosessen, og stilte i denne sammenheng med "ferske ører". Det interessante var hvordan han dro opp ting som vi egentlig hadde avskrevet på et tidlig stadium, men som i hans mix fungerte glimrende, samtidig som han kunne fjerne ting som vi hadde definert som essensielle.
Bent: Det er jo en velkjent parallell til filmbransjen når regissøren overlater filmrullene til kompetente folk ved klippebordet. I Norge har vi enkelte regisører som insisterer på å klippe filmene sine selv, og resultatet kjenner vi jo. De involverte musikerne og teknikere fra opptaksprosessen burde
kanskje holde litt lavere profil under mixen...(?)... Æh...når det gjelder produksjonen av "Totally", var det vel kanskje "Dark Glasses" som var den mest utfordrende og krevende låta å gjøre rent teknisk?
Eivind: Jeg var veldig bestemt på å få til akkurat den låta, og det var uten tvil den jeg brukte mest tid på. Med el-bass, gitar og trommer i loopen og pålegg av kontrabass og relativt svære gitar- og keyboardting, kunne det lett bli for massivt. I slike tilfeller er det veldig tilfredstillende å ha muligheter til å sitte hjemme å holde på med puslespillet på sine egne maskiner.