I dag får vi vårt pass påskrevet. Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! Vi får beskjed om å ikke dømme andre. Det høres både fint og litt kjedelig ut (finne bedre ord) ut. Kjedelig fordi det er så fristende og stas å dømme andre. Vi liker å snakke litt om andres feil. Det høres fint ut fordi ingen kan pirke borti mine feil hvis vi ikke skal dømme. Jeg kan gjøre som jeg vil - eller...?

Men det er ikke det Jesus mener. At ingenting er galt? Det skjønner vi jo. Det er ingen som mener det er rett å drepe andre eller å stjele, eller... ja, vi stopper der. Jesus sier ikke at vi ikke skal høre på andre når de pirker borti våre feil. Han sier at vi ikke skal dømme andre.

Vi blir advart mot det som på godt norsk kalles dømmesyke. Dømmesyke er ikke det at vi sier at noe er galt. I teksten vi leste, så har vår bror en flis i øyet som må fjernes. Dømmesyken er at en glemmer sine egne feil og blåse opp andres feil. Det er en synd som foregår i toppen når vi glemmer at vi selv er syndere og bare lengter etter å finne feil hos andre. Når vi er helt syyyke etter å dømme andre. Dømmesyke. Det er en sykdom som helst rammer dem som har et fint ytre, men som har noen skjulte feil som er litt ubehagelige. Da er det mer behagelig å se på andres feil, slik at en kan glemme sine egne. En blir syk etter å dømme andre - og vil helst dømme dem nord og ned.

Fordi en glemmer sine egne feil. For noen år siden var et norsk ungdomskor i Kamerun. De reiste rundt sammen med et kamerunesisk kor. En kveld hørte en av de norske ungdommene en kamerunesisk gutt som bad og priste Gud. Han lurte på hva han bad om og fikk til svar at gutten bad om at han måtte få ligge med ei bestemt jente. De norske skreik opp! Slikt går ikke an blant kristne! Det ble skikkelig rabalder.

Et halvt år/et år senere var koret fra Kamerun på turne i Norge sammen med noen fra det norske koret. Da var det kameruneserne som skreik opp. De så hvordan de norske ungdommene brukte pengene sine. Slikt går ikke an blant kristne! Så der fikk de den!

Poenget er ikke at han fra Kamerun ikke gjorde noe galt - jeg tror ærlig talt ikke Gud hopper i taket av glede over en slik bønn. Men det er ikke hans forhold til sex som er poenget.

Poenget er heller ikke om de norske ungdommene gjorde noe galt - det å bruke pengene uten å tenke er ansvarsløst og ...hm... ikke helt bra!

Poenget er at vi alle har våre favorittfeil som vi helst ikke vil gjøre noe med. Det er ubehagelig å innse at en ikke er perfekt. Og det er mye lettere å se at andre ikke er det.

Derfor trenger vi rettledning av andre. Det er ingen som er perfekte. Vi trenger at noen ber oss ta ut bjelken av vårt øye. Og andre trenger at vi forteller dem at de har en flis i sitt øye. Uten at vi blir opphengt i de andres feil. Det gjør vi ikke hvis vi har den rette holdninga til andre og til Gud. Da er en feil hos oss selv som en bjelke i vårt eget øye, mens samme feil hos en annen er som en flis i den andres øye.

Dømmesyke er ikke å fortelle andre at de har feil, men å være syk etter å dømme dem mens en glemmer sine egne feil. Vi forteller andre om deres feil fordi vi bryr oss. Dietrich Bonhoeffer, tysk prest som ble henrettet like før krigen sluttet, sa en gang: "Ingenting kan være mer grusomt enn den medfølelsen som lar en annen få bli i sin synd. Ingenting kan være mer barmhjertig enn den harde tilrettevisningen som kaller en bror bort fra synden."

Det å la andre fortsette med å synde er galt, og det å kose seg over at andre gjør feil er galt. Når vi gjør det skyver vi andre bort fra Gud. Vi behandler dem ikke slik vi skal. Det er galt! Det rette er å være ydmyke, slik at vi husker bønnen i Fader Vår:

Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.

Når vi ber denne bønnen minner vi Gud om at vi tilgir dem som gjør galt mot oss. At vi ikke dømmer andre. Og så ber vi Gud om at han må tilgi oss. Vi sier at vi har tillit til at Gud vil tilgi det gale vi gjør...og sier..og tenker - også når vi dømmer andre. På tegnspråk er tegnet for å tilgi XX - vi glemmer og sletter ut.

Noen ting er så grusomme at ingen kan kreve vår tilgivelse, men som regel er det en ting vi kan klare. I Fader Vår ber vi Gud om at han må tilgi oss det gale vi gjør. Og vi trenger den tilgivelsen. For Gud er den som til slutt skal dømme oss alle.

I sted leste vi fra romerbrevet: (vi leste det på nynorsk, så det gjør jeg også) "Lever vi, så lever vi for Herren, og døyr vi, så døyr vi for Herren. Anten vi då lever eller døyr, høyrer vi Herren til. Difor var det Kristus døydde og vart levande att: Han skulle vera herre både over levande og døde. Men du, kvifor dømer du bror din, eller kvifor ser du ned på bror din? Vi skal alle fram for Guds domstol, for det står skrive: Så visst som eg lever, seier Herren, for meg skal kvart kne bøya seg, og kvar tunge skal prisa Gud. Så skal då kvar og ein av oss gjera rekneskap for seg sjølv."_{Rom. 14:8-12}

Vi skal ikke dømme andre fordi Gud skal dømme oss selv. Nå kan det i teksten i dag, den som jeg leste - der Jesus sier "døm ikke!" - der kan det se ut som om Gud er veldig hard og bare ser på det vi gjør. Det ser ut til at Gud stiller mange krav som må oppfylles før vi kan komme til ham.

Det er rett at han bryr seg om hva vi gjør, men bergprekenen, som teksten mot dømmesyke er hentet fra, den begynner med saligprisningene._Matt.5:3-12 Den som er salig, er allerede kommet til Gud. Han/hun stoler på at Gud hører bønnen i Fadervår: "forlat oss vår skyld..." Jesus sier:

Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og
snakker ondt om dere på alle vis.
Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen.

Slik begynner bergprekenen. Litt senere sier Jesus til dem som spurte ham hvilke gjerninger en må gjøre for å kunne komme til Gud: Jesus svarte: "Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt."_Joh.6:29

Vi kan ikke komme til Gud med hvor fine og flotte vi er - da må vi heller satse på Jesus og det at han døde for oss. Vi begynner med tro. Så kan vi fortsette med å tenke over våre egne feil.

Når vi har gjort det, kan vi hjelpe andre til å leve rett uten å være syke etter å dømme dem. Slik at vi ser bjelken i vårt eget øye og fjerner den. Da kan vi si til andre: "La meg ta flisen ut av øyet ditt! Du burde gjøre det der litt annerledes." Eller hvordan det nå passer å si det.

Vi trenger alle at andre hjelper oss slik at vi lever et liv der vi tenker på oss selv, på dem vi treffer og på Gud. Og ikke dømmer andre, men bare dømmer våre egne feil. Slik at vi ser at vi ikke er feilfrie og skjønner at vi trenger andres hjelp til å leve rett. Og at vi trenger Jesus fordi han er den eneste som kan slette våre feiltrinn og synder helt ut. Slik at ingen kan finne dem. Og bjelken i øyet blir.... (tegn for borte)

La oss be:
Gud, du ser hvor lett vi dømmer andre. Vi ser ikke så lett våre egne feil. Hjelp oss til å bære over med andres feil og ikke være dømmesyke. Lær oss å forlate våre skyldnere og forlat oss vår skyld...