I dag skal vi snakke om hva vi gjør med dem som sårer oss. Hvordan behandler vi dem? Lar vi dem seile sin egen sjø, og konsentrerer oss om dem som er glad i oss og bryr seg om oss? Er det slik at det finnes mennesker som ikke er verdig vår omtanke, eller er ting helt annerledes?
I teksten jeg nettopp leste, gir Jesus noen eksempler på mennesker som det ikke er så veldig naturlig å si at en elsker. Han snakker om fiender våre og dem som forfølger oss. Vi skal elske dem - er det mulig?
De fleste av oss har vel heller få fiender - jeg har aldri blitt kastet i fengsel fordi jeg er en kristen. Jeg har alltid hatt problemer med å forstå Stefanus. Den første som ble drept fordi han var en kristen. Stefanus som ropte "Herre, tilregn dem ikke denne synd" mens steinene som drepte ham haglet mot ham. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det. Vi slipper forhåpentligvis å finne det ut.
Det hender likevel at jeg treffer mennesker som sårer meg eller som jeg rett og slett ikke liker trynet på. Det er noen som sier ting om min tro, som sårer meg. Jeg treffer av og til mennesker som sier ting om meg og det jeg gjør som gjør vondt langt inni her (hjertet). Det har kanskje du også opplevd, eller hva? Hvis det er en som slenger dritt om deg, så er det ikke så lett å forsvare ham dagen etter hvis han er offeret. Det er lett å tenke stille inni seg: "Det har han godt av! Nå får han som fortjent!" og la være å "nevne" for de andre at det der er faktisk ikke sant! At "det var dredent gjort." Det er veldig lett - jeg tar meg i det selv.
Men er det rett? Er det rett å bare forsvare dem som forsvarer oss? Er det rett å bare hjelpe dem som hjelper oss? Eller for å si det som Jesus: "Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for?" Er det noen som ikke er god mot sine venner? Er det noen her som er så dumme? Ikke det? Tenkte meg det!
Er det slik at kjærligheten ikke gjelder naboen som ikke vil fjerne de greinene på det treet som tar ettermiddagssola mi? Eller læreren som får meg til å føle meg liten. Innvandreren som har en annen tro enn meg - som mener at hennes religion er mye bedre enn min? Er kjærlighet noe vi skriver med blyant på papir slik at vi kan viske det ut? En følelse som er der når månen er der så romantisk på himmelen, men fordamper når sola står opp?
En kan lure noen ganger når en ser mennesker som går i veien for dem som skal hjelpe dem som er skadd - fordi de vil ha bedre utsikt! Mennesker som står med videokameraet og filmer andre som er i nød. For å selge det til TV!! Det er mulig det er penger å tjene, men kjærlighet er det ikke!
Kjærlighet er noe mer enn en følelse vi har til dem som tenker som oss og gjør som oss, og hjelper oss igjen. Til og med kjeltringene gjør vel det? Hva gjør vi når noen sårer oss? Jeg kan godt huske de to som jeg traff på Hamresanden da jeg gikk på ungdomsskolen. "Jøss, så stygg du er" sa de til meg. Fordi jeg har en brannskade som du ikke kan unngå å se når jeg går i badebukse. Jeg husker hvordan det føltes å bli tråkket på. Jeg husker hvor vondt det gjorde. (pause)
Hva gjør jeg da? Når jeg har dårlig selvfølelse fra før, og noen gjør sitt beste for å gni salt inn i såret? Hva gjør jeg da? (pause)
Hva gjør du? Jeg er sikker på at du har opplevd å bli såret - ting som ikke skulle vært sagt om deg! Da er det ikke lett å gjøre det som er rett. Men det er slik at om du bare elsker dem som elsker deg, så er det egentlig deg selv du elsker. Kjærlighet er ikke først og fremst en følelse. Kjærlighet er en holdning! Kjærlighet er at vi hjelper dem som trenger det. Når de trenger det. Uten at vi venter at de skal hjelpe oss igjen. Det er det som er kjærlighet. Det er slik vi burde oppføre oss.
Og hvorfor bør vi det, da? Fordi vi vil at Gud eller hvermann skal gi oss et klapp på skuldra og si "det var snill gutt, det!"? Fordi andre vil se opp til oss hvis vi er slik?
Nei, vi skal vise kjærlighet fordi Gud er glad i oss. Han er glad i dem som vi ikke er glad i. Han skapte oss. Han er så glad i oss at han var villig til å dø for å fortelle hvor glad han er i oss. For at vi skulle skjønne det og tro på ham.
Da vi ble døpt, så sa Gud at "Jeg vet at du ikke alltid vil gjøre som jeg vil. Men jeg er glad i deg likevel. Jeg har ikke lyst til at du skal leve borte fra meg. Det er hos meg du hører til. Du skal slippe å pynte på livet ditt før du kommer til meg. Jeg elsker deg! Det var derfor jeg ble født i en stall. Husk at jeg kan slette ut alle feilene dine hvis du lar meg få lov. Jeg har et stort viskelær. Bare spør meg om hjelp..."
Han vil gjerne vise oss at han er glad i oss. Slik som Jesus viste oss da han gikk rundt på jorda - han helbredet syke og var sammen med dem som alle avskydde. De spedalske som folk ikke ville tatt i med ildtang - Jesus viste at han var glad i dem.
Gud lar sola skinne på dem som er snille og han lar den skinne på dem som ikke er fult så snille. Regnet faller på åkeren til den som tror på Gud, og på åkeren til den som ikke tror på Gud - han gir oss sine gaver fordi han er glad i oss. Selv om vi ikke bryr oss om ham.
Det er derfor vi skal hjelpe den som trenger det - om det er bestevenn eller en vi ikke tåler trynet på. Fordi Gud er glad i dem. Fordi de er våre medmennesker og trenger vår hjelp.
Det gjør vondt å bli rakket ned på. Vi skal ikke glatte over ting som er vonde og late som ingenting - det fører noe godt med seg. Det som er vondt må fram i lyset. Noen ganger trenger vi at andre sier at de var råtne mot oss. Noen ganger trenger vi at de tar straffa de fortjener.
Men vi kan tenke over hvordan vi sier ting og hva vi sier om andre. Er det sant? Er det nødvendig å si det? Ville jeg sagt det hvis hun var her? Kjærlighet er ikke bare hva en lar være å gjøre - at en ikke sårer andre. Kjærlighet er handling. Det er å lære seg førstehjelp slik at en kan hjelpe til hvis en er førstemann som kommer til et sted der det har skjedd en trafikkulykke. Og om en ikke kan førstehjelp, så gjør en så godt en kan. Fordi det å ikke gjøre noe kan være det verste du kan gjøre.
Dere som er gift vet at dét ikke alltid er like lett vise kjærlighet. Det er ikke alltid lett å elske. Gud er glad i kona mi. Derfor skal jeg være snill med henne også de dagene det er vanskelig. Det er ikke alltid lett å vise familie og venner kjærlighet. Vi treffer mennesker på skole eller jobb som er slik at vi det er vanskelig å finne ord for hva vi føler for dem. Det kan være forbaska vanskelig å elske. Jeg husker godt en jeg gikk på skole sammen med en gang. Det var ingenting ved mannen som jeg likte. Jeg tror ikke han hadde blitt bestevennen min om vi hadde havnet på en øde øy sammen.
- "Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for?"
- "Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet?"
Jesus vet at det ikke er lett å vise uvennene sine kjærlighet. Det er derfor han sier at vi skal be for våre fiender. Fordi Gud kan forandre oss hvis vi vil. Selv om vi ikke skal bruke bønnen som en lettvint utvei, så kan Gud hjelpe oss til å forandre oss hvis vi ber ham om det. Det kan være flaut å innrømme at en ikke er perfekt, men det er i alle fall godt å vite at Gud ikke sladrer. Han ønsker bare å hjelpe oss til å elske hverandre slik som han elsker oss.
- "Be for dem som forfølger dere"
Jeg måtte be Gud om å forandre meg, slik at det ikke vrengte seg i meg hver gang jeg så han som jeg ikke tålte trynet på. Og det hjalp.
Det ville vært galt av meg å ikke prøve å elske han som kom i min vei. Jeg kan ikke garantere at jeg alltid klarer det, men jeg vil i alle fall prøve. Gud er villig til å se andre sider ved meg enn de sidene jeg helst vil holde for meg selv - fordi han er glad i meg. Hvordan er det med deg? Har du forstått hvor glad Gud er i deg? Har du fått med deg at han sier "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile." Han er så glad i deg at du kan komme med alt til ham - smått og stort. Du trenger ikke bruke store ord - han skjønner hva du mener!
Han sier ikke at hvis du ikke vil elske dem som ikke er dine venner, så..., men han blir glad hvis du gjør det. "Om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet?" Elsk! Elsk familien din, naboene dine og andre som kommer i din vei. Vis at du elsker dem som er vanskelige å elske. Hvis du synes det blir for vanskelig, så kan du spørre om hjelp. (peke opp) Elsk din neste som deg selv.