Ordene er harde å svelge - "Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket." Jesus forteller oss hvordan vi skal leve som troende - å føre et rettskaffent liv. Det er snakk om etterfølgelse i dag, premien er selveste himmelriket, men lista er lagt så høyt, så høyt. Må vår rettferdighet overgå fariseernes? De som regulerte livet fra morgen til kveld for å unngå å bryte budene. Nei, da må vi nok si med reklamen på TV2 der de sier at "det er jo ikke mulig det."

For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig._Mt.19:26 Det er heldigvis ikke slik fariseerne trodde - at en må være feilfri for å kunne komme til Gud. Likevel, det er lett å tro dét hvis en leser dagens tekst uten å sette den inn i sin sammenheng. Men hvis vi leser versene forut for disse harde ordene, ser vi at han sier "dere ER verdens lys..."_Mt.5:14 Han sier "dere ER verdens lys", han sier ikke "vær verdens lys" eller "bli verdens lys." Dere ER verdens lys.

Det er på denne bakgrunn vi må forstå Jesu ord. Det er ikke slik at vi må stille denne rettferdigheten på beina - den er en gave til oss fordi Guds rike - himmelens rike - allerede er her. Det er en rettferdighet som langt overgår fariseernes og de skriftlærdes rettferdighet. For den kommer ikke fra oss, men fra Gud. Derfor kan Paulus si "Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir, men den rettferdighet jeg får ved tro på Kristus, den som er fra Gud og bygger på tro."Fil 3:9 Guds rike kom til jorda sammen med Jesus - det sa han selv til dem som anklagde ham for å drive ut de onde åndene ved hjelp av Beelsebul._Mt.12:28 Rettferdigheten fra Gud. hører til dette Guds rike.

Gud renser hjertene ved troen. Foreløpig skjer dette bare i troa, men når Jesus kommer igjen skal hjertene bli helt renset. Allerede nå bør imidlertid troens frukter vise seg. Troens frukt viser seg når vi ikke søker ære blant mennesker, men søker nåde hos Gud. Troens frukt viser seg når vi har tillit til at Gud har omsorg for sine barn. Den viser seg også i vårt forhold til andre mennesker.

I teksten for i dag tar Jesus opp vårt forhold til andre mennesker - han avviser den tanken at alt er fint bare vi holder oss til lovens bokstav. Det er ikke nødvendigvis rett bare fordi det ikke er forbudt. "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv."_Mt.22:37-39 Kjærlighetsbudet - budet om å frykte og elske Gud slik at vi handler til vår nestes beste - blir viktig for våre handlinger. Jesus lærer oss at de ti bud ikke lar seg fange av juss - det at noe er lovlig er ikke det samme som at det er rett å gjøre det. Det blir ikke lenger så lett å si at en ikke har gjort noe galt - budene rekker lenger enn til bokstavene.

Dette gjelder også det 5. bud - et av de budene som det er lettest å si at en ikke har brutt - vi pleier jo ikke å drepe hverandre. Mener du du ikke har brutt budet om å ikke drepe fordi du aldri har tatt livet av noen, har du tolket budet for snevert. Det gjelder hele livet ditt, ikke bare handa di. Ingen kan stå i et forsonet forhold til Gud uten å søke forsoning med sin neste. Du kan ikke elske Gud og hate sin neste. "Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er det bud vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror" står det i 1.Joh.4^20ff. Er du en hykler som ber fine bønner, men ikke har gjort opp med din søster? Det doble kjærlighetsbud ber deg elske Gud, men også din neste. "Dersom du bærer fram et offer til alteret og der kommer til å tenke på at en annen har noe å anklage deg for, så la offergaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med ham. Kom så og bær fram ditt offer!" sa Jesus den gang hans disipler fortsatt bar frem ofre i tempelet. Ikke gi Gud din gave med den ene handa og din neste en ørefik med den andre handa - vi er Jesu disipler. Vi har tatt imot tilgivelse for våre synder. Vi ber "forlat oss vår skyld som vi forlater våre skyldnere." Da passer det ikke å være kranglevoren, det sømmer seg ikke å bære nag til andre. Vi kalles til oppgjør - til å bli forsont med dem vi ikke liker.

Mordet begynner med sinnet. Blir du sint og skulle ønske du kunne drept alle serbere når du hører om nedslaktinga i Bosnia, så husk at mange har blitt drept i Bosnia pga. harme som kanskje var berettiget. Drapet begynner med sinnet. Jesus ber oss besinne oss og ikke la sinnet, raseriet og hatet styre våre handlinger.

Besinnelse er ikke det samme som passivitet - besinnelse er det motsatte av å la hatet råde. Ting blir ikke bedre om du ønsker alle serbere - eller hvilken folkegruppe det nå måtte være - at du ønsker dem nord og ned. Vil du hjelpe Bosnia er det andre måter som er bedre enn å ønske det måtte gå til helvete med lederen for bosnias serbere. f.eks. ved å gi penger til humanitært arbeid. For som Luther sier i forklaringa til 5. bud: "Vi skal frykte og elske Gud, så vi vi ikke skader vår neste på hans legme eller gjør ham noe ondt, men hjelper ham når han er i nød."

Vi skal tenke på vår neste og forholdet til ham. Vi skal ikke bare la være å drepe vår neste direkte, nei, vi skal hindre alt som kan fremskynde vår nestes død eller føre til døden for ham. Det betyr også at det ikke er greit å utsette din neste for "luftforurensning" - han lever slett ikke lenger ved å puste inn din røyk. Det er ikke sunt for deg heller! Det er rett å slett ikke snillt å utsette dine medmennesker for den slags plager.

Bedre er det ikke å rakke ned på andre menneskers forhold til Gud. Sier du naboen er gudløs fordi du ikke liker det han sier eller gjør, så rammer Jesu ord deg. Du er ikke satt til å være dommer over din nabo - du får overlate til Gud å dømme på den siste dag om det holder eller ikke. Så får du heller prøve å vitne for ham hvis du er redd for at forholdet ikke er som det skulle være. Hold fred selv om han ikke måtte bli din bestevenn.

Ikke la sola gå ned over din vrede_Ef.4:26 Det er alt for mange vennskap og ekteskap som går i stykker fordi vi er for feige til å snakke sammen om problemene, skuffelsen og irritasjonen. Skal vi bevare det gode forholdet vi har til vår ektefelle eller venn, må vi våge å si at "det likte jeg ikke, for...." Eller "kan du tilgi meg at jeg..." (Pause)

"Dersom du bærer fram et offer til alteret og der kommer til å tenke på at en annen har noe å anklage deg for, så la offergaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med ham."

Jesus kaller oss til forlik. Forlik med naboen vi ikke kommer overens med, men også forlik med folk i menigheten som vi ikke klarer å snakke med. Ingen kan elske Gud og hate sin bror - det gjelder også den bror eller søster i menigheten som oppfører seg på en måte du eller jeg ikke liker. Hvis vi mener det er så galt, så er det vår oppgave som kristne å si fra at slik synes jeg ikke en kristen bør oppføre seg. Det er vår oppgave å hjelpe vår søster eller vår bror til å vende seg bort fra det onde og vende seg til det gode. Dette må selvsagt skje i kjærlighet og ikke "for å sette vedkommende på plass." Målet må være at din søster lever etter Guds vilje og at forhold ho' sitt til Gud ikke blir svekket fordi ho ikke lever som verdens lys.

Men siden Guds rike ikke har slått ut i full blomst, siden våre hjerter fortsatt bare er renset i troen, så må vi be om at hjertet vårt må bli fornyet, slik at vi lettere kan ta vare på vår neste. Den troa vi har bør gi seg utslag i et nytt forhold til våre medmennesker, hvor vi ikke er så opptatt av å baktale vår neste, men heller hjelper vår neste til å leve et rett liv. Vi trenger et nytt forhold til andre mennesker slik at vi dømmer dem mildt og ikke tar ting på verste måte. Vi må vokte oss for å bli hyklere som føler seg så fromme fordi vi ikke har drept noen, mens vi baktaler vår neste, er irritable og dømmer andre nord og ned.

Vi kan be om å få mer av Jesu sinnelag - be om at vår holdning ikke bare må være å kreve, men også å tjene. Som Kristi etterfølgere er det ikke meninga at vi skal bruke halvparten av tida til å krangle med hverandre og den andre halvparten av tida til å krangle med andre og rakke ned på deres forhold til Gud. Vi er verdens lys, vi ER verdens lys, så la oss leve i lyset.

Vi kan begynne med å spørre oss selv: Er det ett menneske jeg har frosset forholdet til, ett menneske jeg ikke har gjort nok for å reparere forholdet til.

Finnes det ett menneske jeg kunne blitt forsonet med hvis jeg våget å ta spranget, våget å ta opp det som blokkerer forholdet til min neste, som kunne vært bra eller i allefall bedre enn det er.

Hvis den andre ikke vil, ja da har jeg i alle fall forsøkt.
Gjør det! Ikke i morgen, gjør det i dag. Alt har sin tid det er en tid til å krige, men nå er det tida til å skape fred. La oss begynne vår fredsskapende gjerning med å be:

Herre, du tilgav også dem som korsfesta deg. Du venter det samme av meg. Jeg som kommer til ditt hus, må jeg vende om? Jeg som aldri har slått noen i hjel, må jeg gjøre bot for mine drepende ord og sleivete bemerkninger? Jeg arme synder har her handlet mot det femte bud. Jeg har blitt vred og har vist meg uvennlig mot min neste i ord og miner. Forlat meg denne synd og gi meg din nåde så jeg kan bedre meg og aldri gjøre det mer. Herre, vis meg ansiktet til dem jeg har såret, forsømt, støtt ut, hata, misbrukt, baktalt, fordømt eller forbanna. Vis meg så ditt ansikt i de'sitt ansikt. Forlat meg min skyld og hjelp meg til å forlate mine skyldnere.

Ære være Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd som var er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet.