Huh... hei, jeg heter Tobit. Jeg har opplevd noe rart. Har du hørt om Jesus? Han fra Nasaret, tømmermannens sønn. Jeg har vært og hørt på ham i tre dager nå. Han kan tale, Jesus, men jeg hadde ikke ventet at han skulle holde på i tre dager. Det er en merkelig mann. Han lærer med myndighet, ikke som de skriftlærde.Mark 1:22 De bare ramser opp hva andre har sagt tidligere. Det er ikke så mye å høre på. Men Jesus er slik at jeg bare må høre på det han sier. Han er en merkelig mann, hvem er han egentlig? Jeg vet at han er Josefs sønn, men det er noe mer ved ham. Han er liksom ikke bare sønn til en tømmermann. Han vil nå langt, der tror nå i alle fall jeg.
Nå skal dere høre hva som har skjedd. Og ikke si at jeg lyver, for det gjør jeg altså ikke. Jeg hadde hørt på ham i tre dager. Det var så interessant å høre på ham, så jeg klarte ikke helt å rive meg løs. Og så skjedde det - jeg oppdaget at jeg var gått tom for mat. Jeg hadde jo ikke tenkt å være der så lenge! Og så hadde jeg plutselig spist opp alt. Det var bare noen fiskebein igjen, og dem kunne jeg jo ikke spise!
Åh...jeg grudde meg for den lange veien hjem - stedet vi var er over en og en halv dagsmarsj fra hjemstedet mitt. Å du som jeg grudde meg til reisen hjem - jeg ville jo blitt helt utmattet hvis jeg skulle gå så langt uten å spise. Så jeg spurte noen andre om de hadde noe mat å selge, men det var ingen som hadde noe. Noen hadde til og med gått tom for mat dagen før, men de klarte ikke å rive seg løs! Det var langt til folk!
Jeg følte meg som fedrene våre den gangen de gikk i ørkenen da de ropte til Moses: "Å, om vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt omkring kjøttgrytene og spiste oss mette! Men nå har dere ført oss ut i ørkenen, for at hele denne folkemengden skal dø av sult."2 mos 16:3 Jeg hadde ikke lyst til å gå så langt uten mat. Og det var dem som hadde enda lenger vei enn meg.
Men Jesus skjønte hvordan det var fatt med oss. Han må ha skjønt at vi var sultne, for han så ut over flokken og ristet bedrøvet på hodet. Han tenkte på oss som vanlig. Da jeg så at han snakket sammen med disiplene sine, skjønte jeg at han ville prøve å skaffe oss mat.
Disiplene trakk på skuldrene. Hvordan skulle de skaffe mat til så mange - vi var vel en 4 000 sultne mager og det var langt ute i ødemarka. Nærmeste landsby var langt unna. Jeg hadde hørt rykter om at han tidligere hadde gitt fem brød og to fisker til 5 000 mann, men jeg er i alle fall ikke så småspist at jeg klarer meg med en liten munnfull. Disiplene klarte å skrape sammen sju brød og noen få småfisk. Jada, Jesus trodde det var nok med ett brød til 5-600 mennesker. Ja, jeg lo godt av ham der han stod.
Så fikk vi beskjed om å sette oss og gjøre oss klare til å spise sammen. Jesus er slik at du hører på ham når han sier sånt, men jeg skal love deg at jeg ikke var den eneste som satt og ristet på hodet (hahahaha...). Jesus tok brødene, bad takkebønnen, brøt dem og ba disiplene dele dem ut. Jeg vet at Jesus har sagt at han er brødet fram himmelen, det brødet som kommer ned fra Gud og gir livJoh 6:31ff men det var vel bare innbilning da jeg følte at det var noe spesielt da Jesus brøt brødet. Hvem er han mannen som trodde sju brød og noen småfisk var nok til så mange?
Jaja, sju brød er ikke så mye. Jeg satt langt unna Jesus, så jeg regnet ikke med at det ble noe mat til meg. Jeg begynte å gjøre meg klar til å begynne på den lange turen hjemover - jeg ville gå før de andre slik at jeg kanskje kunne få kjøpt litt mat. Det er lang vei hjem!
Da stod plutselig Taddeus der - en av de tolv. Han bare stod der rett foran meg og spurte om jeg hadde lyst på litt brød og fisk. Som om ingenting var skjedd. Jeg takket ja og begynte å spise. Det var ekte mat altså. "Hvorfor gav han det til meg og ikke til andresom sitter nærmere" tenkte jeg mens jeg satt og tygget.
Så fant jeg ut at jeg kanskje skulle dele med sidemannen, men da jeg snudde meg for å spørre om han hadde lyst på en matbit, så satt han der med tennene i en fisk. Jeg så meg rundt, og der satt folk og tygget. Det var en smatting uten sidestykke.
Jeg hadde sittet helt i min egen verden, og der satt folk og spiste mens de kikket på hverandre med øyne som lyste av glede. Men jeg kunne se på ansiktet deres at de var like forundret som meg. Mellom hver munnfull så folk bare rart på maten sin. Det var så mye mat. Vi spiste ikke som fugler - vi stappet i oss. Disiplene løpsom piska skinn for å gi folk mat. Det ble nok til litt niste også (peke på alteret).
Ja, ikke spør meg hvordan det skjedde. Jeg vet at det er Gud som gir oss det vi trenger for å leve Han gir "såkorn til den som skal så, og brød til å spise"2 Kor 9:10 Men dette var litt spesielt. Jeg har aldri opplevd maken. Hvem er han, mannen som fikk sju brød og litt fisk til å rekke til så mange?
Da jeg var ferdig med å spise, var jeg så mett at jeg ikke klarte å røre meg. Det hadde gjort vondt hvis jeg skulle ha spist mer. Men vi klarte ikke å spise opp alt. Disiplene sanket sammen det som var til overs - det var 7 kurver. Tipper disiplene må spise rester i morgen. Det er viktig å ikke la noe gå til spille. Vi skal ikke sløse med Guds gaver, vet du. Det finnes fortsatt fattige og sultne mennesker. Det hadde vært fint hvis Gud hadde gjort slik som dette oftere, men selv om han ikke gjør det, så ble i alle fall vi mette i dag. Så får vi heller dele det vi har med dem som ikke har.
Vi spiste oss mette og gode, ja. Da vi var ferdige sendte Jesus oss hjem. Vi hadde vel lært nok, mente han. Og han kunne jo ikke fortsette med slikt i all evighet. Ja, så var han litt hes etter å ha talt i tre dager, og det er jo ikke noe rart. Så nå er jeg på vei hjemover. Dere kan godt slå følge med meg hvis dere skal samme veien.
Men det var denne mannen da. Hvem er han egentlig, tømmermannen. Jesus, Josefs sønn? Han som kan gjøre slike ting. Det er noe ved ham. Noe jeg ikke klarer å sette fingeren på. Det er bare Gud som kan skape brød og fisk slik han gjorde. Men han kan vel ikke være.... Jeg klarer ikke å bli klok på ham. Det er en underlig skrue. Jeg ble mett og det ble en... tja 4 000 andre eller noe sånt også. Det er underlige tider vi lever i, det skal være sikkert. Jeg har lyst til å høre flere av talene hans en annen gang.
Dere får slå følge, da. Hvis dere vil. Jeg har tatt litt brød med fra mannen som kaller seg..... livets brød. Hvem han nå enn er. Han er noe mer enn en vanlig tømmermann, så mye er sikkert, men jeg blir ikke klok på ham.
Hvem er han egentlig, mannen som klarte å gjøre 4 000 mette på sju brød og noen få småfisk.