Han er oppstanden!

God påskedag! Fredagen var på samme tid lys og mørk. Den var mørk fordi det var dagen da Jesus døde. Den var lys fordi han døde for våre synder - fordi han tok på seg den skylda vi har overfor Gud, som vi ikke selv kunne betale.

Dagen i dag, påskedag, er bare lys. Det er en gledens dag. Han som var død lever!^Åp.1:18 Det er festens dag, sambarytmenes dag. Han stod opp igjen, men det som er viktigere enn at en død ble levende igjen: Da han stod opp, beseiret han våre fiender. De som ikke er av kjøtt og blod - ondskapens åndehær i himmelrommet.^Ef.6:12 Oppstandelsen markerer Guds seier over synden som holdt oss nede. Jesu oppstandelse peker fram mot de dødes oppstandelse - den som skal skje når han kommer igjen. Døden er ikke lenger menneskets siste fiende. Kom, bli med på festen. Gled deg! Han har stått opp!!!

Han har stått opp! Ja, det er sant, han har virkelig stått opp igjen! Det er det... åh, unnskyld! Jeg blir så ivrig at jeg helt glemmer meg bort. Jeg heter Johannes! Jeg har gått sammen med Jesus en stund nå. Det er vel stort! Hæ??? Han har stått opp! Nei, jeg mener ikke at han har stått opp av senga - han har stått opp fra de døde! Er ikke det mulig, sier du? Neivel, nå skal du høre hva som har skjedd:

Som du kanskje forstår, så var jeg nokså deprimert på fredag... Judas forrådte Jesus - Judas som var en av oss disipler solgte mesteren! De kom og tok Jesus. Etter mye om og men dømte de ham til døden, og korsfestet ham. Han var uskyldig!! Det var skikkelig nedtur. Vi som hadde vært så glade da han red inn i Jerusalem på eselet. Da folket hyllet ham som konge, viftet med palmegreiner og ropte "Hosianna! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn, han som er Israels konge!"^Joh.12:13 Så blir han drept... alt så så mørkt ut! Vi klaget til Gud, ropte i vår smerte: "Gud! hvordan kunne du la dette skje. Hvorfor går det den gudløse vel, mens din rettferdige slaktes ned. Hvordan kunne du la dem spikre Jesus til korset. Svar Gud!!" Påska var ingen fest, vi sørget da vi skulle ha feiret!

Men nå, ja nå ser det litt anderledes ut. Grytidlig i morges, mens det ennå var mørkt, så gikk det noen kvinner opp til Jesu grav. De skulle ha olje på ham og slikt som vi pleier å gjøre når vi begraver noen. Det rakk vi ikke på fredag, så derfor gikk de opp dit i morges.

Jeg hadde så vidt stått opp da Maria Magdalena kom løpende inn døra og ropte: "De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham." Hun var helt oppskjørtet. Tenk, noen hadde røvet liket hans... ingen gjør vel slikt! Vi lurte på om Maria bare fantaserte, så Peter og jeg gikk opp for å se etter. Etter en stund begynte vi å gå fortere. Ja, så gikk begynte vi å løpe. Vi kunne liksom ikke vente med å komme opp for å se. Så vi begynte å småløpe, og så gikk det fortere og fortere. Til slutt gikk det så fort at Peter ikke klarte å henge med. Han er kanskje lederen blant oss disipler, men løpe det kan han ikke....

Så kom jeg fram til grava, først. Det var som Maria hadde fortalt - steinen som var rullet foran åpningen var rullet bort - den var diger! Pilatus hadde satt sitt segl på den - hvem våget å bryte det??? Jeg gikk bort til grava, bøyde meg fram og kikket inn, klart jeg ble nysgjerrig! Det hadde vel du også blitt.Linklærne som de hadde svøpt liket i, lå der. Jeg skimtet dem der inne i mørket. Men jeg vegret meg for å gå inn - det var jo tross alt en grav!!!

Da kom Peter, han pustet tungt...og gikk inn i grava. Ja, det er vel typisk Peter?! Han bare buser rett inn uten å tenke på at det er en grav - han var så oppsatt på å finne ut av det Maria hadde fortalt. Peter ropte at jeg også måtte komme inn, og jeg kunne jo ikke være så mye dårligere, så jeg gikk inn.....i grava (fryse på ryggen). Det var mørkt der inne. Like mørkt som det ble på fredag da Jesus døde. Det var fortsatt mørkt der inne. Men da øynene ble vant med mørket, da!
(forundret) ja da så jeg det. På hylla der Jesus ble lagt. Linkledet lå der. Det så ut som om Jesus bare var blitt borte og linkledet falt sammen!? Kledet som han hadde hatt over hodet, ja for vi må jo dekke ansiktet til den døde. Dette kledet lå for seg selv.
Sammenrullet. Det var ingen som hadde stjålet liket, da hadde det vært rotete (og hvorfor ville de stjele liket og ta av linklærne først, nei, det er det ikke mening i.

Det var da jeg så dette det gikk opp for meg. Maria hadde sett rett - Jesu legeme var borte. Men hun trakk feil konklusjon: Det er ingen som har stjålet liket - han er oppstanden. Han har stått opp! Jaja, det var jo lett å misforstå - hun så jo ikke det som skjedde.

Da jeg så linklærne. Da jeg så kledet som hadde ligget over hodet hans - da trodde jeg det. Jesus hadde sagt til oss tidligere at han skulle lide og dø - og stå opp. Han sa det da han red inn i Jerusalem som kongen. Husker dere det? Da han red inn i byen på en eselfole. Han sa det da, men vi forstod det ikke. Han sa det igjen da vi feiret utgangen fra Egypt like før Judas reiste seg fra bordet (peke på alterringen) og gikk ut for å selge ham slik en selger en kamel. Vi trodde profetene vitnet om en stor konge som skulle komme og frigjøre oss fra romerne, men vi tok feil. Han skulle ikke være den slags konge! Det viste han ved å ri inn på en eselfole, det er jo ikke en krigerkonges ridedyr. Før vi feiret påske, satte han seg ned og vasket støvet av føttene våre - veiene er jo så støvete for tida. Men at han vasket våre føtter, nei det kunne vi ikke fatte. Vi forstod ikke det han sa, og vi forstod ikke det han gjorde - fordi vi misforstod det profetene fortalte oss. Det er som om det var et slør som hindret oss i å se!

Men nå ser jeg! Jeg vet at min gjenløser lever.^{Job 19:25} Han har stått opp. Halleluja! Fredagen som var så lang og mørk og tom - den er lys nå! Jeg forstod ikke hva som skjedde, men nå ser jeg at det som skjedde var Guds vilje. Slik som profeten skriver det "Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang."^Jes.53:10

Mørket er snudd til lys! Det vi trodde var et nederlag, var egentlig Jesu seier over våre fiender. Nei, jeg mener ikke romerne - det var ikke de fiendene Jesus kom for å beseire. (Vi trodde jo det en stund, men, men...)
Han seiret over Satan. Han seiret over sykdom og død. Synden som tynget oss, er beseiret. Dens lenker er brutt (tegn for frelse). Vi er fri!
Vi skal leve om vi enn dør!^Joh.11:25 Da Jesus stod opp, så beseiret han alt som bryter ned! Ondskapen kunne ikke binde ham. Han ofret seg selv for oss - for at vi skulle ha fred med Gud. "...han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.^Jes.53:5 Så ikke kom her og si at jeg ikke har grunn til å være glad.

Tenk at dette har skjedd i påsken som vi feire fordi Gud førte oss ut av Egypt - Gud førte Jesus ut av graven - ut av dødsriket. Det blir aldri det samme å feire påske igjen - jeg har gått sammen med ham som er det rette påskelam!^1.Kor.5:7 Men i dag er jeg ikke så opptatt av at påskelammet er slaktet en gang for alle - at offeret er båret fram én gang for alle. Nei, i dag er jeg mest opptatt av seieren. Han er stått opp! Døden kunne ikke binde ham.

Jeg visste at Jesaja^25:8 skrev "Han skal oppsluke døden for evig. Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt." Jeg så jo hva som skjedde med Lasarus, men jeg trodde ikke det skulle bli slik som dette. Jeg trodde egentlig at slikt ikke skulle skje før denne tidsalder tok slutt.
Men nå tror jeg, jeg tror at slik som Jesus stod opp fra de døde, slik skal de andre døde én dag stå opp. Det som har skjedd er som en forsmak på himmelen! Pris Gud!
I dag døde døden! Livet lever! Jesus lever - han er oppstanden!
Jeg trenger ikke lenger være redd for sykdom og død - Herren har beseiret dem! "Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?" ^1.Kor.15:55 Ja, tenk det, døden som var vår siste fiende er nå overvunnet!

Ja, i dag er er gledens dag. Jeg priser Gud for at han reiste Jesus opp fra de døde, jeg lovpriser ham for hans storverk." ¹⁶Herrens hånd reiser opp. Herrens høyre hånd gjør storverk. ¹⁷Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger."^Sal.118 Nei, han er sannelig ikke en Gud for de døde, men for de levende.^Luk.20:38

Jeg vil synge hans pris! Så la oss synge til hans ære, la oss gi ham ære som har seiret over døden. Han er Gud og ingen annen. Han er Herre over dødens makt. La oss reise oss og synge:

Deg være ære, 
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være 
Kristus underlagt.