Fem menn treffer Jesus. Det begynner en tid etter at Jesus er blitt døpt. Jesu fetter forteller to av sine disipler at denne mannen er Guds lam. De følger etter Jesus og blir de med ham hjem.
De to disiplene liker Jesu selskap så godt at de blir hos ham. Så forteller Andreas om dette til broren sin, som blir tredje disippel. Og slik fortsetter det. De slipper alt og følger Jesus.
Disse mennene viser oss hva det vil si å være Jesu disippel. I dag skal vi snakke om det å være Jesu disippel. Hva betyr det for oss i praksis at vi tror på Jesus? Det er snakk om disippelskap. Vi snakker om kall, et ord som mange dessverre tror bare gjelder prester og misjonærer og andre "profesjonelle kristne." Det er det altså ikke!
Kallet går i to retninger: Det går oppover og utover.
Det første kallet, er kallet til å bli en kristen. Dette er det viktigste kallet. Kallet oppover. Kallet til å tro på Jesus. For hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst.Rom.10:13 Hvis vi ikke følger dette kallet, blir kallet utover meningsløst. Det er lov å tvile, det er lov til å si at en tviler. Tvilen er en del av troa, men det som er viktigst for at en skal kunne si at en tror, er at en har tillit til at Gud vil hjelpe oss med å følge Jesus og tro på ham.
I teksten i dag ser hører vi slike bekjennelser av tro: "Vi har funnet Messias" sier Andreas. "Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn" sier Filip. Natanael som først sier: "Kan det komme noe godt fra Nasaret?", sier "Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge."
Når vi svarer "ja, jeg tror" på dette kallet, så er det naturlig at vi ønsker å leve et liv som er til Guds ære. Vi diskuterer ofte hva som er rett og galt eller klokt og uklokt å gjøre. Som Jesu disipler burde vi tenke på om det vi gjør er til Guds ære.
Og da er vi over på det kallet som går utover. I teksten om de første disiplene ser vi at det første de gjør når de har kommet til tro, er å bringe de gode nyhetene videre til familie og venner. Andreas forteller til broren sin, Peter. Filip forteller til kameraten sin, Natanael. Dette er så viktig at de må fortelle det til de andre. Og det sluttet ikke der!
Det er ikke slik at all misjon skulle slutte da apostlene døde, eller da ordet om KviteKrist kom til Norge. Guds kirke på jorda skal drive misjon helt til Jesus kommer for å dømme levende og døde. Kallet gjelder alle kristne. Det gjelder oss.
Du har fått kallet om å fortelle andre om mannen fra Nasaret og jeg har fått dette kallet. Hvis vi som kirke slutter å drive misjon, så glemmer vi hvorfor Jesus kom til jorda. "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."
Vi som tror husker det første kallet. Kallet til å tro. Men Gud elsker ikke bare oss som sitter og sliter benker i kirka. Gud elsker alle de menneskene han har skapt. Han ønsker ikke at noen av dem skal gå fortapt.
Så hvordan følger vi kallet til misjon? I teksten i dag ser vi hvordan Andreas og Filip forteller om Jesus til dem som står dem nærmest. Det er ikke alltid lett å snakke med våre kjære om Jesus. Vi er så redd for å fortelle dem at de vil gå fortapt hvis de ikke gjør helomvending. Det er vanskelig fordi vi helst ikke vil såre dem. Men det er slik at de fleste som blir kristne blir det gjennom venner. Venner som våger å åpne munnen og fortelle om det de bygger livet sitt på.
Venner som er så glade i dem at de fortelle hvilken vei de går på uten at pekefingeren er 2 mm fra nesa - for vi kan si ting på gal måte. Vi kan vise våre kolleger på jobben at troa betyr noe for oss. At vi tar den alvorlig. Når det vi gjør skjer til Guds ære. Og til beste for alle.
Vi kan lese i Bibelen for barna våre. Og fortelle dem at Gud som skapte dem er så glad i dem at Jesus døde for at de skulle få bli venner med Gud. Slik at de blir værende hos Kristus når de vokser opp. Likesom de ved dåpen blir forent med ham.
Misjon... det er også når Jehovas vitner ringer på døra vår. Da er det viktig å vise dem kjærlighet. Du viser ikke Jehovas vitner at Gud elsker dem ved å skjelle dem ut fordi de fører folk bort fra Gud og avslutte med å slenge døra i trynet på dem. Hvis du ønsker at disse to stakkarene skal bli Jesu venner, de som tror de har funnet Gud, men ikke har skjønt at alt er gjort ferdig av Jesus - da kan du si at Gud er glad i dem.
Du kan spørre dem om de tror at de må gå på dørene eller la være å røyke for å få et evig liv (ikke si komme til himmelen, for det tror de fleste JVer ikke at de vil. Sier du det slik, så sporer samtalen av). Så fortsetter du med å be dem lese Joh. 3:16. Du spør dem hva verset sier og passer på at svaret er at:
1) Gud elsker verden, 2) Jesus døde for at alle som tror på ham skal få evig liv.
Uten å måtte gjøre masse ting. Hvis de viser til en oversettelse som sier "for at enhver som viser tro...", så ber du dem lese Ef. 2:8-9 "For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg." og spør hvor det står her at en må gjøre noen gjerninger for å bli frelst. Hvis det er mange nok som gjør dette, så er det håp for JVer også.
Det kommer mennesker med en annen religion til landet vårt. Muslimer, buddhister og andre. Mange er så redde for muslimene at de tror de kan bekjempe islam ved å ikke la muslimer bygge moske der de er mange nok til å gjøre det. Islam er mye forskjellig, slik kristendommen er det, men det er bare én måte å bekjempe islam på: ved at vi kristne lever et liv til Guds ære og våger å snakke om vår egen tro.
La oss ta godt imot innvandrerne som kommer til landet vårt. De som ikke er kristne kan få høre om Jesus gjennom oss. Ikke det at vi skal bli venner med dem for at de skal bli kristne, men vi har noe godt å gi dem. Noen av dem kan kanskje bringe med seg evangeliet til landet sitt der kristen misjon er forbudt. Hvis du og andre kristne gjør dette, så kanskje de en dag ser lyset.
Guds kirke skal også drive misjon ute blant alle de folkene som aldri har hørt. Det betyr at noen må bryte opp og forlate landet sitt. Det er viktig å være åpen for at kanskje nettopp jeg skal reise ut. Kanskje Gud ønsker at jeg skal reise til et annet land for å vitne om at jeg har møtt han som er Guds sønn. Ei kirke som ikke driver misjon ligger på sottesenga. Den vil sykne hen og til slutt dø.
I Norge har vi fått mange positive impulser fra kirkeliv i sør gjennom misjonærer som vender hjem og gjennom innvandrere som legger vekt på ting i Bibelen som vi overser her. Spørsmålet er: Hvor vil Gud ha meg? Hvor vil han ha deg?
Han trenger mennesker i alle aldre som reiser ut. Det er ikke bare de under 35 som får kallet til å reise. Jeg kjenner flere som har reist ut for første gang etter at barna ble voksne. Gud kalte dem på ulik måte - noen av dem hadde rette og slett bare lyst. Ingen brennende tornebusk.
Det er viktig å tenke gjennom sin plass i Guds plan. Hvor vil Gud at du skal gjøre jobben med å bringe evangeliet til alle mennesker? Ikke si at du ikke kan - Gud kunne bruke Moses selv om han måtte gi ham Aron til å tale for seg. Ja, Moses sa "Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener; jeg har vanskelig for å tale og uttrykke meg."2.Mos.4:10 Gud kan bruke alle. Spørsmålet er hvor har han tenkt å bruke oss.
Han vil ha noen til prester, kateketer, diakoner, organister, misjonærer og andre "profesjonelle kristne" stillinger - men han vil også ha folk med alle mulige andre yrker. Der de er. Jesus trenger kristne lærere, rørleggere og snekkere som vitner om ham på jobben med livet sitt, men også med ordene sine. Jesus trenger også noen som sier seg villig til å forlate sin far og sin mor for å dra til et annet land. Hvis ingen melder seg, vil færre høre om mannen på korset.
Han trenger at noen sender ut - at noen ber for de utsendte. Bønn hjemme er til styrke for dem ute. Uten bønnen stopper misjonen. Så koster det penger å sende ut... Noen må gi sine penger for at andre skal høre om Jesus. Det er en skam at misjonsorganisasjonene sliter økonomisk og har måttet kutte ned mens Ola og Kari kirkegjenger aldri har hatt så mye penger mellom hendene. Vi prioriterer galt.
Paulus sier:
"Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre dersom ingen forkynner? Og hvordan kan noen forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap!"Rom.10:13-15
Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om.... Det er mennesker som går fortapt i dag fordi vi er egoistiske og ofte tenker mer på hvordan vi skal bruke mammon for å kose oss mest mulig og ikke tenker like mye på dem som sitter under fikentrær som Natanael, eller andre trær uten at noen kommer fordi det ikke er nok penger til å sende dem. Mennesker dør uten å ha møtt Jesus fordi vi prioriterer pengene våre galt.
Jeg føler meg truffet. Jeg må innrømme det. Jeg bruker pengene mine galt. Men det er ingen unnskyldning for andre. Som rike, kristne nordmenn har vi et ansvar for å tenke gjennom hvordan vi tømmer lommebøkene våre.
Tenk om vi kunne hatt Andreas og Filip som forbilder. De som ikke kunne vente med å fortelle sine venner og sin familie. Ikke la oss være som fiskerne som satt og snakket om all fisken som svømte ute i sjøen mens ingen av dem gadd å dra ut for å prøve å fange den.
Rop det ut med hjertets jubel. Fortell andre om ham som er veien, sannheten og livet. Fortell om ham som hadde talt alle beinene i kroppen vår før vi ble født. Andre er avhengige av at vi får fart på apostlenes hester og bringer evangeliet til dem som ikke tror. Om de er familie, venner, uvenner, ukjente eller fremmede i andre land. Ved å leve et liv til Guds ære. Ved å bruke munnen vår. Ved å bruke hendene våre i bønn og ved å bruke lommebøkene våre.
Vi har møtt han som en dag skal dømme levende og døde. Kom, la oss hjelpe så mange som mulig til å kunne se på Jesu gjenkomst med glede fordi den vil bety evig liv hos Gud.
La oss be:
Gud, takk for at du elsket verden slik at du gav oss din sønn.
Jesus, takk for at vi har hørt om deg.
Vi ber for dem som ikke har hørt - driv ut arbeidere så de får høre.
Lær oss å høre hvor du vil at vi skal være.
Og hjelp oss å leve et liv som er deg til ære.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet.