"Det er de kristne som har skylda! Det er de som har sagt at vi kan bruke naturen som vi vil! Hadde ikke kirka forkynt dette, ville miljøet vært spart for mye forurensning! Vi må forstå at vi er avhengige av naturen, vi må skjønne at alt henger sammen, at alt egentlig er ett, at natur og mennesker bare er på forskjellige utviklingsnivåer!"
Slik lyder anklagen fra mange nyreligiøse. Kirka har en stor del av ansvaret for at miljøet blir ødelagt. Den industrielle revolusjon kom fra det kristne vesten, se hva den har ødelagt! Anklagen er hard, men det verste er at de har litt rett! Vi har ikke vært flinke nok. I skapelsesberetningen kan vi lese hvordan Gud satte oss til å være forvaltere - vi har vært dårlige forvaltere. Kirka må ta sin del av skylda; vi har vært for opptatt av mennesket og dets frelse, og glemt at Gud ikke bare skapte mennesket - han skapte naturen også.
I dag skal vi snakke om hva skapelsesberetningen kan lære oss om Gud, om hans skaperverk og hvilke følger Guds forhold til sitt skaperverk bør få for vårt forhold til verden rundt oss. "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden." På den tida da tida begynte å gå, skapte Gud alt vi kjenner, alt vi ta og føle på, se og høre. Det var Gud som skapte det. "Han talte, og det skjedde, han bød, og det stod der."Sal.33:9 Gud skapte, han formet alt som er til av det som er til, og det er ikke så reint lite.
Skaperen, har kontrollen - Gud hvilte den 7. dag, men han hviler ikke ennå. Vårherre har lagt ned ordninger i skaperverket, slik at det ikke skal gå til grunne. Han vil at jorda skal være et trygt sted å bo. Han er ikke uordens Gud. Derfor er naturen ordnet slik at vi kan observere det vi kaller naturlovene. Det er Gud som står bak dem. Vi kan bare observere de lovmessigheter Gud har lagt ned i sitt skaperverk. Gud kan bruke disse eller gå på tvers av dem om det passer ham. Han er ikke bundet av dem. Det kan vi se når Gud gjør under - noen ganger bruker Gud naturkreftene, andre ganger taler han og det skjer. Da Israel skulle gå gjennom Sivsjøen sendte Gud en østavind som blåste vekk vannet - han brukte naturkreftene. Slik gjorde han det ikke alltid: Da disiplene var redde for at båten skulle havne på bunnen av Genesaretsjøen, truet Jesus vinden og den løyet. Et ord var nok. Gud kan bruke naturkreftene eller la være å bruke dem - det er han som er skaperverkets Herre.
Denne skaperverkets Herre er anderledes enn det han har skapt. Gud som skapte tid og rom, han er ikke bundet av tid og rom. Det er ikke mulig å rote seg vekk så Gud ikke klarer å finne en, for Gud er allestedsnærværende. Gud er overalt. Gud er ikke kjøtt og blod som er bundet av tid og rom. Vi kan aldri rote oss så langt fra den Gud som elsker oss at han ikke kan finne oss og trøste oss. Vi kan bare vende ham ryggen.
Det finnes ikke ett menneske som er uten kontakt med Gud. Gud viser seg i sitt skaperverk. Alle som ser stjernene på himmelen, som føler sanda mellom tærne, som kjenner vinden blåse gjennom håret kan se at det må være en som har skapt dette. Ingen kan unnskylde seg med at de ikke visste at Gud finnes - han har åpenbart seg i sitt skaperverk. Alle kan se at Gud finnes, selv om det i seg selv ikke gir frelse. Så har da også alle folk gjennom historien søkt etter Gud.
Gud har skapt, Gud har kontrollen og Gud viser seg i sitt skaperverk. Det er noe av det vi kan lære av skapelsesberetninga. Men vi kan lære mer. Vi kan lære noe om skaperverket.For selv om Gud viser seg i naturen, så er ikke Gud naturen. Gud er større enn sitt verk slik pottemakeren er større enn sin potte. Naturen er ikke guddommelig. Alt er ikke ett slik de nyreligiøse sier. Mennesket står over dyrene. Gud skapte verden, men er ikke en del av den. Det er Gud som er skaperverkets herre. Det er Gud som gir oss liv, ikke stjernene. Det var det de trodde i Babylon - at stjernene styrte livet. De trodde stjernene var guder som styrte våre liv.
Skapelsesberetninga svarer "Gud sa: "Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år. De skal skinne på hvelvingen og lyse ut over jorden." Og det ble slik. Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene. Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse ut over jorden, til å råde om dagen og natten og til å skille lyset fra mørket." Gud satte stjernene der, det var Gud som bestemte over stjernene - det var ikke de som bestemte over våre liv. Babylonernes astrologi bygde på feil grunnlag. Naturen er ikke guddommelig sånn som noen later til å tro. Det er avgudsdyrkelse når vi gir den kjærlighet som Gud skulle ha til ting i vårt liv. Vi dyrker det skapte i stedet for skaperen.
Men det betyr ikke at skaperverket er noe negativt. Det har vi lenge sagt indirekte. Slike tanker kommer ikke fra Bibelen, men fra gresk filosofi. Det er ikke rett. Det er forskjell på mennesket og resten av skaperverket. Mennesket var prikken over i-en. Da Gud skapte planter og dyr, så han at det var godt. Da han skapte mennesket, så var det overmåte godt. Hele skaperverket var godt. Vi må ikke nedvurdere det materielle - det er Gud som har skapt det. 5 ganger står det i skapelsesberetninga "Og Gud så at det var godt." Skaperverket var slik Gud ville ha det!
At det senere har blitt rammet av at mennesket vendte Gud ryggen, se det er noe annet. Det Gud har skapt har verdi ikke bare i den grad vi kan utnytte det økonomisk. Hvis vi bare ser på hva det er som tjener oss mennesker, så fratar vi naturen en verdi den har fått fra Skaperen.
"Vet du åffer vi har skau?" spurte dattera mi sin bestemor tidligere i sommer. "Nei." "For atte vi skal se på den." JA, skauen har verdi også på den måten at vi kan se på den, at vi kan gå tur i den, at dyr kan leve av den og også på den måten at vi kan treffe Gud når vi går i hans frie natur. Den har verdi fordi den er skapt av Gud.
Her har vi som er aktive i kirka kanskje noe aring; lære av folkereligiøsiteten. De som ikke går i kirka, men tror på Skaperen. Vi som setter oss inn i en kirke når fuglene synger til Guds ære. Vi har ikke vært flinke nok til aring; se Gud i naturen. Vi kan lære noe av fiskeren i Nord-Norge som sendte en takk til "han der opp" når han kom hjem etter en hard tur på havet, vi kan lære noe av byboeren som ikke går i kirka, men som søker Vårherre i nordmarkas katedral. Som opplever Guds nærhet i skauen eller på en holme - en nærhet som han kan føle på kroppen når han sitter med te'an i tanga. Guds nærhet som nesa kan lukte.
Hva kan vi lære? Vi kan lære aring; søke etter Gud i hans frie natur, aring; se Gud Fader i hans skaperverk, og ikke bare se Jesus på korset. Jesu død for oss er viktig - uten den kunne vi ikke ha kommet til Gud, men korset er ikke den eneste gaven Gud har gitt oss. Den første gaven finner vi i skapelsesberetninga: "I begynnelsen skapte Gud...."
Hadde ikke Gud skapt, hadde vi ikke kunnet høre fuglene synge om morgenen, verken fuglene eller vi hadde vært til. Det hadde ikke vært noe Golgata. Hadde ikke Gud skapt, hadde bare Gud vært. Men Gud skapte og vi kan se noe av ham i skaperverket. Vi kan se at han har orden. Vi kan ane en Gud som har omsorg for sitt skaperverk og tar vare på det. For selv om Gud hvilte den 7. dag, så hviler han ikke ennå. Gud lar ikke skaperverket seile sin egen sjø. Vi kan se det ved det han gjorde for oss på korset, men vi kan også se det ved at Gud fortsatt skaper og holder alt oppe. "Dersom han bare tenkte på seg selv og tok sin ånd og sin livspust tilbake, da ville hver levende skapning dø og mennesket bli til jord igjen."Job 34:14f Gud kler liljene på marken og gir fuglene under himmelen mat.Matt.6:25ff Han sørger for sin skapning.
Naturlovene gir oss trygghet - vi vet at vannet vil renne mot havet, trenger ikke aring; frykte for at det skal tømmes.
Guds omsorg for sitt skaperverk betyr at vi har et ansvar. Vi mennesker er utpekt til aring; være forvaltere. Guds dom rammer det som bryter ned skaperverket. Det vi gjør skal ikke bryte ned oss selv eller andre mennesker. Det vi gjør skal heller ikke bryte ned resten av skaperverket. Vi er satt til aring; forvalte naturen, ikke til aring; forbruke den.
Som kristne kalles vi derfor til aring; tenke gjennom hva vi gjør. Er den kjøreturen nødvendig? Er det rett aring; ikke ville legge papiret i papirdunken? Nei, det er aring; hogge ned for mange trær, det er aring; misbruke Guds skaperverk. Gjør vi det, er vi dårlige forvaltere. Derfor gjør vi ikke det. Fyrer du for kråkene om vinteren? Kanskje de setter pris på det, men det betyr at flere elver må demmes opp, mer av skaperverket legges under vann.
Det er ikke bra. Eksemplene er mange, men spørsmålet er: Kunne jeg gjort dette på en annen måte - slik at jeg ikke skadet skaperverket slik jeg gjør nå.Skulle ikke vi kristne være forbilder her? Vi som har tatt imot frelsa. Vi som har fått nådens gave fra Skaperen og lest om hans omsorg for skaperverket i Bibelen. Skulle ikke vi vise andre hvordan vi tar vare på skaperverket. Det er flaut for oss når vår tro på skaperen ikke fører til at vi tar vare på skaperverket. En slik skam kan vi ikke leve med, nei la oss vise Guds omsorg for skaperverket ved aring; bevare det. La oss vise oss som gode forvaltere. La oss verne naturen.
La prise Herren sammen med fuglene. Lovpris ham som lar gresset gro og blomste blomstre. Pris ham! Skaperen og frelseren for hans verk. Og vern hans skaperverk.
La oss be: Herre, du som lar gresset gro for dyrene. Du som lar vekster gro fram for oss mennesker slik at vi kan dyrke dem. Gud, du som slukker trærnes tørst. Vi takker deg for dine gode gaver. Lær oss aring; bruke dem rett. Lær oss aring; forvalte naturens gaver til beste for hverandre. Du skaper som gir oss vårt daglige brød - hjelp oss til aring; være de gode forvalterne av ditt skaperverk, som du ønsker vi skal være. I Jesu navn.