[ver] 4 [sty] [files] [charset] 82 ANSI (Windows, IBM CP 1252) [revisions] 0 [prn] [port] [lang] 9 [fldnames] Felt1 Felt2 Felt3 Felt4 Felt5 Felt6 Felt7 Felt8 [desc] 1034219358 2 1034044945 115 4 609 3326 0 0 1 [fopts] 0 1 0 0 [lnopts] 2 Body Text 1 [docopts] 5 2 [GramStyle] [tag] Br<\x>dtekst 2 [fnt] Times New Roman 240 0 49152 [algn] 1 2 0 0 0 [spc] 33 289 2 0 0 2 100 [brk] 4 [line] 8 0 2 0 1 1 1 10 10 2 [spec] 0 0 0 2 1 0 0 0 0 [nfmt] 280 1 2 , . kr 0 0 [tag] Enkel 3 [fnt] Times New Roman 240 0 49152 [algn] 1 2 0 0 0 [spc] 33 289 2 0 0 2 100 [brk] 4 [line] 8 0 2 0 1 1 1 10 10 2 [spec] 0 0 0 2 1 0 0 0 0 [nfmt] 280 1 2 , . kr Enkel 0 0 [tag] Kule 4 [fnt] Times New Roman 240 0 49152 [algn] 1 2 0 289 289 [spc] 33 289 2 0 0 2 100 [brk] 4 [line] 8 0 2 0 1 1 1 10 10 2 [spec] 0 0 <*0> 360 2 1 0 0 0 0 [nfmt] 280 1 2 , . kr Kule 0 0 [tag] Kule 1 5 [fnt] Times New Roman 240 0 49152 [algn] 1 2 289 289 289 [spc] 33 289 2 0 0 2 100 [brk] 4 [line] 8 0 2 0 1 1 1 10 10 2 [spec] 0 0 <*5> 0 2 1 0 0 0 0 [nfmt] 280 1 2 , . kr Kule 1 0 0 [tag] Num. liste 6 [fnt] Times New Roman 240 0 49152 [algn] 1 2 357 357 357 [spc] 33 289 2 0 0 2 100 [brk] 4 [line] 8 0 2 0 1 1 1 10 10 2 [spec] 0 0 <*:>. 360 2 1 0 0 0 0 [nfmt] 280 1 2 , . kr Num. liste 0 0 [tag] Underoverskr 7 [fnt] Times New Roman 240 0 49155 [algn] 1 2 0 0 0 [spc] 33 289 2 73 73 2 100 [brk] 4 [line] 8 0 2 0 1 1 1 10 10 2 [spec] 0 2 0 2 1 0 0 0 0 [nfmt] 280 1 2 , . kr Underoverskr 0 0 [tag] Tittel 8 [fnt] Arial 360 0 16385 [algn] 4 2 0 0 0 [spc] 33 430 2 141 73 2 100 [brk] 16 [line] 8 0 2 0 1 1 1 10 10 2 [spec] 0 1 0 2 1 0 0 0 0 [nfmt] 280 1 2 , . kr Titel 0 0 [tag] Bunntekst 9 [fnt] Times New Roman 240 0 49152 [algn] 1 2 0 0 0 [spc] 33 289 2 0 0 2 100 [brk] 4 [line] 8 0 2 0 1 1 1 10 10 2 [spec] 0 0 0 2 1 0 0 0 0 [nfmt] 280 1 2 , . kr Bunntekst 0 0 [tag] Topptekst 11 [fnt] Times New Roman 240 0 49152 [algn] 1 2 0 0 0 [spc] 33 289 2 0 0 2 100 [brk] 4 [line] 8 0 2 0 1 1 1 10 10 2 [spec] 0 0 0 2 1 0 0 0 0 [nfmt] 280 1 2 , . kr Topptekst 0 0 [lay] Standard 516 [rght] 16834 11907 2 1440 1440 2 1440 1440 0 1 0 1 0 2 1 1440 10467 12 1 720 1 1440 1 2160 1 2880 1 3600 1 4320 1 5040 1 5760 1 6480 1 7200 1 7920 1 8640 [hrght] [lyfrm] 1 11200 0 0 11907 1440 0 1 3 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 [frmlay] 1440 11907 2 1440 73 2 793 1440 0 1 0 1 1 0 1 1440 10467 2 2 4680 3 9360 [txt] > [frght] [lyfrm] 1 13248 0 15394 11907 16834 0 1 3 1 0 0 0 0 0 0 0 0 2 [frmlay] 16834 11907 2 1440 793 2 15467 1440 0 1 0 1 1 0 1 1440 10467 2 2 4680 3 9360 [txt] > [elay] [l1] 0 [pg] 4 11 349 94 36 0 0 0 65535 65535 Standard 65535 0 0 0 0 0 0 0 0 0 65535 0 0 65535 0 0 0 0 0 24 544 86 36 0 0 0 65535 65535 Standard 65535 0 0 0 0 0 0 0 0 0 65535 0 0 65535 0 0 0 0 0 40 189 92 36 0 0 0 65535 65535 Standard 65535 0 0 0 0 0 0 0 0 0 65535 0 0 65535 0 0 0 0 0 48 0 8 1029 0 0 0 65535 2 Standard 65535 0 0 0 0 0 0 0 0 0 65535 0 0 65535 0 0 0 0 0 [edoc] <+C><:S+-1><:#296,9027><:f240,,>Hei! <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#296,9027><:f240,,>Litt om meg selv <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#1184,9027><:f240,,>Jeg skal tale om undervisning p<:f240,,><\e> <:f240,,>Jesu tid og hvordan vi kan se at Jesus <:f><:f240,,>underviste slik at det skulle v<:f240,,><\f><:f240,,>re lett for disiplene hans <:f240,,><\e> <:f240,,>huske det han <:f><:f240,,>sa. Det er ganske viktig <:f240,,><\e> <:f240,,>tenke p<:f240,,><\e> <:f240,,>den i en muntlig kultur. Men f<:f240,,><\x><:f240,,>rst <:f><:f240,,>skal jeg snakke om den undervisningen vi tror Jesus fikk som liten. <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#296,9027><:f240,,> <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#296,9027><:f240,,>Undervisning p<:f240,,><\e> <:f240,,>Jesu tid <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#1480,9027><:f240,,>Vi vet en del om hvordan undervisningen p<:f240,,><\e> <:f240,,>Jesu tid foregikk. Moren hadde <:f><:f240,,>ansvaret for <:f240,,><\e> <:f240,,>undervise barna s<:f240,,><\e> <:f240,,>lenge hun ammet dem, dvs. til de var ca. <:f><:f240,,>3 <:f240,,><\e><:f240,,>r. Da overtok farens ansvaret. Barna begynte da <:f240,,><\e> <:f240,,>l<:f240,,><\f><:f240,,>re noen bokstaver, <:f><:f240,,>omtrent som barna gj<:f240,,><\x><:f240,,>r i dag. (har lagt merke til enm endring i Norge her <:f><:f240,,>siden jeg gikk p<:f240,,><\e> <:f240,,>skolen). Det var mest guttene som fikk undervisning, men <:f><:f240,,>jentene kunne f<:f240,,><\e> <:f240,,>noe undervisning, dog ikke for mye. En viktig del av dette <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#1480,9027><:f240,,>var at faren hadde ansvar for at guttene l<:f240,,><\f><:f240,,>rte et h<:f240,,><\e><:f240,,>ndverk, vanligvis var <:f><:f240,,>det farens h<:f240,,><\e><:f240,,>ndverk. <:f240,,><:f240,,>Hvis du ikke l<:f240,,><\f><:f240,,>rer din s<:f240,,><\x><:f240,,>nn et h<:f240,,><\e><:f240,,>ndverk, gj<:f240,,><\x><:f240,,>r du ham <:f><:f240,,>til en r<:f240,,><\x><:f240,,>ver<:f240,,> <:f240,,>sa man. Ellers ble barna oppfordret til <:f240,,><\e> <:f240,,>stile sp<:f240,,><\x><:f240,,>rsm<:f240,,><\e><:f240,,>l ved <:f><:f240,,>de store h<:f240,,><\x><:f240,,>ytidene, som jo var ganke sentrale for livet p<:f240,,><\e> <:f240,,>den tida. <:f><:f240,,>Da guttene var ca 6 <:f240,,><\e><:f240,,>r gamle begynte de p<:f240,,><\e> <:f240,,>skolen - bet sefer. Alle <:f><:f240,,>synagoger hadde en bet sefer til grunnleggende oppl<:f240,,><\f><:f240,,>ring. <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#3848,9027><:f240,,>Videreg<:f240,,><\e><:f240,,>ende <:f><:f240,,>oppl<:f240,,><\f><:f240,,>ring ble gitt i bet midrasj. <:f><:f240,,>Her var undervisningen for det meste muntlig, eleven skrev noe p<:f240,,><\e> <:f240,,>tretavler <:f><:f240,,>som var belagt med voks, men skrivesaker var dyre p<:f240,,><\e> <:f240,,>den tida. N<:f240,,><\e><:f240,,>r en m<:f240,,><\e><:f240,,>tte <:f><:f240,,>bruke skinn fra dyr som materiale, s<:f240,,><\e> <:f240,,>sier det seg selv at dette var noe <:f><:f240,,>bare de aller rikeste hadde r<:f240,,><\e><:f240,,>d til <:f240,,><\e> <:f240,,>bruke til det mest n<:f240,,><\x><:f240,,>dvendige. <:f><:f240,,>Kulturen var i det alt vesentlige muntlig. Men elevene l<:f240,,><\f><:f240,,>rte likevel <:f240,,><\e> <:f><:f240,,>lese. Lesinga var h<:f240,,><\x><:f240,,>ytlesing, det <:f240,,><\e> <:f240,,>lese inni seg er en relativt moderne <:f><:f240,,>oppfinnelse - de kunne ikke det i antikken. Det er derfor Filip kunne h<:f240,,><\x><:f240,,>re <:f><:f240,,>hva den etiopiske hoffmannen leste. Siden elevene ikke kunne ta notater, s<:f240,,><\e> <:f><:f240,,>var utenatl<:f240,,><\f><:f240,,>ring og pugging viktig. Den ideelle elev ble sammenliknet med <:f><:f240,,>en sisterne som ikke mistet en dr<:f240,,><\e><:f240,,>pe vann. Jesus kunne derfor sitere bare <:f><:f240,,>en del av et skriftsted og vente at tilh<:f240,,><\x><:f240,,>rerne fylte ut resten selv. De <:f><:f240,,>kunne de utenat. Vi vet ogs<:f240,,><\e> <:f240,,>at de store rabinerne hadde levende bibliotek. <:f><:f240,,>N<:f240,,><\e><:f240,,>r rabineren fikk et sp<:f240,,><\x><:f240,,>rsm<:f240,,><\e><:f240,,>l, s<:f240,,><\e> <:f240,,>spurte han biblioteket sitt: <:f240,,><:f240,,>Hva sier <:f><:f240,,>Hillel om dette<:f240,,> <:f240,,>og fikk det ramset opp. S<:f240,,><\e> <:f240,,>kunne rabineren tolke dette. <:f><:f240,,>Pugging var alts<:f240,,><\e> <:f240,,>viktig. <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#296,9027><:f240,,> <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#2960,9027><:f240,,>Men hva l<:f240,,><\f><:f240,,>rte de helt konkret? De begynte med 3.Mosebok, 1.-2.Mos. ble <:f><:f240,,>forutsatt kjent. Senere tok de andre fire moseb<:f240,,><\x><:f240,,>kene, s<:f240,,><\e> <:f240,,>profetene og <:f><:f240,,>endelig skriftene. Etter at de hadde f<:f240,,><\e><:f240,,>tt undervisning i Skriften, ble de <:f><:f240,,>undervist i Halaka, dvs. utlegningen av loven. Det var et rabinsk prinsipp <:f><:f240,,>at en f<:f240,,><\x><:f240,,>rst skulle l<:f240,,><\f><:f240,,>re, s<:f240,,><\e> <:f240,,>kunne en forst<:f240,,><\e><:f240,,>. Normer for god oppf<:f240,,><\x><:f240,,>rsel ble <:f><:f240,,>det ogs<:f240,,><\e> <:f240,,>lagt stor vekt p<:f240,,><\e><:f240,,>. Det ble lagt vekt p<:f240,,><\e> <:f240,,>at synden er motbydelig, <:f><:f240,,>tanken om straff for syndene var ikke s<:f240,,><\e> <:f240,,>fremtredende. <:f><:f240,,>N<:f240,,><\e><:f240,,>r det gjelder Jesus, s<:f240,,><\e> <:f240,,>kan vi anta at han gikk p<:f240,,><\e> <:f240,,>skole i synagogen i <:f><:f240,,>Nasarat. Vi vet at han kunne lese, jfr. fortellingen om da han blir jaget <:f><:f240,,>ut av byen, han skrev i sanden da de kom med kvinnen til ham og alt tyder <:f><:f240,,>p<:f240,,><\e> <:f240,,>at han i tillegg til arameisk som han snakket til daglig ogs<:f240,,><\e> <:f240,,>kunne <:f><:f240,,>hebraisk og ogs<\e> <:f><:f240,,>gresk - han vokste tross alt opp n<\f>r storbyen Seforis. <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#2072,9027><:f240,,>Da han var 12 <:f240,,><\e><:f240,,>r gammel var han i tempelet og ble igjen p<:f240,,><\e> <:f240,,>en skole som var <:f><:f240,,>knyttet til tempelet. Denne skolen ga undervisning til de flinkeste <:f><:f240,,>elevene. Som vi husker ble de l<\f>rde sl<\e>tt av undring over at han kunne s<\e> mye.<:f><:f240,,> Det st<\e>r: "<:f>Etter tre dager fant de ham i templet. Der satt han blant l<\f>rerne, lyttet til dem og stilte sp<\x>rsm<\e>l. Alle som h<\x> rte ham, undret seg over hans forstand og over de svar han gav." (Luk.2:46f). L<\f>rerne kunne ikke forst<\e> hvordan han kunne s<\e> mye, han som ikke hadde f<\e>tt videreg<\e>ende oppl<\f>ring. <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#2977,9027>Og dette er jo ganske typisk for hvordan folk reagerer n<\e>r han underviser dem. De ble sl<\e>tt av undring, Det ble de av bergprekenen (Mt.7:28) , det ble folket i Nasaret da han underviste i synagogen der (Mt.13:54) og det ble de ogs<\e> i synagogen i Ka pernaum (Mk.1:22). Vi finner en oppsummering av Jesu virke i Matt 4:23: "Siden drog Jesus omkring i hele Galilea; han <+!>l<\f>rte<-!> folket i synagogene deres, <+!>forkynte<-!> evangeliet om riket og <+!>helbredet<-!> alle sykdommer og plager hos folket." Han l<\f>rte folket..... Det var derfor han ble kalt Rabbi/rabbuni - l<\f>rer. Han liknet p<\e> en m<\e>te emis<\f>rene - eller omvendt. Han reiste fra sted til sted og underviste, men han reiste ikke bare rundt. Vi vet at han tilbrakte mye tid i Kapernaum, vi vet ikke hvilket hus han holdt til i, men det nevnes et hus i Kapernaum flere ganger. (Mark.2:1, 3:20, 9:28, 10:10 mm). Her underviste han. <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#2072,9027>Men hvordan underviste Jesus? For det f<\x>rste tilpasset han undervisningen sin etter hvem han talte til. Det st<\e>r at han forklarte liknelser for de 12 og fortalte dem ting som ingen andre fikk h<\x>re. Vi h<\x>rer ogs<\e> om de 70 som ble sendt ut, som nok ogs<\e> hadde f<\e>tt spesiell undervisning. Og s<\e> har vi de store mengdene som h<\x>rte p<\e> ham. N<\e>r han underviste disse gruppene, s<\e> var det viktig at det han sa var lett <\e> huske. Selv om de fleste kanskje kunne lese, s<\e> kunne de ikke skrive fordi det ikke var vanlig <\e> kunne skrive og ogs<\e> fordi det var fryktelig dyrt <\e> skrive p<\e> pergament. <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#296,9027>Derfor bruker han en del ord for <\e> fange oppmerksomheten: @Kule@<:I0,0,0,0><:S+-1><:#296,9027> H<\x>r! sa han. En mann gikk ut for <\e> s<\e>. (Mark. 4:3) @Kule@<:#296,9027> Og han sa: Den som har <\x>rer <\e> h<\x>re med, h<\x>r! (Mark.4:9) @Kule@<:#888,9027> Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfr<\x>, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg, og ingenting skal v<\f>re umulig for dere. (Matt.17:20). @Kule@<:#296,9027>Merk dere det jeg n<\e> sier: Menneskes<\x>nnen skal overgis i menneskers hender. Luk 9:44 <:#296,9027> <:#296,9027>Han roper ogs<\e> ut: (rop det han sier) @Kule@<:#888,9027>Jesus l<\f>rte folket p<\e> tempelplassen, og n<\e> ropte han ut: Dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra. Men jeg er ikke kommet av meg selv, og han som har sendt meg, er troverdig. Ham kjenner dere ikke. (Joh.7:28). <:#296,9027> <:#2072,9027>Slik fanget han oppmerksomheten til folket. Og n<\e>r han hadde fanget oppmerksomheten deres, s<\e> brukte han mange metoder for <\e> f<\e> tilh<\x>rerne til <\e> forst<\e>. Mest kjent er nok liknelsene. Mange av disse var hentet fra dagliglivet, og var derfor lette <\e> forst<\e>. "Hva mener dere? N<\e>r en mann eier hundre sauer, og <\i>n av dem g<\e>r seg bort, lar han ikke da de nittini v<\f>re igjen i fjellet og g<\e>r p<\e> leting etter den som er kommet bort?" (Matt.18:12). N<\e>r han s<\e> gir liknelser en overskrift, slik han gj<\x>r i liknelsen om s<\e>mannen ("H<\x>r s<\e> hvo rdan liknelsen om s<\e>mannen er <\e> forst<\e>"), s<\e> blir det enda lettere <\e> huske. Det er enkelt, lett <\e> forst<\e>. <:#2960,9027>Det er ogs<\e> de praktiske eksemplene Jesus gav. For eksempel i Lukas 5. Jesus st<\e>r i Peters b<\e>t og taler til mengden, s<\e> f<\e>r han Peter til <\e> pr<\x>ve <\i>n gang til <\e> f<\e> fisk. Han har strevd hele natta uten <\e> f<\e> noe. De f<\e>r fisk og s<\e> f<\e>r Peter beskjed om at fra n<\e> av skal han v<\f>re menneskefisker. Her ser vi ogs<\e> hvordan Jesus trekker dagliglivet inn i undervisningen sin. Det gj<\x>r vi ogs<\e> n<\e> han trekker frem et barn og bruker d et som eksempel. Han kan ogs<\e> snakke om at "Hvem vil ta et ukrympet t<\x>ystykke og lappe et gammelt klesplagg? Hva skjer? Lappen krymper og gj<\x>r at hullet blir st<\x>rre enn f<\x>r." (Mark.2:21) En kan nesten h<\x>re tilh<\x>rerne humre med seg selv. Selvf<\x>lgelig gj<\x>r vel ingen det. De kjenner igjen det han sier i sitt eget liv. <:#2681,9027>Gjenkjennelse har vi ogs<\e> n<\e>r Jesus henviser til det gamle testamente. De hadde l<\f>rt det p<\e> skolen. Derfor ser vi at Jesus noen ganger kommer med delvise sitater. Han siterer ikke alt fordi han <+!>vet<-!> at tilh<\x>rerne vil fylle ut resten i hodet. N<\e>r Jesus henviser til Jesaja 53 i Luk.22:37: "For jeg sier dere at det m<\e> oppfylles p<\e> meg, det ordet som st<\e>r skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er bestemt om meg, s kal n<\e> skje." s<\e> visste han at tilh<\x>rerne kjente det Jesaja skrev om Herrens lidende tjener. Og de som h<\x>rte ham fylte ut resten. Det gjorde de ogs<\e> n<\e>r han omtalte seg selv som den gode hyrde (p<\e> samme m<\e>te som vi gj<\x>r det n<\e>r vi tenker p<\e> Salme 23). Vi finner mange sitater fra Salmene, Moseb<\x>kene, Jesaja, Jeremia og Daniel. <:#2368,9027>Daniel henviser han til sv<\f>rt ofte - han kaller seg selv menneskes<\x>nnen 79 ganger i evangeliene! Dette er hentet fra Dan.7:13f "Videre s<\e> jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskes<\x>nn. Han n<\f>rmet seg den gamle av dager og ble f<\x>rt fram for ham. Han fikk herred<\x>mme, <\f>re og rike; folk og stammer med ulike spr<\e>k, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forg<\e>; hans rike g<\e>r aldri til grunne." Menneskes<\x>nnen er noe mer enn et menneske, han er noe mer enn en engel. Han blir g itt herred<\x>mme over jorda. N<\e>r Jesus omtalte seg selv som menneskes<\x>nnen, s<\e> fortalte han folk at han var noe mer enn en vanlig l<\f>rer og undergj<\x>rer. <:#296,9027>XXXXXOM bruk av tradisjon - Joh.7:37 cf l<\x>vhyttefesten og vannseremoni.XXXXX <:#296,9027> <:#296,9027> <:#888,9027>Dette er alt eksempler p<\e> at Jesus brukte ting tilh<\x>rerne kjente n<\e>r han underviste. Ingen <\e>ndelig undervisning er imidlertid vellykket hvis det ikke er noe nytt og overraskende. Og det hadde Jesus s<\e> absolutt! Han har treffende poenger. @Kule@<:#592,9027>"Det er lettere for en kamel <\e> g<\e> gjennom et n<\e>l<\x>ye enn for en rik <\e> komme inn i Guds rike. (Mark.10:25) @Kule@<:#296,9027>Blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen! (Matt.23:24) @Kule@<:#592,9027>Han fortalte dem ogs<\e> en lignelse: Kan vel en blind lede en blind? Vil da ikke begge falle i gr<\x>ften? (Luk.6:39) Jo, det er ganske sannsynlig. <:#296,9027> <:#1776,9027>Dette er slikt en legger merke til. Jeg leste en gang en bok som het "Husk bedre." Den handler om hvordan en kan trene opp hukommelsen. Det kan brukes som selskapslek ved at en ber noen skrive opp 20 ord, som en ser over et halvt minutt og s<\e> svarer p<\e> hva som var ord nummer 4,18,7 osv. Jeg har ikke holdt det ved like, s<\e> jeg tror ikke jeg skal pr<\x>ve meg p<\e> det i dag, men det virker. Noe av det viktigste n<\e>r en bruker dette systemet er at en lager bilder som er s<\e> sjokkerende og overdrevne som mulig. Da husker en dem. <:#905,9027>Det gj<\x>r en ogs<\e> n<\e>r Jesus kaller fariseerne og de skriftl<\f>rde hvitkalkede graver. Det er s<\e> sjokkerende at de som h<\x>rer det bare <+!>m<\e><-!> huske det. Det samme er tilfelle n<\e>r hansnakker om <\e> sile av myggen og sluke kamelen. Du glemmer ikke den s<\e> lett. <:#296,9027>XXXXX <:#296,9027> <:#296,9027> <:#1480,9027>Det meste av dette er slik som er enkelt <\e> forst<\e>. Men det var ikke alltid s<\e> lett for dem som h<\x>rte p<\e> ham <\e> forst<\e> hva han mente.. Det er heller ikke s<\e> dumt. Hvis alt er lett <\e> ford<\x>ye, s<\e> blir det lett kjedelig. Hvis de som h<\x>rte med Jesus m<\e>tte tenke "hva mente han egentlig" etterp<\e>, s<\e> ville det sitte mye bedre n<\e>r de fant det ut. Det var et rabbinsk prinsipp at en f<\x>rst m<\e>tte l<\f>re, s<\e> kunn e en forst<\e>. <:#296,9027> <:#888,9027>Andre ganger ser vi at disiplene og folket stilte sp<\x>rsm<\e>l n<\e>r Jesus fortalte liknelser. Det m<\e> v<\f>re enhver l<\f>rers dr<\x>m <\e> ha elever som stiller sp<\x>rsm<\e>l n<\e>r l<\f>reren sier noe. Da blir det en dialog mellom l<\f>rer og elever og elevene l<\f>rer mye mer. <:#296,9027> <:#296,9027> <:#592,9027>Helt til slutt skal jeg ta med et eksempel p<\e> at m<\e>ten Jesus bygger opp en fortelling gj<\x>r den lettere <\e> huske. <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#296,9027> <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#296,9027> <+C><:I0,0,0,0><:S+-1><:#296,9027><:f240,,> > [Embedded] 00020149