Vestby Prestegård

		Det er presten Thomas Bodom vi kan takke for den staselige  hovedbygningen  på prestegårdstunet. Vestby Rotary Club har sist  sommer (2004) ved dugnadsarbeid renovert det gamle, rustne jernkorset på hans gravsted på vestre gravlund ved Vestby kirke. På denne måten  hedres Bodom post mortem. Han fikk aldri flytte inn i den nye  prestegårdsboligen, da han døde i 1832 bare 49 år gammel.
Thomas Bodom, 1783 - 1832
Et stykke historie fra Vestby Prestegård
Av Roy Nermo - Vestby Nytt 2004
	Før i tiden var det prestene selv som drev prestegården, først ved hjelp av tjenere og senere ved husmenn. Ved folketellingen i 1847 bodde det for eksempel 41 mennesker på gården. Det var 11 husholdninger, hvorav fem husmenn med jord, ti tjenere og i alt 11 barn. Av husdyr var det sju hester, 37 kyr, 36 sauer og tre griser. Det ble dyrket både korn, erter og poteter.

En av prestene som har holdt til på Prestegården opp gjennom tidene er Ole Wessel, som hadde sitt virke der fra 1733 til 1748. Han var bror av sjøhelten, og det var visstnok Tordenskjold som skaffet ham kallet i Vestby etter  flere slitsomme år som skipsprest. I det meste av  hans embetstid var nevøen, Johan Wessel, ansatt som personellkapellan. Kapellanen og hans familie bodde på en av Prestegårdens husmannsplasser, østre Johnsrud. Der står i dag den fredede Wesselstua, et  hus som sannsynligvis ble gjenreist tidlig på 1800-tallet  av tømmer og materialer fra  det gamle huset. I den gamle Wesselstua skal både forfatteren  Johan Herman Wessel og brødrene Caspar og Ole Christoffer ha trådt sine barnesko. Johan Wessel etterfulgte onkelen som sogneprest i 1748, et kall han hadde  i 32 år. Da Thomas Bodom overtok som sogneprest i 1825 etter Knud Wille, ble det som vanlig ved presteskifter holdt ”Besigtigelse, Åbods og Taksasjonsforretninger  over prestegårdens huse”. Det viste seg at så mye var forfallent både ute og inne at det var  påkrevet med omfattende reparasjons- og restaureringsarbeider.  I stedet for å reparere den gamle hovedbygningen lot Bodom før sin død i 1832 bygge en ny og imponerende prestegård, med 10 rom, to kjøkken, to kontorer og to uinnredede rom i 2. etasje. Dette ble den Prestegården vi kjenner i dag. I et av de uinnredede rom ble det første formannskapsmøte i Vestby avholdt i 1837. Rommet ble aldri siden gjort noe med, og fremstår i dag som det gjorde da bygget var nytt for 172 år siden. Vestby Prestegård er en toetasjes tømmerbygning med stående, hvitmalt panel og svakt utsvaiet valmtak med glasert takstein. Bygget er på 250 kvm, og ble i 1922 renovert slik det nå fremstår. På tunet står den gamle forpakterboligen som stammer fra midten på 1700-tallet, men som fikk et tilbygg i 1876. Av bygninger finner vi ellers låven fra 1920, stabbur fra ca. 1730, røkterbolig og redskapsskjul. Hovedbygget, forpakterboligen og stabburet ble fredet i 1992. Prestegården eies nå av Vestby kommune. Jorda er solgt, mens tunet  med alle bygningene er leiet ut til Stiftelsen Kultursenteret Vestby Prestegård. Stiftelsens formål er ”å bevare Vestby gamle prestegård for etterslekten og å benytte dette kulturmiljø til kulturelle formål til beste for kommunens og regionens innbyggere. Stiftelsens styre har 5 medlemmer, to oppnevnt av Vestby kommune og tre oppnevnt av Prestegårdens Venner, som er en paraplyorganisasjon for lag, foreninger og enkeltpersoner som ønsker å gjøre en innsats for å bevare Vestby Prestegård i henhold til stiftelsens formålsparagraf.