VESTBY
PRESTEGÅRD
Den 8. mai 1996 ble Stiftelsen Kultursenteret Vestby Prestegård etablert og fra samme
dato overtok stiftelsen ansvaret for Vestby Prestegård med bestående bygg. Stiftelsens
formål er " å bevare Vestby gamle prestegård for etterslekten, og å benytte dette
kulturmiljø til kulturelle formål til beste for kommunens og regionens innbyggere".
Stiftelsen styre har fem medlemmer, to oppnevnt av Vestby kommune og tre oppnevnt av
Prestegårdens Venner, som er en paraplyorganisasjon for lag, foreninger og enkeltpersoner
som ønsker å gjøre en innsats for å bevare Vestby Prestegård i henhold til
stiftelsens formålsparagraf.
Fra den gamle urgården "Byr" ble det lenge før kristen tid utskilt en rekke
gårder, bl.a. gårdene Nordby, Østby, Sundby og Vestby eller "Vestbyr" som det
opprinnelig navnet på Prestegården var. Denne delen av den gamle urgården ga således
navn både til bygda og kirken.
Det antas at det gamle hedenske gudehovet i sin tid kan ha ligget på Vestby-gårdens
grunn. Her lot en rik og mektig mann bygge en kirke tidlig på 1200-tallet. Den var viet
Sta. Maria og ble dessverre revet i 1885. Prestegården er en av de få i landet som kan
vise til en sammenhengende tradisjon fra middelalderen og frem til våre dager. Til midten
på 1980-tallet var dette sogneprestens bolig.
Når gården ble kron- eller prestegård vet en ikke sikkert, men i biskop Eysteins
Aslakssons Røde bok fra ca. 1390, heter det at kirken eide deler av gården. Sikkert er
det i alle fall at gården er gammel, og at den har vært prestegård alt fra tidlig
kristen middelalder. I katolsk tid, frem til reformasjonen i 1536, var det vanlig at
jordområdet ble gitt til kirken og geistligheten. Således ble Prestegården på den
tiden eier av større eller mindre deler av en rekke gårder både i Vestby og i andre
bygder. Fra rundt 1660 til godt inn i vårt århundre ble imidlertid gården frasolgt
eiendommer og tomter litt etter litt.
Før i tiden var det prestene selv som drev prestegården, først ved hjelp av tjenere og
senere ved husmenn. Ved folketellingen i 1847 bodde det for eksempel 41 mennesker på
gården. Det var 11 husholdninger, hvorav 5 husmenn med jord, 10 tjenere og i alt 11 barn.
Av husdyr var det 7 hester,
37 kyr, 36 sauer og 3 griser. Det ble dyrket både korn, erter og poteter.
Blant alle de prestene som har holdt til på Prestegården opp gjennom tidene kan nevnes
Ole Wessel som hadde sitt virke der fra 1733 til 1748. Han var bror av sjøhelten, og det
var visstnok Tordenskiold som skaffet ham kallet i Vestby etter flere slitsomme år som
skipsprest. I det meste av hans embetstid var nevøen, Johan Wessel, ansatt som
personellkapellan. Kapellanen og hans familie bodde på en av Prestegårdens
husmannsplasser, Østre Johnsrud. Der står i dag den fredede Wessel-stua, et hus som
sannsynligvis ble gjenreist tidlig på 1800-tallet av tømmer og materialer fra det gamle
huset. I den gamle Wessel-stua skal både forfatteren Johan Herman Wessel og broren,
matematikeren Caspar, ha trådt sine barnesko. Johan Wessel etterfulgte onkelen som
sokneprest i 1748, et kall han hadde i 32 år. Merdregnet årene som kapellan virket han
således i hele 45 år i Vestby.
Da Thomas Bodom overtok som sogneprest i 1825 etter Knud Wille, ble det som vanlig ved
presteskifter holdt "Besigtigelse, Åbods- og Taksasjonsforretninger over
prestegårdens huse". Det viste seg at så mye var forfallent både ute og inne, at
det var påkrevet med omfattende reparasjons- og restaureringsarbeid. I stedet for å
reparere den gamle hovedbygningen lot Bodom like før sin død i 1832 bygge en ny og
imponerende prestegård, med 10 rom, 2 kjøkken, 2 kontorer og 2 uinnredede rom i 2.
etasje. Dette ble den Prestegården vi kjenner i dag. I et av de uinnredede rom ble det
første formannskapsmøte i Vestby avholdt i 1837. Rommet ble aldri siden gjort noe med -
og fremstår som det gjorde da bygget var nytt.
Vestby Prestegård er en toetasjes laftet tømmerbygning med stående, hvitmalt panel og
svakt utsvaiet valmtak med glasert takstein. Bygget er på 250 kvm, og ble i 1922 renovert
slik det nå fremstår. På tunet står den gamle forpakterboligen som sannsynligvis er
fra rundt 1760, men som fikk et tilbygg i 1876. Av bygninger finner vi ellers låven fra
1920, stabbur fra ca. 1730, røkterbolig og redskapsskjul.
Hovedbygget, forpakterboligen og stabburet ble fredet i 1992. Prestegården eies nå av
Vestby kommune. Jorda er solgt, mens tunet med alle bygningene er leiet ut til Stiftelsen
Bilder fra Vestby
Prestegård tatt ca. 1920
Tilbake til toppen |