Vestby Prestegård

VESTBY PRESTEGÅRD - HISTORIKK 

INNLEDNING
TIDLIG HISTORIE
BEBYGGELSE I GAMMEL TID
RØDE BOK
PRESTER I KATOLSK TID
REFORMASJONEN
DE FØRSTE LUTHERSKE PRESTER
HANS NIELSEN PERS 1606 - 1630
HANS LAURITZØN LUNDE 1631 - 1651
PEDER JENSEN PHAROE 1652 - 1699
JENS PEDERSEN PHAROE 1699 - 1713
PAUL RØDDER 1713 -1733
OLE WESSEL 1733 - 1748
JONAS WESSEL 1748 - 1780
AUGUSTINUS SCHIELDRUP 1780 - 1805
PEDER CHRISTIAN HEILMAN 1804 - 1805
KNUD WILLE 1805 - 1825
THOMAS BODOM 1826 - 1832
ANDREAS THEILMANN 1833 - 1834
JENS GLADTVED 1835 - 1837
CARSTEN HENRIK SCHANCHE 1837 - 1875
PRESTENE ETTER SCHANCHE
FORPAKTERE
BEBYGGELSEN I VÅR TID
DEN NYE TIDEN

Innledning
I den gamle kristenretten heter det: "Presten skal selv bygge sitt hus, gjerde sin jord og dyrke den". Slik var det også for presten til Vestby kirke. Han drev selv prestegården ved hjelp av tjenere og senere husmenn. Historien om prestegården blir derfor også historien om prestene som bebodde stedet.

Tidlig historie
Vestby, opprinnelig Vestbyr (Vestgården), er det opprinnelige navnet på Prestegården som den vestre del av urgården. Delingen av urgården skjedde lenge før kristen tid. Kanskje lå det et hedensk helligsted (hov) i det vestre området på Vestbys grunn. Her ble det imidlertid omkring år 1200 bygget en steinkirke som ble viet til Jomfru Maria. Eieren var trolig en rik og mektig mann. (Steinkirken ble revet i 1880-årene. Nåværende kirke ble innviet 26. februar 1886).
En vet ikke når Prestegården ( og kirken) ble kirke- eller krongods, men gården er nevnt i Røde bok fra ca. 1400. I katolsk tid var det vanlig at det ble gitt jord til kirker og geistlige institusjoner. Vestby kirke og prestebol eide derfor etter hvert større og mindre deler av en rekke gårder i Vestby.

Bebyggelse i gammel tid
Prestegården ligger høyt og synelig i terrenget og tunet ligger omtrentlig 120 m.o.h. Det gamle gårdsområdet med jord, skog og husmannsplasser strekker seg stort sett sørvest over fra kirken, nord og vest for Erikstadveien. Området grenser i nord til Bjørnstad, Kleiver og Øvre Randem, i øst til Nedre Randem og Revhaug, i sør til Revhaug og i vest til Pepperstad og Bjørnstad.
På Prestegården har det nok i tidligere tider stått årestuer og andre bygninger laftet av tømmer fra skogene omkring. På taket har det vært torv og gulvet har vært hardstampet jord. Noen gulv var bordlagt. Bygningene har vært mange, hver til sitt bruk. Det finnes ingen rester etter dette i dag. Så bildet av hvordan det engang kan ha vært her i middelalderen blir gjetning ut fra funn og opplysninger fra andre og tilsvarende steder.

Røde bok
Røde bok er den viktigste skrevne kilde når det gjelder Vestby kirke i middelalderen. Boken som fikk sitt navn etter sine røde permer inneholder nedtegnelsene til biskop Eystein av Oslo. Han gjorde mange visitasreiser i perioden 1392 - 1400. Hensikten med disse reisene var å bringe klarhet i kirkenes og prestenes eiendomsrett og tilgodehavende av årlig landskyld i gårdene. Dette var nødvendig da alt var i uorden etter svartedauden i 1349. (Svartedauden var imidlertid ikke den eneste pesten på 1300-tallet. I 1360 var det en koppeepidemi, "barnedauden, og i 1371 var særlig Vikendistriktet hjemsøkt av "drepesotten").

Prester i katolsk tid.
Av katolske prester på Prestegården i Vestby kjenner en disse:

Sigrid Undset forteller i sine bøker om Olav Audunssøn om presten Sira Thorgard
som bor på Prestegården. Olav selv bor i Hestevika (Emmerstad).

Reformasjonen
Ingen vet sikkert hvordan kongens folk gikk frem da de i 1537 tok over Vestby kirke. Et kongebrev fra Kristian den 3. sa om reformasjonen at den ikke skal "volde noen forskrekkelse eller uenighet blant den fattige, simple og uforstandige allmue her i landet". Likevel ble mange katolske kirkeledere fordrevet, fengslet eller avsatt. Bare de prester som føyde seg fikk beholde sin stilling. I en viss utstrekning ble prydgjenstander og helgenbilder fjernet fra kirkene. Viktigst var det at kronen tilegnet seg alt kirke- og klostergodset.
Ved reformasjonen fikk prestene bedret sin private status. Sølibatet ble opphevet og det ble slutt på å holde såkalte rådskvinner eller følgekoner, slik det hadde vært vanlig her i landet i katolsk tid. (Disse kvinnene ble sett på som prestens ektevidde hustru og avkommet kunne regne med godt gifte og sikker økonomi). I utlandet så man med skepsis på denne norske skikken. Krønikeforfatteren Theodorich av Niem, (død som biskop i Cambray i 1417) er moralsk forarget over at de norske prestenes rådskvinner eller følgekoner nyter rang over andre kvinner, endog ridderfruer. Til tross for ekteskapstillatelsen brakte reformasjonen prestenød. Det var umulig på et øyeblikk å fremtrylle et helt prestekorps med den riktige lutherske tro. Og i den første tiden etter 1537 ble mange menn som kanskje ikke burde vært det, presteviet.

De første Lutherske prestene.
Den første lutherske presten på Vestby prestegård var muligens Jens Tolfsøn. I 1544 nevnes "Herr Jecom". Noe senere Peder Larsen (eller Lauritzøn). Sistnevnte var prest ved begge visitasene til den kjente Oslo-bispen Jens Nilssøn. (Den første visitasen var 2. mars 1594, den andre fant sted den 9. til 11. juli 1597). Jens Nilssøn var en kunnskapsrik biskop, kjent for sin forfattervirksomhet og sine visitasreiser. Visitasene var rene inspeksjonsbesøk for å få bukt med de mange katolske kirkeskikkene som fremdeles var levende. Peder Larsen (Lauritzøn) tjente kirken til sin død i 1606. Etter ham har vi sikre nedtegnelser over pestene som bebodde Prestegården.

Hans Nielsen Pers  1606 - 1630.
Hans Nielsen Pers avla sin embedsed den 16. april 1606 og røktet kallet til sin død i 1630. han solgte atskillig trelast til hollandske skippere bl.a. store kvanta sperrer, plank og ikke minst 10-alens furubjelker.

Hans Lauritzøn Lunde 1631 - 1651
Hans Lauritzøn Lunde var svært opptatt av gården og dens drift. Det første han gjorde etter å ha overtatt presteembete var å sette opp en liten bekkesag. Lunde hadde hos seg en kapellan (fra 1648), Niels Jørgensen som også giftet seg med Lundes eneste datter som "han (kapellanen) hadde besovet" og som var blitt forløst 8 dager før bryllupet. Presten ba om nåde for sin svigersønn hos stattholderen, som igjen måtte forhandle med Herredagen i Danmark: Svigersønnen ble benådet. Det ble imidlertid ikke Lunde selv som to år senere (i 1652) sto anklaget for "leiermål i hans ekteskap" og ble erklært som barnefar til et "uekte" barn. Det fortelles at han en dag var kommet til en gård hvor piken hadde tilhold og hadde med seg mer en en kanne vin blandet med mjød. Han skjenket henne og hennes søster og "drakk sel med dennom". De ble beruset, og siden førte han henne "uti sengen og hadde sin omgjengelse med henne så ofte som han ville". Derfor siktet og beskyldte hun "Herr Hans som hennes barns rette fader".

Peder Jensen Pharoe 1652 - 1699
I 1652 kom derfor presten Peder Jensen Pharoe til Vestby prestegård og fungerte til sin død i 1699. Han hadde tidligere virket som personellkapellan (en slags hjelpeprest for prestens egen regning) i Ås i en kortere tid. En liste over " Inventarium" viser at i 1652 er det på Prestegården: "8 kyr mot aff gammel tid 12, 4 bortdød aff alder - 1 gammel hest - 8 sauer - 5 ettårs gamle svin, samt en gammel hav, treplog etc."
Presten må ha hatt god forstand på gårdsdrift. for 5 år senere har gården 6 hester - 15 kuer - 16 sauer - 8 griser. Han nevner også sagen (den som hans forgjenger satt opp) hvor man vår og høst kunne skjære 2000 bord. Om skogen forteller han at den er "hjelpelig god", men kjenner ikke de nøyaktige deler da hans "formanns utvisning er dømt maktesløs". Det hadde alltid vært uenighet mellom presten og de jordeiende nabobønder om delet. Han oppfordrer øvrigheten til å opprette ordnede forhold. Han hevder å ha gjort sitt beste for å oppnå dette, men at det ikke har nyttet da skogen "daglig av en del granner uthogges".
I 1688 bygde allmuen på Prestegården et hus med stue og kammer nede og to små kammer og sal ovenpå, "brukt til kornloft". Allmuen skulle vedlikeholde dette huset og stallen. Det nevnes at Prestegården også har et annet hus, bygd i Lundes tid med stor stue og et sengekamme, en gammel sal med et lite kleskammer og "fadebod" og et kjøkken - vedlikeholdes og bebos av presten.

Jens Pedersen Pharoe 1699 - 1713
Sønn av Peder Jensen Pharoe. Han var fra 1678 kapellan hos faren, og etterfulgte ham som prest, til sin død 30. mai 1713.

Paul Rødder  1713 - 1733
Paul Rødder virket til sin død i 1733. Kan kjøpte alle tre kirkene i Vestby (Garder, Såner, Vestby) av kong Fredrik IV. Statskassen (og kongen) var i pengevansker etter krigen (Den store nordiske krig) og solgte alle kirkene i "Aggershus Stift". Rødder reparerte og påbygde kirkene atskillig, særlig steinkirken i Vestby og Såner kirke. Hans hustru Karen Theisle beholdt kirkene etter mannens død, frem til 1743 da de ble solgt ved auksjon til Hans Randers i Hølen. Rødder forteller at Prestegården hadde en uprivilegert sag som "bevilget skurd til prestegårdens brøstfeldighet og husbehov og intet mere". Sagen kunne bare brukes noen få dager vår og høst, i likhet med de små bekkesagene på Grønlund, Østerud og Hestvedt. Rødders forgjengere hadde bygd sagen i 1703 på grunnen til dragonkvarteret Hauger. Presten slår fast at skogene i Vestby var dårlige på grunn av det store salget av trekull til jernverket i Moss. Mastetrær finnes ikke, lite materialer til bjelker likeså. Ofte må man kjøpe tømmer i Hølen, Hobøl og Våler. Rødder bygde på Prestegården to stabbur; "en dobbel til malt og matbod, og en til kornbod". Han omtaler også andre bygninger "likeover i gården": Drengestue, bryggerhus, bakerstue og vedskjul. Og i "bakgården": Grisehus, fjøs, tre løer og to låver. "På hjørnet i sønder": Et ganske nytt vognhus. ("hvilke alle står i en rad og er av meg nye oppbygde"). På norsiden av fjøsjordet: Smie. Vestenfor husbygningen: Kjone. En bygning "på den nordre side, hvor skole holdes ovenpå og med melk- og rullebod etc."

Ole Wessel 1733 - 1748
Ole Wessel var bror av sjøhelten Peter Wessel (Tordenskjold) og kom til Vestby etter først å ha vært skipsprest i flåten til Peter Wessel. Han gikk i land etter å ha vært plaget av sykdom. Var så prest i Rygge noen få år før han kom til Vestby da dette embete sto ledig. Det tilkommer allmuen å bygge og vedlikeholde prestegårdens hus. Derfor ble det i 1739 holdt en besiktigelse for å fastslå bygningenes beskaffenhet og hva som måtte repareres.
I taksten nevnes det:
Borger- eller storstuen hvor det manglet en del beslag, lister etc.
Herregemakket som ikke hadde gulv.
Ovner måtte settes opp i begge rom.
Salen over borgerstuen trengte atskillige reparasjoner.
Kammeret over herregemakket var i forsvarlig stand.
Hovedbygningen måtte til dels kles.
Stallen trengte kledning.

Ole Wessel var sykelig det meste av tiden i Vestby. På grunn av sykdommen fikk han i 1735 sin nevø Jonas Wessel som da var 28 år til å bistå seg som personellkapellan. I 1737 giftet Jonas seg med Helene Marie Schumacher (f. 1715). En av plassene under Prestegården, Jonsrud, ble bygslet til Jonas som levde her med sin familie, bl.a. sønnene Johan Herman (den senere så velkjente dikter) og Caspar (den senere ikke så velkjente jurist, landmåler og matematiker).

Jonas Wessel  1748 - 1780
Jonas etterfulgte onkelen som prest da denne døde i 1748. Han flyttet året etter fra Jonsrud og inn i Prestegården da onkelens enke var flyttet. Han klager straks over mangler ved hus og gjerde. Presten sto ansvarlig for vedlikeholdet, det var derfor om å gjøre at tilstanden ble kartlagt ved overtakelse slik at han ikke ble gjort ansvarlig for forgjengerens eventuelle mislighold. (Dette ble kalt "Åbodsforretning"). Jonas anfører at: Stallen med 13 spiltau må kles. Bøndene tok et visst forbehold. Fullgårdene hadde ytt sin del etter forrige takst og betalt til avdøde Ole Wessel, men alt var ikke blitt reparert. Presteenken måtte også betale en viss åbod. Dette tyder på at allmuen hadde visse vedlikeholdsplikter, mens presten sto ansvarlig for resten. Dette siste gjaldt: En bygning med stue, sengekammer, barnekammer, kjøkken samt fire soveværelser. Alt i godt stand, men gulvene var råtne.
Fjøset atskillig "brøstfeldig". Det tales om en østre og vestre løe under samme tak. Det trengtes ny låvebru og tre skikuer måtte ha nye vegger. Korn- og tiendebua samt matbua måtte alles kles. Kjona måtte bygges ny.
"I forrige tider" var det på Prestegården et lite kvernbruk "som ved det fiendtlige innfall i 1716 skal være avbrent og side ikke satt i stand". Jonas ønsket dette gjennoppbygget. Alle gjerdene var dårlige og enken eller boet etter Ole Wessel burde gi erstatning til Jonas. 10 år etter, i 1759, ble det holdt ny besiktigelse på Prestegården. Da var gulvene i herregemakket og to tilstøtende soveværelser råtne på grunn av fuktigheten i kjelleren. "For bedre å konservere herregemakkets utvendige kledning av bord, både fra sprekker av solens hete og fra forråtnelse av sludd og regn, deklarerede samtlige tilstedeværende allmue å ville la samme oljefarge med brunrødt." Materialene ble for det meste tatt fra Prestegårdsskogen. Jonas fikk beskjed om å hogge sønnenfor mønstringsplassen (Risil) og vestenfor søndre hestehage. 7. mai 1752 slo lynet ned i Vestby kirke. Den østre veggen ble som sprengt og slengt utover kirkegården. Likevel greide man å slukke brannen.

Augustinus Schielderup 1780 - 1805
Augustinus (f.1730) ble personellkapellan hos Jonas i 1760. I 1769 fikk han stillingen som residerende kapellan frem til han overtok for sin svigerfar Jonas Wessel i 1780 da denne fikk skrantende helse og fikk tillatelse til å overlate styringen av sognekallet til Augustinus som uten videre overtok da Jonas døde i 1785.

Peder Christian Heilman 1804 - 1805
Peder var i kort tid personellkapellan hos Augustinus som var blitt syk. Peder Christian Heilman ble senere sokneprest i Eiker.

Knud Wille 1805 - 1825
Sokneprest Wille viste god borgerånd ved i 1811 å tegne seg for en årlig gave til universitetet. Wille døde i 1825 og i skiftet etter ham nevnes følgende rom:   Sengekammer, kleskammer, kjøkkenkammer, kjeller. Dessuten; Drengestue, stolpebod, stall. Av løsøre nevnes: 6 kakkelovner, 3 kuer, 3 kvier, 1 okse, 6 sauer, noen høns og gjess, 2 store og 4 små svin.

Thomas Bodom  1826 - 1832
Thomas Bodom var født i 1783 og døde i Vestby i 1832. En av hans sønner, Eirik Dohrn Bodom, født på Prestegården i 1829, ble en berømt landskapsmaler med utdannelse hos selveste Gude. Ved presteskifte i 1826 ble det som vanlig holdt "Besiktigelse, Åbods- og Taksasjonsforretning over Vestby prestegårds huse": Stallen fantes sammenføyet under ett tak med løe- og låvebygningen. (En del reparasjoner måtte til, bl.a. 200 nye takstein, nytt gulv etc.) I borgerstuen og herrekammeret måtte gulvene tas opp og omlegges, det gamle var delvis råtnet og nedsunket. I det ene hjørnet var et hull så man kunne se ut. Det måtte paneles, skaffes nye vinduer, males etc. ,etc. Resten av hovedbygningen bestod av forstue, 3 værelser og kjøkken i 1. etasje og 4 værelser i 2. etasje - alt i den vestre bygning. Alt var temmelig forfallent, både ute og inne. Uthus med 2 løer og 2 låver må bekostes.
Fjøs med rom til 24 kuer "befantes i åbodsfri stand". Likeledes med sauefjøset og grisehuset. Ny drengestue med bryggerhus. Drengestue og vognskjul trengte litt murarbeid. Et dobbelt stabbur trengte noe kledning og ny taksten. Vedskjul i god stand. Likeledes et nytt tørkehus, kjone. Det het at skogen var i god stand. Thomas Bodom bygde like før sin død i 1832 en ny bygning, den nåværende hovedbygning på prestegården. Muligens var han selv arkitekt bak bygget.

Andreas Theilmann 1833 - 1834
Ny takstforretning ble gjort da Theilmann tiltrådte. Den forteller at den nye bygningen ikke var kledd. Til dette regnet man i 1834 at det ville gå med 112 tylfter granbord og 6 tylfter plank. Prestegårdsskogen kunne avgi materialer. Det gjensto også litt innredningsarbeid. Stallen, uthuset, en skiku, grisehuset og fjøset trengte noe reparasjon. Videre måtte det bygges nytt locum (do) da det gamle var i den gamle hovedbygningen som da var solgt. Gjerdene trengte utbedring. Skogen var stygt uthogd.

Jens Gladtved  1837 - 1875
Neste sokneprest var sykelig alt den gang prestefamilien i den strenge snevinteren kom kjørende over skaren fra Kleiver. En besiktigelse ved hans død viste at det meste var i orden.

Carsten Henrik Schanche  1837 - 1875.
Schanche var født i Risør i 1806. Han kom i 1832 til Vestby som personellkapellan og ble res.kap. i 1835. Han bodde først på Rustad, senere i Son hvor han også ble stedets første ordfører. han ble fort meget populær i bygda og da man i 1837 skulle ha ny sokneprest reiste tre fremtredende menn til Stockholm med hest og trille for å tale Schanches sak for kong Carl Johan. I spissen for de tre sto Caspar Erlandsen, Krom, akademiker og visstnok fransktalende, noe som trolig betydde atskillig overfor den opprinnelige franske kongen. Like etter overtakelsen av Prestegården lot Schanche holde branntakst, også på den del av bygningene som "allmuen har å vedlikeholde". Om bebyggelsen får en da i 1838 disse opplysningene: Hovedbygning oppført av laft i to etasjer, bordkledd og malt og belagt med takstein. På søndre side av gangen i 1. etasje var en storstue med fem fag vinduer i tre ruters høyde og en treetasjes kakkelovn. Ved siden var to kammer med kakkelovner, det første "det såkalte bispeværelset". På den andre siden av gangen, en dagligstue "panelt og gipset" med en treetasjes kakkelovn. Ved siden derav, kjøkken med skorstein og komfyr. Verd siden av kjøkkenet, et spiskammer og melkebod samt pikekammer. I øverste etasje, på søndre side av gangen var en stor sal med fem fag vinduer. Ved siden derav, et kammer, gipset og malt og med toetasjes kakkelovn samt et lignende kammer. På nordsiden av gangen var et studerkammer og et annet kammer samt et lite rom og et kledskammer. Under bygningen var kjeller med bjelkeloft.
En teglbelagt uthusbygning med to låver, to løer og stall for 12 hester. Laftet fjøs med tegl på taket og med rom for 20 kuer. Sauefjøs og grisehus. En vognremisse hvortil hører et bryggerhus, en rullebod og et brenneskur. Laftet stolpebod i to etasjer og med teglstein. En kjone eller badstue.
Schanche gjorde en stor innsats for bygda og ble svært avholdt både som menneske og prelat. Det het om ham (slik det også ble sagt om Jonas Wessel) at han hadde Svarteboka og visste å gjøre seg nytte av den likeså vel som av bibelen. Han arbeidet mye for kommunen, skolen og sparebanken. Han drev selv den store prestegården og kunne gi råd som jordbruker og han ble betegnet som en god og rettferdig husbond. Men da alt skulle gå i en fart, gikk det nok noe utover vedlikeholdet på gården i det lange løp slik at bygningene forfalt en del. Schanche døde i 1875, 69 år gammel. Hans unge enke (29 år) bodde i prestegården sammen med 5 sønner og 1 datter samt 4 tjenestefolk.

Prestene etter Schanche:

Fra 1920 og utover blir selve gården forpaktet bort. Det nevnes for øvrig samme året at prestegården har en ganske stor hage med 40 frukttrær og 12 bærbusker. Siden 1956 har presten ikke noe med prestegårdens drift å gjøre. Forpakteren leier direkte av staten.

Forpaktere:
Hans Jacob Moe er forpakter på prestegården fra 1928 til 1964. Etter mannens død i 1964 har enken drevet gården i noen år. Den hadde da en besetning på 14 kuer, 2 okser, 10 ungdyr, 10 griser og 180 høns. Gården fikk sin første traktor i 1931, melkemaskin i 1950 og skurtresker i 1958.

Bebyggelsen i vår tid:
Hovedbygningen fra 1832 ble i 1922 "restaurert". En del rom ble pusset opp til den tids norm. Bl.a. fikk dagligstuen brystningspanel og rom i 2. etasje fikk bordkledde vegger som ble trukket med strie og tapetsert. Det ble lagt inn bad og toalett, gravd ut og støpt ny kjeller (under nordre del av bygningen). Svalen ved inngangen ble tatt ned og erstattet av rekkverk med meglere. Nye vinduer ble satt inn. I 60-årene fikk taket ny tegl (den svarte glasserte som er i dag - tidligere lå det vanlig rødt tegl) og ny sval ble satt opp.
Forpakterboligen utgjøres av to bygninger som er satt sammen. Den eldste delen er sannsynligvis det gamle bryggerhuset fra 1700-tallet. Ombyggingen skjedde trolig mens Harboe var sokneprest (1876 - 89).
Låven er fra 1920. Den gamle tømmerlåven med stall og tilstøtende fjøsbygning, alt fra tidlig på 1700-tallet, ble revet for å gi plass til den nye.
Stabburet er er bygd i to etapper hvor eldste del mest sannsynlig er fra 1700-tallet.
Uthuset som lå mellom stabburet og fjøset i den nye låven ble revet og alle spor fjernet for få år siden. Kan ha vært det gamle grisehuset fra 1700-tallet.
Røkterboligen er fra 1946 og et godt eksempel på bolighus fra den tiden.
Vognskjulet som ligger bak låven er egentlig den gamle vinterstallen for besøkende til kirken. Bygningen stod der bårehuset står i dag. Skjulet ble flyttet til prestegården på 1960-tallet.
Redskapsskjulet  kan ha vært oppført i forbindelse med den nye hovedbygningen i 1832. Bygningen benyttes i dag av kirkevergen.

Den nye tiden.
Endringene i jordbruket til kun satsing på korndrift gjorde driftsbygningene på gården overflødige og uegnet. Dette førte til at bygningene for det meste har vært benyttet til lagring etter at dyreholdet ble nedlagt en gang på 70-tallet. Åkrene på prestegården ble bygslet bort til nabogårdene. 
Presten flyttet på slutten av 80-tallet ut fra Hovedbygningen og inn i en mer tidsmessig bolig etter dagens krav til standard og bekvemmelighet.      1. mai 1994 kjøpte Vestby kommune det som var igjen av prestegården av staten.

Den 8. mai 1996 overtok Stiftelsen Kultursenteret Vestby Prestegård ansvaret for gjenopprustning av prestegården, denne gang som et møtested for lag og foreninger.  Det var bygdas folk som engang i tiden sto for oppføringen og driften av prestegården slik vi ser den i dag og Stiftelsens formål er å skape  et kulturelt sentrum for bygdas folk på Vestby Prestegård. 

Tilbake til toppen