Men sannelig har Sømna JFF vært med på mange store og små aktiviteter i 1994: Teisdalsmarsjen, Fiskefestival, overnattingstur til Rørmarksvatnet, Dalbotndagene og ett medlemsmøte på Sjøbrygga. Samt hatt "høsttakkefest" på Vennesund brygge. Vi har avviklet jegerprøvekurs og fluebinderkurs. Så har vi hatt Skolefritidsordningen på Berg skole på en opplevelsesdag ved Holandsvatnet.
Prøve- og utfisking har foregått i flere vatn denne sesongen. Det må rettes en særskilt stor takk til Ingunn og Jostein for deres arbeid med Rørmarkvatnet og for deres velvilje for ferdsel på deres eiendom. Dette blir satt utrolig stor pris på av lokalbefolkningen.
Sømna JFF har også vært med i to prosjekter i kommunen dette året. Det ene er tilrettelegging for reise- og friluftsliv for funksjonshemmede. Det andre er plan for idrett, friluftsliv og samfunnshus (grendehus). Ellers har jeg vært på møter for: Naturoppsyn i kommunen, Tiltak for vassdrag i kommunen (på dette møtet var det også utsendinger fra NIVA og Miljøvernavdelingen i Fylket), Bygdepolitisk program - Prosjekt -96, Fiskefestivalen 1994, arealplanen o.s.v.
Sømna JFF er også en del av Fotefar mot nord-prosjektet, dette vil gi oss litt økonomisk støtte til bevaring av av kaien og fiskemottaket på Sør-Kvaløy (Sjøbrygga). Det er husstyret v/formann som jobber med dette og de har gjort en stor innsats. Håper at vi kan få noen trivelige dugnadstimer på Sjøbrygga i 1995. Når det gjelder 2. etg. så er leiligheten møblert med det aller meste av møbler og utstyr (også TV). Denne har ikke vært utleid på dette året annet enn til kortere perioder. Jeg vil anbefale medlemmene til å bruke leiligheten, det er 3 soverom med mange soveplasser. Til sommeren vil vi igjen tilby utleie til andre jeger og fiskerforeninger. Vi har forresten kjøpt en liten plastbåt som kan benyttes, men en må bruke kreftene på å ro for motor har vi ikke.
Så håper jeg at planen om skytebane kommer i betraktning for tippemidler for 1995. Søknad er sendt for andre året på rad.
Så har styret endelig innkalt til møte i fiskestellsutvalget. De skal blant annet se på hva vi kan gjøre for bedre tilrettelegging for fiske i noen elver i Sømna. De skal også sørge for at det blir ordnet med parkeringsplass for fiskere ved Øyvatnet, organisere prøvefiske i vatnene vi disponerer o.s.v.
Min dårlige samvittighet ligger på juniorene i foreningen. Vi må få til noe i 1995 for disse spesielt, det er lov å komme med forslag, ønsker...
Dette var noen betraktninger om gammelåret fra meg som leder for foreningen.
Til slutt vil jeg takke styret og alle medlemmene for god oppslutning i div. arrangement og komiteer. Håper vi kan få til flere medlemsmøter i 1995.
På fylkesårsmøtet for 1994 møtte Solrunn Saus og Sølvi G. Malm. Styret har hatt 6 styremøter og behandlet 21 saker. Vi har også hatt ett medlemsmøte på Sjøbrygga. Det har vært ett styremøte i samarbeid med Vik Småbåtforening. I tillegg har enkelte av styremedlemmene vært på diverse andre møter.
Det er også foretatt prøvefiske i Øvre Teisdalsvatn og Holandsvatnet. Alt dette arbeidet har inngått i et prosjekt som foreningen har fått økonomisk støtte til fra Fiskefondet.
Styret.
Vi har besøkt en som har drevet gluggjakt i mange år, og som er villig til å fortelle fra den tid. Emil Kleiven husker tilbake hvordan jaktinteressen kom. Det begynte med å høre på de eldre, som på kveldstid satt og fortalte jakthistorier. Særlig var det rev det ble snakket mye om, for det var god pris på rødrevskinn og ekstra pris på korsreven.
Det er i løpet av årene blitt sendt mange rødrevskinn til Norsk Skinnauksjon innrømmer Emil. Det begynte på senhøsten med å legge ut slaktavfall fra høstslaktinga. Kråker og ravn samlet seg snart, og det fulgte reven med og begynte å undersøke. Den var veldig vàr. Da januar kom, var skinnene på sitt beste, og da var det bare å sette seg ned og vente.
Fjøset ble brukt som venterom. Problemet mange ganger var å ha nok åte, da ble alt mulig brukt, katter var bra saker. Hvis det var frosset mark og mye snø, var det lite mat å finne ute i skogen. Reven var da på leting etter mat. Da var åta fristende, men det måtte være måneskinn og godt vær hvis en skulle få se reven. Ei natt felte jeg to rever, den tredje så jeg nede i dalen, sier Emil. Den reven kom ikke på åta den kvelden.
Det fulge mye arbeid med skinnene når våren kom. Da ble de hengt på klesnora for lufting før de ble pakket og sendt avgårde. Det var mange misunnelige blikk fra forbipasserende. Men de visste at bak alle revskinnene var det mange våkenetter. Men han Emil angrer ikke, for den spenningen som fulgte med gluggjakten ville han ikke ha vært foruten.
Først på 70-tallet kom reveskabben, da ble det dessverre slutt. I dag sysler han med litt mårfeller, og forteller en historie om en røyskatt som tok votten hans. Vi takker Annie og Emil for en koselig jaktprat, med kaffe og mye godt til.
Det er en tur som tar ca. 2 - 3 timer. Da kan du få oppleve urskog, grotter, kulturhistorie med mer. Vi håper vi kan få mange med oss, så vi kan kose oss i Sømnas fineste natur.
Behandlingen av saken endte i en uttalelse som er sendt Fylkesmannen. Det ble sendt et likelydende brev til Sømna kommune, som skulle behandle saken i Formannsskapet. Resultatet av kommunens behandling er ukjent for oss.
Da er det bare å sitte og vente på de nye forskriftene, og håpe på at vår protest tas til følge.
Så inn på jaktfrekvensen for å konferere vær og vind med kameratene på andre bruk der det bor jegere fra laget. Det spises frokost, smøres niste og det fylles på kaffeflasker. Det planlegges og kartet studeres. Våpnene tas ned og patronene legges klare i lomma. Ingen ladning ennå.
Kl. 0745 skal alle være på plass ved låven i Øvrelida. Der gis de siste ordrer. Du og han tar post ved Ura. Dere to andre deler feltet opp for plantefeltet. Osv. Driverne tar seg fram til sine utgangsposisjoner. Jakten er i gang. Men er det lyst nok ennå? Tunge skyer drøyer med fullt dagslys. Men så smeller det fra Ura. Ett, to-nei tre skudd. Spent venting på radioen.
Fra kl. l200 er det så ofte flåing med spas og «todsup» på låven. Eller nye drev i fjellsidene framover i dalen.
Slike dager sveiser unge og eldre sammen til bedre kjennskap og varig vennskap. Det danner minner og historier som lever gjennom årene. For selv om mye gjentar seg hvert år, så er det alltid noe nytt.
Jeg sender mine beste hilsener til leserne og alle våre medlemmer.