De var ikke kompatibleEn sørgelig historie om en virtuell fredagskveld i lystig lag... Agnar gikk inn i baren, ble stående i døren og tente en Teddy. Han ville ha et overblikk over situasjonen. Bardisken hadde 16 tilknytningspunkter, ti av dem var opptatt for øyeblikket. Ingen communication overload, akkurat. Av de ti var seks med male - fire med female connector. Brukbart ratio, syntes Agnar. Han måtte ha noe og gjorde tegn til flow control. På mindre enn 93.771 millisekunder var det et glass med ROM foran ham. Han testet softwaren raskt et par ganger. Den virket bug-free.Så begynte han å sortere alternativene, top-down. Kravene hans var forholdsvis løst spesifisert, han var mest stemt for litt prototyping. Han så på ett av alternativene, nikket og smilte kjekt - og sendte en perifer BUSREQ. Fikk han ACK, tro? Eller sendte hun bare en generell broadcast om tilgjengelig kapasitet? Det var ikke så lett å avgjøre i farten. Agnar syntes at et forprosjekt var på sin plass. Derfor releaste han sin tilknytning, tok noen skritt og sa: "Hva med litt interaktivitet, frøken?" Og dermed var presentation session unnagjort. De gikk ut på dansegulvet. Anlegget spilte, de kulørte indikatorene blinket analogt, on-line real-time. Agnar forsøkte å huske hvilket bitmønster musikken fulgte, uten særlig suksess. Han ga fort opp og tråkket binært. Det var ikke lett å få kontakt selv om han forsøkte å utveksle noen meldinger. Det var tydeligvis noen feil bits i prosedyren, samt mye dynamisk støy på linjen - på fysisk nivå. Hun het Ada. Han lurte på om interfacen var OK. Det ble ingen aksess, plutselig var han alene. Han eksekverte GO TO, men tilknytningen var bardisken var i busy state. Glasset med software stod imidlertid urørt. Han dobbelbuffret litt, for å få opp kanalbelastningen, og analyserte status. Han valgte å gå i master mode, og startet poll-and-select. Responstidene var uakseptabelt lange, driveren fungerte ikke ordentlig - han var tydeligvis asynkron. I 23-tiden så situasjonen plutselig lysere ut, det virket som om han endelig fikk kontakt. Han var temmelig utålmodig da, og gikk altfor tidlig inn i slutt-testfasen. Det var ikke noe i veien med hardwaren, men den var i veien - integrasjon var iallfall helt umulig. De var rett og slett ikke kompatible. Han fikk ikke engang prosjektnummeret hennes. Agnar så ingen løsning på problemet. Time-out nærmet seg, han hadde ingen back-up heller. Så det ble ABEND ganske tidlig. NO MATCH! *** END OF FILE ***
fra "Printout", en skoleavis fra Datahøgskoen 1984-1986 [ Index | Home ] |