I ørkenen av døde følelser
der det før hadde grodd en tett skog
spiret en liten blomst
uten navn...
Blant veltede stammer
og tørre kratt
vokste den opp og gav liv
større og større
til den overskygget hele ørkenen
mer og mer saftig
til det begynte å dryppe av den
dråper som gav liv
til andre blomster
med kjente navn
som vokste opp i skyggen av
blomsten jeg kalte kjærlighet