Her er noen (forhåpentligvis) velkjente norske dataord, med engelske dataord i parentes hvis det skulle være tvil: diskett, diskettstasjon, gjenoppretting (recovery), harddisk (hard disk), katalog, klient/tjener, kommandofil (batch file), lokalnett, satsvis behandling (batch processing), sikkerhetskopi (backup), utskrift, web, WWW, webdokument, World Wide Web-dokument, webleser / nettleser (browser), webside, World Wide Web-side, webtjener.

Bruk disse ordene, og bruk dem konsekvent!

Data-bruksanvisninger

• Ikke bruk ordet minne - hukommelse er mer korrekt (datamaskiner har faktisk ingen minner!)
• Skriv upersonlig - ikke bruk formuleringer som Slik kan du [...]
• Prøv å unngå han/hun-problematikk - si heller administratoren, brukeren e.l.
• Bruk av forkortelser bør være konsekvente - bruk helst store bokstaver, f.eks. PC, CPU, RAM, OS, SQL
• Unngå ufullstendige setninger - begynn heller et avsnitt med Dette er et produkt som [...]
• List opp produktegenskaper punktvis - da blir det lettere for leseren å skumme gjennom teksten
• "Informasjon" er et mengdeord - man kan ikke ha flere "informasjoner" (bruk heller opplysninger eller data)
• Flerordsforkortelser i flertall får bindestrek og "er" (ev. "ene") som endelse - f.eks. PC-er, PC-ene
• Produktnavn som består av flere ord har som oftest stor forbokstav i alle ordene - f.eks. Mobile Agent
• Windows som produktnavn skrives med stor forbokstav
• Engelske begreper som består av flere ord er som oftest oversatt til sammensatte ord på norsk, uten bindestrek - f.eks. disk drive blir til diskettstasjon.

Det skal ikke være punktum i

• forkortelser for grunnstoffer og deres forbindelser (f.eks. H, He, Na)
• forkortelser for mål og vekt (f.eks. mm, cm, km, A, V, W)
• forkortelser for myntenheter (f.eks. kr, skr, DM)
• forkortelser for skriftene i Bibelen (f.eks. 1. Mos, 2. Kor)
• initialforkortelser (f.eks. FN, NRK, USA, WC, EDB)

Flerordsforkortelser skrives som regel uten mellomrom, bortsett fra når sammenskrivning kan føre til feillesning eller gi ugjenkjennelige ordbilder. Da skal man bruke enten mellomrom eller punktum. Hvis man bruker punktum, skal det ikke være mellomrom mellom leddene. Mer info

Telefon- og faksnumre

Telefonnumre i 800- og 900-serien skrives slik:
900 14 059
800 14 410

I brev til utlandet skrives norske telefonnumre slik:
+ 47 66 80 05 07

Bankgiro-, postgiro- og fødselsnumre

Postgironumre skrives i to grupper:
0814 5342555

Fødselsnumre skrives i to grupper:
060336 49701

Aksenttegn

Det er tillatt å utelate aksenttegnet overalt (bortsett fra navn), og det skal sløyfes i bøyningsformer og avledninger av eksemplene ovenfor: alleen, alleer, alleene; ideen, ideal, ideell, idealist

Aksenttegn brukes ikke i følgende ord: europeer, europeisk, finer, jubileum, kavaler, klaver, kurer, kvarter, maner, museum, musketer

Aksenttegnet brukes heller ikke i ord som sammenfaller med andre ord, f.eks. plasser.

Aksenttegnet tydeliggjør skillet mellom tallordet én og den ubestemte artikkelen en (f.eks. Jeg kjøpte én bok, ikke to)

Accent grave

I adverbet òg: Eva var en pen pike, hun òg.

I den franske preposisjonen à i noen faste forbindelser: à jour (men: ajourføre), à la, à la carte, vis-à-vis. Her kan aksenttegnet utelates.

Aksenttegn brukes ikke i disse franske låneordene: ampere, barriere, bohem, bresje, kortesje, manesje, misere, premiere, suksess

Accent circumflex

I fremmede navn: Colôn, Côte d'Or

Cirkumfleks kan angi lukket uttale: jakkefôr, dyrefôr, å fôre, fôr. Tegnet kan utelates.

Mellomrom

• punktum som avslutter en setning
• komma
• kolon
• semikolon
• spørsmålstegn
• utropstegn

Som regel skal det ikke være mellomrom ved skråstrek, bortsett fra hvis skråstreken angir alternativer og minst ett av alternativene består av to eller flere ord.

Tall

    12 654,50
   172 665,25

Klokkeslett angis slik:
kl 11.35

Tidsangivelse angis slik:
3.27.15 (3 timer, 27 minutter og 15 sekunder)
Hvis deler av et sekund skal angis, brukes komma som desimalskilletegn.

Typiske feil

• Forveksling av tallordet et og den ubestemte artikkelen ett.
• Mere - Det heter riktignok flere, men mere er feil - riktig stavemåte er mer.
• Tom's Transport - på norsk brukes ikke apostrof foran genitiv-s (bortsett fra noen helt spesielle unntak)!
• Forveksling av adjektivet lengre og adverbet lenger.
• Blandt - riktig stavemåte er blant.
• Gjordt - riktig stavemåte er gjort.
• Èn - riktig stavemåte er Én (accent aigu).
• Feil bruk av ordet tilstede - dette er et verb, og altså ikke noe man kan være på et møte. Riktig stavemåte er til stede.
• Direkte oversettelse fra engelsk til norsk uten å tenke på at man på norsk setter sammen ord til nye ord, f.eks. "Create a document template" blir oversatt til "Lag en dokument mal" - det riktige hadde vært "Lag en dokumentmal".
• Feil forkortelse av i henhold til til ihht (er ordet henhold plutselig blitt to ord?) - riktig forkortelse er iht.
• I / på

aggressiv
appell
appellere
appetitt
atskillig
bety - betyr - betydde - betydd
dessverre
dette - detter - datt - dettet
en del
en gang / engang
erklære
fascinere
fascisme
fellesskap
for så vidt
fullt
fylt
grammatikk
hovedsakelig
hverken (fra 1959 til 2003 måtte man bruke "verken", ref Språknytt 1/1997)
hvorhen
hvorvidt
hærverk
håndverk
iblant
idet
ifølge
igjennom
imellom
imens
imot
istedenfor
i alt
i forfjor
i forgårs
i grunnen
i hjel
i orden
i overmorgen
i sammen
i stedet for
kaserne
kobber / kopper
koble / kople
kontingent
lettvinn - lettvint
ligne / likne
medlemskap
mottager / mottaker
noenlunde
parentes
rettssak
saklig
sannsynlig
satellitt
schizofren
sinnssyk
sjanse
slokke
slåss - sloss - slåss - slåss
sprette - spretter - spratt - sprettet
summere
sunn - sunt (frisk)
surrogat
sykemelding
sykmelde
takknemlig
terrasse
tungvinn - tungvint
verre - verst
vill - vilt
visle

1. Lær deg og- å å-reglene
2. Nøy deg med ett utropstegn!!!!
3. Unngå forklaringer i parentes (selv om de er relevante)
4. Preposisjoner er uegnet til å avslutte setninger med.
5. Aldri generaliser!
6. Sammenlikninger er minst like ille som klisjeer.
7. Unngå å sprite opp språket med fancy og trendy ord og uttrykk.
8. Unngå fork. o.l.
9. Husk, engelske ord og uttrykk er out.
10. La språket ditt være kjemisk fritt for klisjeer, unngå dem som pesten.
11. Vær mer eller mindre spesifikk.
12. Overdrivelser er tusen ganger verre enn klisjeer.
13. Lær deg, kommareglene.
14. Selv om du føler trang til å bruke usedvanlig mange ord og vendinger for å få frem det budskapet du har til hensikt å kommunisere til andre, bør du legge vind på å ordlegge deg så kort og konsist som du bare makter.
15. Anvend absolutt aldri allitterasjoner.
16. Si ting bare en gang, ikke gjenta eller fortell det du allerede har sagt på et tidligere tidspunkt.
17. Unngå et-tegnet & unødvendige binde-streker.
18. Unngå sitater, eller som Ralph Waldo Emerson sa: "Jeg hater sitater. Fortell meg hva dere vet."
19. Metaforer er ris til egen bak.
20. Bruk av svesismer er ikke så der videre heftig.