Velkommen til fjellsidene mine!

Det er vel den definitive nerdatferd å katalogisere alt mulig (jada, jeg har alfabetisert platesamlinga mi også) – men noe skal man jo samle på, så med disse sidene ønsker jeg å presentere topper jeg har besøkt. I motsetning til en del andre fjellgærninger, samler jeg ikke systematisk på 2000-metre eller drar på fjelltur etter andre slike kriterier. Tvert i mot lar jeg meg pirre og utfordre av høydepunkter i alskens størrelser og fasonger; jeg er med andre ord interessert i toppen av alt.

Fjell- og friluftsinteressen har jeg hatt lenge. Jeg var speider som barn, og ble tidlig vant til å gå langt med sekk på ryggen og overnatte ute. Fjellvandring var også noe vi drev mye med i ungdommen – fra hytte til hytte, eller som oftest med telt og sovepose. Utgangspunktet var – den gang som nå – gjerne familiens hytte i Trollheimen. Imidlertid gikk ferden vanligvis ærbødig rundt eller mellom fjelltoppene, slik de vardete rutene jo gjør for det meste. Når jeg ser tilbake, slår det meg hvor sporadisk toppturene egentlig var.

Nå er alt forandret: Det er toppene som er i fokus som mål for turen og som synsvinkelen landskapet betraktes fra. Ei heller på dette området forblir man altså upåvirket av lunefulle motesvingninger! Den norske fjellturismen har jo forandret karakter de siste tiårene; de trauste dagsmarsjene mellom turisthyttene er i stigende grad avløst av spenstig 'tinderangling' langs egger og over topper. Dette forteller uten tvil mye om utviklingen av kulturelle konjunkturer i samfunnet vårt – både på godt og vondt. Det som kanskje overrasker en selv, er i hvor stor grad disse verdiene slår inn for fullt og blir en fornyet, viktig del også av middelaldrende fjelltraveres forhold til naturen. Til og med det som synes mest individuelt av alt lar seg med andre ord spore til sosiokulturelle omstendigheter...

Nåvel, for å bli litt mer prosaisk igjen, er disse sidene organisert på den måten at det alltid handler om de fjelltoppene jeg til enhver tid har vært oppe på. Perspektivet er imidlertid forskjellig: Man kan lese listen i rekkefølge etter toppenes høyde over havet, etter toppturenes relative høydeforskjell, hvorvidt toppene innehar en viss nasjonal eller regional status, eller i forhold til hvilke fjellområder de befinner seg i. I tillegg fins det sider hvor jeg mimrer en smule over noen riktig fine turer, som diskuterer kriterier for hvordan man kan definere en fjelltopp, som nøkternt oppsummerer mine mest aktuelle og signifikante vertikale bedrifter, eller som peker ut over denne veven i form av lenker til omverdenen.

Når det gjelder toppenes navn og høydebestemmelse, har jeg stort sett holdt meg til Statens Kartverks hovedkartserie – M711, eller tilsvarende utenlandske kartverk. Hvis toppen ikke har oppgitt noe navn, har jeg henvist til posisjonen med himmelretning fra et stedsnavn i nærheten, for eksempel "NØ for Storgruvpiken". Hvis toppen er 'satelitt' til en 'hovedtopp', får den hovedtoppens navn, etterfulgt av én eller kombinasjoner av følgende forkortelser: St. (store), M (midtre) eller forkortelser som angir himmelretning fra hovedtoppen. Hvis det ligger flere slike topper i samme retning, får de en av forkortelsene etterfulgt av et nummer. De toppene som ligger nærmest hovedtoppen vil da få det laveste nummeret, for eksempel "Røssjøkollane, S-1" og "Røssjøkollane, S-2". Dette er en praksis som har blitt vanlig etter at den ble lansert av Eivind Røyne i 'standardverket' for toppsamlere: "Fjell i Norge over 1800 meter" (Oslo 1985). Hvis toppens høyde ikke er oppgitt i hovedkartserien, har jeg eventuelt brukt andre kilder (f.eks. Norgesglasset, hvor man kan zoome helt ned til kart i målestokk 1:5000 – i hvert fall for 3/4 av Norge), eller oppgitt høyden som høyere enn nærmest underliggende kote, for eksempel >1240.

Tross all denne sakprosaen, må jeg i anstendighetens navn presisere at jeg ikke har tiltenkt denne veven noen videre allmenn nytteverdi, snarere er den nok en bekreftelse på at en dåre skriver sitt navn overalt... Når alt kommer til alt er det bare noe jeg har laget for egen del – min digitale dagbok, så å si – men hvis noen andre likevel skulle ha glede av å finne opplysninger eller tips er det jo bare hyggelig. Enhver som måtte kjenne trangen, skal dessuten føle seg fri til å sende spørsmål eller kommentarer.

Hvis noen skal ha takk i forbindelse med disse sidene, er det først og fremst barn og kone (Martin, Eivind, Tori & Iver + Siw) som er med på mange fjellturer; Martin har dessuten bidratt med en god del av bildene. I tillegg vil jeg rette en stor takk til alle hel- og halvguder, jotner og troll, som i tidens løp har blitt til stein – og ikke minst til den kaledonske fjellfolding og andre progressive krefter innen den internasjonale platetektoniske bevegelsen!

God surf på fjellsidene og god tur på fjelltoppene!