|
|
Below I have written about using the percussion revolver, know the words, loading blackpowder cartridges for shotgun and small arms and safety. KNOW YOUR PERCUSSION REVOLVER LOADING
Shooting Cock the hammer, aim at the target and gently squeeze the trigger. There are many coarse triggers out there and jerking is easy. Lift the muzzle a little when you cock the hammer for the next shot to help the spent cap to get away and down into the mechanism. This can happen on the open top Colt types. After you have fired all the shots, rotate the cylinder and look if there still are one live one.
Cleaning Remove all the remaining caps. Many of them sticks to the nipples after discharge. Take the gun apart and flush it with hot soapy water. Water is one of the best blackpowder removers. There are many special products to use, but I found that is is enough with water, drying it and put on some WD-40. Oil it with a good oil if you are going to store it for a long time. In frequent use it is not necessary to disamble all parts. Don`t expose the wood to much oil. It will turn bad. And somethimes the acid in leather can eat the finish and make the gun rust. The blackpowderresidue will draw humidiation and make the gun rust.
Tips and tricks. The bullet should be large enough so a lead ring is made when it is pressed down in the chamber. It is ok to chamfer the cylinders if the bullet is that big. The point is to make bigger contactarea so sparks doesn`t come in and the bullet stays put. Usually a .44 copy or original should use a .451 or a .454 bullet. A .36 cal uses a .375 bullet. Redused loads. Some chambers are tapered and that means the bullet will be pressed to a lesser diameter if you use redused charges. Some guns will not be able to press the bullet far enough to rest on the powder either. So fill the space with cornmeal or lubed wads. Don`t push the pullet any deeper than clearing the muzzle of the chambers.
LADING AV SVARTKRUTTPATRONER Nesten alle patroner kan lades med svartkrutt, men dette er mest praktisk i revolvere. Det er som regel ikke nok saft i svartkrutt til å drive mekanismen og funskjonen blir ikke den beste pga slam. Men for den som har en .38, .357 mag, .44 spesial, .44 mag , .45LC og lignende kan prøve det sorte. Framgangsmåten er den samme for de fleste kalibre. Ta ei hylse og kalibrer på vanlig måte. Sett i ei magnumtennhette. Dette er viktig for å få bra tenning. Utvid hylsehalsen. Hvis dette gjøres i ei kruttpåfylle die, må kruttet i kruttmålet fjernes først. Kruttmålet skal IKKE brukes med svartkrutt da det kan bli statisk elektrisitet i dette som kan antenne kruttet. Bruk ei øse eller mål av messing, tre o.l. Hogg ut pappskiver med hullpipe. Disse skal være så store at de går tregt ned i hylsa. Det kan i tillegg has i ei voksskive. Mål hvor mye ei kule+pappskiva+eventuell vokskive går ned i hylsa. Kruttet skal nå helles ned i hylsa med igjennom et langt messingrør for at kruttet skal pakke seg skikkelig i hylsa. Du kan også holde ei barbermaskin mot bunnen. Kruttet skal has i til du kommer et par millimeter over det målet du fikk når du målte kula og skivene. Dette er så kruttet blir komprimert når du presser kula nedi.Nå kan du helle ut kruttet av hylsa og finne et eller annet som gir det volum med krutt vi vil ha. Feks ei hylse som er kappet ned eller av et annet kaliber. Med det nye kruttmålet, doseres en kruttmengde ned i hylsa, press nedi pappskiva først. Deretter vokskiva og tilslutt kula. Patronen krympes på vanlig måte. Vokskiva kan lages ved å helle varm voks mot en flate som ikke kleber og du bruker hylsehalsen som hullpipe. Det er i tillegg viktig å smøre kula med en fettype som er beregnet for svartkrutt. Du har nå en ferdig patron . Husk å pusse våpen etterpå. Grunnen til at vi komprimerer ladningene er at vi ikke vil at kruttet skal synke sammen ved håndtering så vi får luftlommer. For den som har lest om gamle ladninger, er det ganske vanlig at man ikke får så mye krutt i hylsa som det er oppgitt. Dette er fordi moderne hylser er tykkere og ikke har hulrom i basen. Lading av svartkruttpatroner kan virke tungvint og vanskelig, men der er her som alt annet Trening og rutiner. Prøv du også.
Jeg vil med dette prøve og avmystifisere ladingen av svartkruttshaglpatroner. Mange velger å bruke lerdueammo til cowboy action shooting, men da kan man ikke skyte svartkrutt i de andre våpnene og likevel være i svartkruttklassen. Da kommer man i standard eller moderne alt ettersom. Det er lett og lade haglpatroner med svartkrutt, men det kan være litt mer arbeid enn annen lading. Men dette er ofte vi som driver med gammel skytesport glad i. Vel, her vil jeg forklare 2 metoder : Lading med ladepresse : Lee lager ei hagleladepresse, Load-All II, selges i Norge av Parabellum ( 35 01 31 35) for Kr 595,- komplett for et kaliber. Det er selvfølgelig fordel med ei krutt/kulevekt som kontroll i tillegg, men dette er ofte noe en har fra før. I tillegg trenger man : hagl, krutt, tennhetter, papp, filt og tålmodighet. Nå er lading kjent av de fleste så jeg går ikke igjennom pressas gjøremål. Dette er godt beskrevet i folderen som følger pressa. Det viktigste er oppbygginga av patronen. Krutt has oppi hylsa. Ei pappskive man har presset ut med ei hullpipe av 1-1,5 mm papplate. Denne skal gå litt trangt ned oppå kruttet. Filtpropper av samme diameter presses nedi så man samlet får en høyde som tilsvarer diameteren. Hagl helles nedi. Hylsa krympes med stjernekrymp. Ferdig patron. Dette gjentas til man har mange nok eller er lei.
Lading uten ladepresse Hvis man ikke har ladepresse, så kan man lade patroner alikevel. Tennhetta stikkes ut med en dor eller spiker. Plasser hylsa på ei plate med et hull litt større enn hetta. For å sette inn ny hette ,så bruker man en trepinne eller lignende med litt stor diameter. Hetta plasseres mot et hardt,plant underlag, hylsa settes oppå og presses nedpå hettaved at man slår pinnen ned i hylsa. Lettere å se mens man gjør det enn å forklare. Ladeprossessen med filt og papp og det andre skjer på samme måte som med pressa. Det eneste er at man bør skjære bort den delen av hylsa som egentlig skal krympes. Dette for å lette innføring av papp og filt. Ved denne metoden må man bruke ei pappskive på toppen over hagla. Bruk ei passe tykk skive som ikke bøyer seg under rekylen. Denne må antagelig festes med et eller annet da plasten er litt myk. Man kan bruke vannglass (Waterglas) som fås kjøpt på apoteket, eller bruke en form for lim. Jeg har ikke prøvd å lade på denne måten, men har hørt at det ikke er noe problem. Prøv deg fram. Har man messinghylser bruker man samme lademåte. Ladedata Disse ladedata er hentet fra Lymans Blackpowder Handbook. Kaliber Krutt Hagl 12 3 ¼ Drams ( 89 grains). 1 1/8 oz ( 492 grains). 12 3 Drams ( 82 grains). 1 oz ( 437 grains). 16 2 3/4Drams ( 75 grains) 1 oz ( 437 grains). Disse er ladd med 2F krutt, men man kan bruke sprengkrutt som jeg har forstått er ganske vanlig i våre kretser. Dette kruttet er mer grovkornet og har noe lavere trykk. Man må selv lese litt om lading og prøve å begrense seg til ladninger som gjør jobben. Vil man ha mer røyk, så kan man fette filtproppene litt. Får dere ikke plass i hylsa, så senk mengden krutt og hagl så det går. Pappskiva bør også ha noen millimetre fra toppen.
Ball screw / bullet puller - Skrue som festes på ladestanga for å trekke ut en kule fra løpet, hvis du har glemt krutt feks. Breech - Den bakre enden av løpet. Flash in the pan- Tenning av fengkruttet i en flintlås uten at hovedladningen går av. Frizzen- Den delen av flintlåsen som flinten treffer. Gain twist- En type rifling hvor riflestigningen øker etterhvert som den nærmer seg løpet. Ble mye brukt i perkusjonsrevolvere. Hangfire- En farlig situasjon hvor du får en pause mellom tenning og at hovedladningen. Får du klikk så hold munningen mot sikker retning. Ignition- Måten man får hovedladningen til å gå av på, som perkusjon, flintlås, luntelås osv. Jag- En serratert, riflet eller knappformet tapp for å feste pusselapper til ei ladestang. Loading block- En smal treplate som det er boret hull i. Ved å presse inn ei kule med fettlapp kan man lade et munnladervåpen raskere. Capper- Magasin for perkusjonshetter som samtidig brukes til å feste hetter på nippelen. Mainspring- Hovedfjæra som beveger hanen. Misfire- Når ikke hovedladningen går av i det hele tatt ( se Hangfire ). Nipple wrench- Verktøy for å skru av niplene. Patch- Fettlapp som has rundt kula før den presses ned i løpet. Pick- Nål til å rense perkusjonsnipler og fenghullet på flintlåser ol. Pitch- Beskriver hvor rask riflingen er. Ramrod- Ei stang av tre eller metall som brukes til å presse kula ned i løpet . Smoothbore- Alle våpen som ikke har rifling, som hagle og noen musketter. Starter- En kort stav som brukes til å presse ei kule litt ned i løpet før man bruker ladestanga. Pouch- Veske eller taske til å ha ting og tang i . Oftest i stoff eller skinn. Worm- Ser ut som en dobbelt vinopptrekker og skrus på ladestanga for å fjerne pusselapper som er blitt igjen inne i løpet. Håper dette kan hjelpe.
Nå skal vi ta for oss momenter og ting å huske på for å holde svartkruttskyting på et sikkert nivå. Først skal det presiseres at det handler om to forskjellige måter risiko. Det ene er ting vi kan gjøre noe med for å hindre ting å skje. Det andre er skader som kan oppstå selv om det ikke har skjedd noe galt. Vi kan begynne med det siste. Hørselvern og briller er et must. Perkusjonshetter har en tendens til å spre varme partikler av metall og tennmiddel rundt om kring. Det merkes på hender og i ansiktet. Den som vil prøve flintlås må også være obs på fengkruttet som lager en glodusj rett foran øyet på en rifleskytter. Det er bedre på en pistol da denne holdes lengre unna ansiktet. Man må også passe på så man ikke skader sidemannen, fordi en flintlås sender ut en flammestråle rett ut til siden igjennom fenghullet. Denne strålen blir selvfølgelig enda større ved harde ladninger eller større fenghull. Dette er noe man bør tenke på når man plasserer seg ved skyttebenken. Nå håndteres svartkrutt stortsett åpent, så det er stor mulighet for å antenne kruttet uten at man vil det. Lader man en perkusjonsrevolver på et feltstevne, så kan man godt lade direkte fra kruttflaska. Her er det ofte ventetid imellom standplassene og eventuelle glør får tid til å slukke. På et 13 skudd`s stevne eller ved annen skyting skal det brukes mellombeholder for å hindre at glør i løpet skal antenne hele flaska. Hvis dette skjer har man laget en håndgranat og skader seg selv og andre. Ha ferdige ladninger i egnede beholdere som filmrullbokser eller papirpatroner. De som har krutthorn vil kanskje bruke et messing kruttmål eller en uthulet horntupp. Når man lader eller jobber med våpnet SKAL hetta eller fengkruttet fjernes. "Armering" er siste post under lading. Det er også best om den gamle hetta sitter på under lading for å hindre luftgjennomgang i nippelen. Dette gjøres for ikke å blåse nytt liv i glør som kan være i slammet etter et skudd. Det er også lurt å vente litt før man lader igjen, så glørne får tid til å dø ut. Man driver tross alt med rekreasjon og ikke med en kamp på død og liv. Hvis man jakter er det nødvendig å lade opp igjen fortest mulig, noe som bringer oss til en annen regel. HOLD FINGRA UNNA MUNNINGEN. Man må nødvendig fingre litt i nærheten av munningen, men hold ladestang mellom fingrene og ikke inne i håndflata. Ellers kan du få hull som gjør at det ikke er så lett å drikke ifra en bekk mer. Det samme gjelder kula. Hold den mellom fingrene når den settes i munningen. Dette gjøres utifra filosofien om at hvis et skudd skulle gå av så vil ikke fingrene bli truffet direkte men skyves unna av trykket. Før all lading skjer skal skytteren forvisse seg om at kruttmengden er riktig for det projektilet man bruker. Finnes ikke ladedata for ditt spesielle våpen, bør du skaffe litteratur om dette eller sjekke det med en som har erfaring. Husk bare at selv veteraner har sine egne vidunderladninger som overgår alt annet. Stol ikke blindt på andre, men vær interessert og studer tilgjengelig materiell som er skrevet om saken. Det utgis idag flere bøker om emnet som tar for seg mange våpentyper. Er det noen tvil så kontakt fabrikken. Jeg har mange bøker som oppgir ladedata for veldig mye rart og det finnes endel tommelfingerregler her også. Start i hvertfall med svake ladninger med riktig kruttgranulering og jobb utifra resultater av disse. Det er som oftest de svake ladningene som går best. Det er forøvrig en liten felle man kan gå i selv om ladningen er riktig, og det er hvis du ikke har fått kula skikkelig ned på kruttet. Dette kan gi buler i løpet og i verste fall spreng. Hvis kula ikke er plassert riktig, virker den som et fremmedlegeme i løpet som snø, pusselapp, jord og lignende. Og værsåsnill ikke lad eller håndter krutt mens du røyker eller sitter ved bålet. En annen ting er at hvis man under skyting får en "Misfire" ( klikk) eller "Hangfire" ( skuddet går av seint) , bør man holde våpnet i riktig retning. Jeg har sett på folk som får klikk og senker våpnet og så går skuddet av på tur ned.Jeg håper at jeg ikke har skremt noen ifra og skyte med svartkruttvåpen eller påstå at dette er for svært erfarne skyttere. Dette er for alle som er interessert, hvis man er villig til å ofre litt tanke for at ting kan skje. Man skal ha det morro og ikke ødelegge verken våpen, seg selv eller andre. Det skjer veldig sjelden noe galt og man kan da tenke seg om det er fordi man jobber utifra overnevnte ting eller om det bare er falsk alarm. Keep Your Powder Dry !!
HVOR MYE SKAL DU JUSTERE SIKTENE ?
Et eksempel : Våpnet har en sikteavstand på 270mm, den treffer 120mm for lavt og du skyter på 25 meter. Det blir da 270 ganger 120 dividert på 25 000 = 1.296mm. For å få våpnet til å treffe på 25 meter må du file av cirka 1,3mm av framsiktet. Men vær så snill dette er veiledende, så fil litt om gangen til du havner der du skal.
Dette var den veska som jegeren alltid hadde med seg , han hadde den også på seg der han lå under ullteppet med børsa ved siden av seg. Det hendte ikke sjeldent at han måtte stikke av fra leiren sin hvis indianere angrep og hva skulle han vel gjøre uten våpenutstyret sitt. I motsetning til haversack`en som inneholdt mye forskjellig, ble bare ting som hadde med våpnet eller opptenning å gjøre puttet i denne veska. Hadde man ei rifle så måtte man ha kuler i en pung. Fettlapper bar han i ei lomme på veska eller i ei strimle rundt nakken. Noen brukte også en såkalt ladeblokk, som var ei treplate av samme tykkelse som kula. Man presset da ei kule som var pakket inn i en fettlapp ned i hull i plata. På denne måten kunne man skyte flere skudd etterhverandre uten at man behøvde og grave i lommer og punger etter ladekomponenter. Denne blokken ble som oftest båret rundt halsen i en reim eller festet til skytterveska. Under denne tiden måtte man klare seg med minst mulig og det var ikke butikker på hjørnet som idag, så derfor fikk ikke perkusjonslåsen den utbredelsen som man skulle tro. Man stolte ikke på at man kunne skaffe hetter hvorsomhelst, men derimot kunne man finne mange naturlige steiner som kunne gi gnister i et flintlåsvåpen. Så veska inneholdt nok en pose med ekstra flintsteiner. Når jegerne samlet seg for å kjøpe og selge ting , så kunne man få kjøpt bly men dengangen ble våpnene hjemsmidd i stor grad og dimensjonene varierte. Derfor fulgte det kuletang med våpnet og denne ble selvfølgelig hatt ned i veska sammen med en øselignende sak til å smelte blyet man hadde byttet til seg for noen skinn. Denne øsa hadde flere utforminger. Noen var med helt skaft, andre med sammenleggbart og noen hadde en skrue så man skrudde den inn i en fersk kvist. En artig variant er en øse med påsmidd griserompe dvs en spiralfjærformet jerntråd som man da skrudde rundt en råkvist. Man bruker råkvist for at skaftet ikke skal brenne av med en gang. På denne måten kunne man få ei fullgod støpeøse uten å bære for mye. Skytterne var klønete dengang også som de er idag, eller skal vi si uheldige, så man måtte ha en kuleuttrekker for å bruke de gangene man satt der med kule uten kruttbak eller når hovedladningen hadde blitt fuktig. De falt vel i elva også når de drev å vadet. Opptennings verktøyet var også noe av det viktigste jegeren hadde med seg for uten å kunne tenne ild var han kanskje fortapt. Han hadde i en liten boks flint, knusp, slagstål og kullfille. Når man hadde samlet sammen litt småbiter av brennbart materiale, la man litt knusp, som er finfibret og lettantennelig som hamp eller skjegg fra grantrær, ned i det som skal bli bål. Kullfilla er stoff som er blitt tørrkokt i en blikkboks. Man har filler ned i boksen, hvorpå man legger på lokket, lager et lite hull, og surrer det igjen med ståltråd. Boksen henges eller settes over bålet og når varmen øker vil det komme hvit røyk ut av boksen . Når røyken begynner å bli mørkere tar man boksen bort fra bålet og venter til boksen er blitt kald før man åpner den ellers kan fillene tenne og brenne opp. Nå sitter man med endel stoff som er kullsvart men fortsatt ganske sterkt. Grunnen til at man lager dette er at kullfilla holder på glørne veldig bra. Noen kullfiller legges i boksen og resten i bagasjen. Når man så har filla klar, slår man fyrstålet mot flinten og fanger gnistene med filla. Noe knusp legges rundt gloa og så blåser man til knuspet tenner. Tilslutt legges det brennende knuspet inn i bålet. Trening gjør mester. Hva har dette med skytterveska å gjøre spør kanskje du. Det tas med her fordi det kan gi et inntrykk av hva dengangens langvåpenmann måtte stri med. Derav forklaringen på hvorfor akkurat disse tingene fantes i skytterveska hans. Jegeren måtte lage bål for å støpe kuler og rett å slett for å overleve. Den overnevnte prosses kunne gjøres på en 6-7 sekunder. Jeg nevnte hamp og hadde det flere bruksområder? Våpnet måtte jo pusses og da brukes en "worm" som ser ut som en dobbelt korketrekker som festes på ladestanga. Hampen surres rundt denne og dyppes i varmt vann. Etter man hadde pusset våpnet hang man opp hampen så det kunne tørkes for deretter å legge det i opptenningsboksen. Etterbruk var oppfunnet før OL. Krutthorn var den mest vanlige måten å bære krutt på under pelsjegertiden og mange horn gjenspeilet personligheten til den som eide det. Det ble ofte dekorert på mange måter med utskjæringer, nagler, skinnbesetning og blekktegninger. Ofte var det inntegnet kart over det området jegeren skulle til eller var i. I følge gamle brev og dokumenter hadde man krutt og kuler iforhold til hverandre. Hadde man et krutthorn som inneholdt to pund krutt så hadde man ikke flere kuler enn de man kunne skyte med det kruttet. Kunne en skyte 100 kuler med dette kruttet så bar man ikke på flere. For den som har en muskett i .75 kaliber vet vel å tunge de kulene er. De jegerne som hadde glattborede våpen hadde kanskje med seg noe filt og hagl også.
KEEP YOUR MUSKET CLEAN Noe av det viktigste når man står i ei skytterlinje er å ha en muskett
som virker. Og for å klare det best mulig må man bruke enhver anledning til å
pusse og sørge for at musketten er rein. Løpet pusses for å få bort
slammet. Det er viktig å rense godt tennkanalen, nippelen og det partiet av løpet hvor
kruttet oppholder seg. Men du trenger ikke et hav av pussesaker for feltmessig puss. De
fleste har en muskett med et pussehode i den ene enden og en gjenge i den andre.
Pussehodet har som regel en slisse hvor pusselapper kan festes men man kan også bruke en
"worm" eller fettlapp-uttrekker. Denne er formet som en dobbelt
vinkork-opptrekker. Det var ofte denne man brukte før. Fås kjøpt hos Dixie Gunworks for
$ 5 . Jeg vil forklare en rask måte å pusse på. Legg en lapp eller skinnbit over
nippelen og senk hanen ned på denne. Hell varmt vann ned i løpet, ikke for mye, hold
hånda så du tetter løpet og snu pipa opp og ned . Da skyller vannet frem og tilbake i
løpet og løser opp slam. Sett en pusselapp på ladestanga og press denne litt ned i
løpet. Spenn hanen mens våpnet vendes med nippelen ned. Før ladestanga opp og ned i
løpet så du vasker hele og vannet skyller tennkanalen og nippelen. Gjenta dette til
vannet er blankt. Hell gjerne igjennom litt glovarmt vann tilslutt. Det fordamper lettere.
Tilslutt pusser du igjennom med tørre pusselapper. Skal du skyte om litt ,så la løpet
være som det er, men hvis det er slutt for dagen så sett inn alle deler med litt olje.
Ikke for mye. Unngå olje i tennkanalen. Glem ikke utsiden. Du bør heller ikke legge
våpnet på graset eller åpent over natten. Når man bruker wormen, så må man bruke
hamp (tow) som rørleggerne bruker til å tette gjenger med. Surr inn wormen og puss som
du gjør med lapper. Etterpå kan du bruke hampen til å tenne bål med, men tørk den
først. Wormen er kjekk å ha til å få ut pusselapper du har mistet i løpet.
|
