BUCKSKINNING I NORGE

Hva i all verden er dette, spør du kanskje? Vel, jeg kan prøve å forklare det litt overfladisk med å si at Buckskinnere prøver å gjenleve den tidlige tia i USA. Her snakker vi altså om perioden fra kolonitiden på 1700 tallet til litt ut i det nittende århundre. Dette er en utrolig fin måte å lære historie på. Miljøet i Norge er ikke så stort, men flere steder i amerika og europa samles folket i store og små leire hvor man lever som man gjorde på den tiden.  Her gjenskaper man virkelige og fiktive personer som handelsfolk, indianere, jegere, bønder og fjellfolk. Noen holder på sin europeiske bakgrunn, mens andre adopterer den mere indianske stilen med mye skinn, utsmykninger og levemåte.

Hvordan kan jeg bli en Buckskinner?

Det første man bør starte med ,er å finne sin tidsepoke fordi utstyr og klesmote forandret seg som nå. I noen miljøer er det svært viktig å gjøre dette riktig ,mens andre miljøer er mer avslappet. Vil du være en tidlig nybygger så vil du kanskje ha en trekantet filthatt, ullvest, nikkers, spennesko og en glattboret muskett. Vil du være en indianskinspirert jeger, så vil en frynseskjorte av skinn eller skinn være et godt valg. Likeså bukser av skinn eller lin eller leggings og lendeklede. Man brukte filthatt, “nisselue” eller tørkle på hodet, skyteveske og krutthorn, belte med en kniv og en tomahawk eller øks. Våpnet var ei lang rifle eller en glattboret muskett.

Felles for de mange som driver med Buckskinning idag er at man vil bruke mye tid på å sette seg inn i hvordan folk levde, hva slags utstyr de hadde og hva de åt osv. Man lager også mye av tingene selv. Noe jeg synes er litt av moroa. Etterhvert som man lever seg inn i rollen sin, så er ikke veien lang til man prøver tomahawkkasting, annerledes feltskyting og primitive måter å lage ild på. Man prøver å sy mokkasine og lærutstyr til våpnene og andre spennende håndtverk. Man lærer om å klare seg selv og utstyrer seg deretter. Hvordan skal man overnatte ute i naturen, lage mat og klare seg med det som er i skyteveska? Man skal jo bære alt med seg også , så man lærer seg fort hva man trenger og hva som kan ligge igjen hjemme.

Det er selvfølgelig mulig idag å kjøpe alt man trenger, og enda mer man ikke trenger, så det er alltid råd for den som ikke er så nevenyttig også.

Utstyr for en mountainman.

Personlig har jeg adoptert stilen til en skogsjeger i tidsrommet 1760- 1800. Da er jo flintlåsen en selvfølge. Jeg bærer et glattboret, helstokk gevær i 50 kaliber. Til det bærer jeg et krutthorn og ei skytterveske som inneholder en kulepung, fettlapper, skrutrekker, ildstål og flint, kniv, pusselapper og en liten skinnpung med værktøy og utstyr for geværet. Samt endel annet som jeg kan forklare nærmere en annen gang. Grunnen til at ildverktøyet er i veska, er at hvis man sikret seg våpnet og skyteveska, kunne man klare seg. Det hendte jo at man måtte bare løpe fra leiren pga et overfall og da kunne man ikke rive leiren først. Man anså våpnet og det å kunne lage ild som mest viktig.

På kroppen har jeg en svart filthatt, ei bomullsskjorte under og ei linskjorte over, lendeklede, ulleggings og skinnmokkasiner. Rundt halsen har jeg et kjede med bjørneklør og en Medicine Pouch. Den pungen bør jeg vel si noen ord om. I denne puttet man ting som hadde en spesiell betydning for den som bar den. Det kunne være alt fra en hårlokk av kjæresten, ekte medisin, perler, amuletter og slikt som man trodde på. Man kan jo bli overtroisk av å vandre alene rundt i de mørke skoger. 

Campingutstyret mitt består av et ullteppe og en liten oppstivet skinnryggsekk. I denne har jeg en liten kjel med lokk, et blikkrus, bestikk, matpose med tørket mais og bacon, stekepanne og  en ullfrakk. En haversack eller possibles bag er også god å ha. Det er ei stoff eller skinnveske som inneholder mye rart man trenger som ekstra mokkasiner, sokker, sysaker og lærbiter for reperasjoner, litt knusk for å lage ild, fett og vokslys. Her må man pakke med hue og tenke på at noe trenger du bare om vinteren og noe om sommeren. Matmengden bør også stå i stil med hvor lenge du skal være borte. 

Dette viser en typisk Buckskinnerleir. Når Buckskinnerne samles kalles det et Rendezvous. Det var samlested for mange typer mennesker. En eller flere ganger i året samlet pelsjegere,fjellfolk, indianere og kjøpmenn seg for å handle med hverandre. Det var ikke uvanlig at en jeger kunne drikke, spille og kjøpe damer for hele inntekten sin på noen kvelder her. De store pelsjegerselskapene hadde sine representanter her og det var stor aktivitet de få dagene det varte. Konkuranseånden var også stor, så det var ikke uvanlig at man målte seg opp mot hverandre i skyting ,slåssing, tomahawk og knivkasting osv.

Her er jeg i vårt Trailwalklag under Rendezvous`et i Perham, Minnesota. Snowdanser, Comes Far Man ( meg) og foran sitter TwoBears.

Rendezvous i dag.

Mange steder i verden arrangerer man slike treff. Mest utbredt er det nok i USA, men det foregår også mange steder i Europa og ellers. Jeg håper på at man kan få til noe her også etterhvert. Det er aktiviteter for hele familien og man gjør stor mak ved å holde det mest mulig tidsriktig. Man prøver å lage mat ,klær og håndtverk slik som dengang. Hvis man skal ha med seg moderne ting, skal dette skjules så man får en atmosfære som det var før. Små grupper samler seg rundt leirbålene og praten går livlig om alt mulig. Men ikke gå i fella og diskuter data og romfart og lignende ved bålet. Alt for atmosfæren. På større treff kan man få se smeder, syersker, kokker og slikt i fullt arbeid. Mindre rendezvous kaller man en "Trek" og er små turer med få deltagere som går inn i skogen, lager leir og går tilbake etter en natt eller to. Da utstyrer man seg med våpen,ullteppe og ellers det en mountainman ville ha med seg på kortere jaktturer eller oppdagelser. På andre steder på hjemmesiden min kan du lese mer om dette.