Noen ganger så tenker man på mye rart...

Og om hva man savner mest her i livet, ..  noen som blir sklir lengre og lengre bort fra en .. noen man er glad i  som blir borte fra en , fordi to mennesker blir uvenner og dermed ender som en uskyldig brikke i hele spillet ... det er kanskje ikke så lett for et barn og forstå hva som skjer når foreldre går fra hverandre , hvorfor ikke pappa`n ikke lenger er der , aldri  kommer hjem mer..

Noen ganger må man bare reise fra det man er mest glad i her i livet, og det er vondt. - skulle gjerne gjort mye om igjen ,- men det er faktisk forseint og man må bare gjøre det beste ut av situasjonen

Hva oppskriften til et godt liv er vet jeg ikke !

- men når jeg tenker tilbake så har jo livet hittil vert godt da, men ikke godt nok planlagt kanskje? - men ikke lett å planlegge noe som man ikke kan forutse, og livet er som en bygning - har man ikke planlagt grunnmuren godt nok så raser det ned en dag - og da er det mye rydding og unødvendig tidskrevende arbeid som må til for å starte opp på nytt igjen.... - med nye blanke ark og godt pågangsmot går det nok..

Men noen ganger er også jeg skremt!

Skremt over alt man i fremtiden mister muligheten til , eller hva man rettere sagt har rota bort! bare det å ha tilmålt tid til det å treffe den man er mest glad i her i verden , og attpå til at man heller ikke passer på og utnytte denne tiden ,skremmer meg... Er vel ikke noen unnskyldning at man heller både ønsker og må jobbe i stedet eller har helt andre ting fore ...  ikke bare det - men får og samme tilbakemeldinger den dagen man selv ønsker å treffe..  Beklager , har ikke tid , har noe annet å gjøre - joda en aktiv13 åring har nok et hektisk og opptatt liv han også...

Er jo tilogmed årstider man gruer seg til....