Vi kommer alle til å dø, og hva skjer etter det?  De fleste har hørt om to steder for de døde, himmel og helvete.  Helvetet er stedet for alle som ikke har blitt frelst, mens himmelen er kun forbeholdt de frelste.  Men stemmer dette overens med det som står i Bibelen?  Hva er menneskets fremtid?  Hvorfor ble vi skapt?

Dødsriket

La oss begynne med å undersøke helvete.  Hva forteller Bibelen oss om dette stedet?  I det gamle testamentet brukes det hebraiske ordet 'sheol' for helvete, mens det nye testamentet har en del forskjellige greske ord som har blitt oversatt eller oppfattet som ordet helvete.

Her finnes blant annet det greske ordet 'hades' som betyr det samme som det hebraiske ordet 'sheol'.  Dette ordet brukes for å angi dødsriket, stedet hvor de døde er, altså graven.  Alle drar til dette dødsriket ved døden.  Jesus var der, da Han dødde (Apostlenes Gjerninger 2 vers 31).  Han er den eneste som har kommet tilbake derfra, og Han har fått nøklene til dødsriket (Johannes' Åpenbaring 1 vers 18).  Han kommer for å hente oss fra døden og dødsriket ved Sin gjenkomst.

Legg merke til at Jesus sier Han var død da Han var i dødsriket.  Bibelen sier tydelig at de døde er død, de "vet ikke noe" (Forkynneren 9 vers 5), de gjør ingenting.  "Det finnes verken gjerning eller planer eller kunnskap eller visdom i dødsriket" (vers 10) skrev Salomo.  Jesus forteller oss at de døde sover (Markus' evangelium 5 vers 39).  Døden i det gamle testamentet beskrives som "å legge seg til hvile hos sine fedre" (2. Krønikebok 12 vers 16; 32 vers 33; osv).  Verken himmel eller helvete nevnes som de dødes oppholdssted.

Døden er altså en slags søvn, og vi må vekkes tilbake til livet derifra.  Det er kun ved Jesu gjenkomst at de døde kan få et nytt liv.  Jesus har nøkkelen til dødsriket.  Han kan hente de døde tilbake.  Som Paulus forteller oss: "For Herren selv skal komme ned fra himmelen … og de døde i Kristus skal stå opp først" (1. Tessalonikerbrev 4 vers 16).   De døde venter på Jesu gjenkomst.  Først da vil noen våkne fra døden og komme til liv igjen. 

I dag finnes det ingen mennesker verken i himmelen eller i helvetet.  Dette påpekte Jesus da Han sa: "ingen er steget opp til himmelen" (Johannes' evangelium 3 vers 13).   Dette bekreftes av apostelen Peter da han forklarte: "David for ikke opp til himmelen" (Apostlenes gjerninger 2 vers 34).  David er både "død og begravet" (vers 29).

Ildsjøen

Jesus advarer oss å frykte "Ham som er i stand til å ødelegge både sjelen og legemet i helvete" (Matteus' evangelium 10 vers 28).  Det greske ordet 'å ødelegge', betyr å ødelegge slik at det ikke finnes noe igjen, altså å tilintetgjøre.  Dette helvetet er stedet hvor "ilden aldri skal slokkes" (Markus' evangelium 9 vers 43, 45).  Ordet helvete er en oversettelse av det greske ordet 'Gehenna'.  Gehenna betyr Hinnoms dal.  Hinnoms dal er stedet hvor søplet ble brent, eller tilintetgjort, utenfor Jerusalem i Jesu tid.  Denne ilden ble holdt brennende dag og natt.  Altså aldri slukket. 

Vi har allerede sett at de døde ikke har dratt til himmelen.  De hviler og venter på Jesu gjenkomst.  Helvetet med ilden som aldri slukkes, finnes heller ikke i dag.  Vi finner flere opplysninger om Gehenna eller helvetet i Johannes Åpenbaring.  Etter Jesu gjenkomst opprettes "ildsjøen som brenner med svovel".  Dyret, det vil si verdens hersker, og den falske profeten blir kastet i den, og brent opp (Johannes' Åpenbaring 19 vers 20).  Det vil si deres kropp blir tilintetgjort i ilden, fordi Bibelen forteller oss, at ved døden, "vender støvet tilbake til jorden der det var før, og ånden (eller sjelen) vender tilbake til Gud som gav den" (Forkynneren 12 vers 7).  Det er kun kroppen som tilintetgjøres i selve ilden.  Dette er renslig.

Paulus forteller oss litt mer om ilden, "ilden skal prøve den enkeltes arbeid og finne ut hvilken kvalitet det er av.  Hvis det verk han har bygd opp blir stående, skal han få lønn. Hvis hans verk brenner opp, skal han lide tap.  Men selv skal han bli frelst, men da gjennom ild" (1 Korinterbrev 3 vers 13-15).  Ilden er et renselses prosess.

"Det er bestemt for menneskene én gang å dø, og deretter dom" (Hebreerbrevet 9 vers 27).  Samtidig er det bestemt at alle mennesker skal stå opp fra de døde, både store og små (Johannes' Åpenbaring 20 vers 12,13).  Noen står opp til evig liv (vers 4), mens andre står opp til dom (vers 12).  De trenger mer tid til å bli frelst.

Det finnes altså to oppstandelser.  Den første er en bedre oppstandelse (vers 6; Hebreerbrevet 11 vers 35) enn den annen, men "Alle vil bli gjort levende i Kristus" (1 Korinterbrev 15 vers 22).  De som tilhører Kristus vil stå opp ved Hans komme (vers 23), og delta i den første oppstandelse.  Kun de får regjere med Jesus Kristus i tusen år, og den annen død har ingen makt over dem (Johannes' Åpenbaring 20 verse 4, 6).  De vil stå opp til et evig liv.

Den annen oppstandelsen

Etter at Jesus har regjert i tusen år kommer det en ny oppstandelse.  De som deltar i denne oppstandelsen kan dø igjen (Johannes' Åpenbaring 20 vers 6).  Dette er de som profeten Esekiel profeterte om i kapittel 37.  Han skrev: "Så sier Herren Gud: Se, Mitt folk, Jeg skal åpne deres graver, la dere komme opp fra gravene og føre dere inn i Israels land.  Jeg skal gi Min Ånd i dere og dere skal leve.  Jeg skal la dere hvile i deres eget land.  Da skal dere kjenne at Jeg, Herren, har talt det, og at det er Jeg som gjør det, sier Herren" (verse 12-14).

Paulus forteller oss også at Jesus vil bringe alle tilbake fra døden (1 Korinterbrev 15 vers 22).  Når Jesus kommer tilbake til jorden har Han nøklene til Dødsriket og til Døden (Johannes' Åpenbaring 1 vers 18), Han kan hente oss derifra.  Jesus vil levendegjøre alle etter sin egen avdeling (1 Korinterbrev 15 vers 23).  Vi vil se våre kjære igjen.

Gud åpenbarte noe mer om den annen oppstandelse til profeten Jesaja i kapitell 65.  "Jeg skaper Jerusalem til fryd og hennes folk til glede.  Jeg skal fryde Meg over Jerusalem og glede Meg over Mitt folk.  Aldri mer skal den skrikendes røst høres i henne.  Der skal det ikke lenger være noe spedbarn som bare lever noen få dager.  Det skal ikke være noen gammel som ikke når sine dagers fulle mål.  For ung er den som dør hundre år gammel, men synderen som er hundre år gammel, skal være forbannet" (vers 18-20).  Den annen død finnes altså for disse mennesker, og inntrer etter at de har blitt 100 år gammel.  Alle vil få 100 år til å omvende seg.  Disse 100 år er selve oppstandelsen til dom.

Om vi fortsetter å lese: "De skal ikke bygge og en annen bo" (vers 22).  Alle lever samtidig.  Ingen blir født, ingen dør.  "De skal ikke plante og en annen ete.  For som treets dager, slik skal mitt folks dager være.  I mange dager skal Mine utvalgte til fulle nyte frukten av sine henders gjerninger.  De skal ikke slite forgjeves, og ikke føde barn til ødeleggelse.  For de er ætten som er Herrens velsignede, deres etterkommere er sammen med dem " (vers 22-23).  Dette er noe stort å se frem til, tiden Gud omvender hele verden, og hele slekten bor sammen.  Gud vil at alle blir frelst og får et evig liv (Peters andre brev 3 vers 9).  Dette er Guds hensikt, dette er Hans plan.  Etter dette har blitt gjennomført vil døden ikke lengre eksistere (1 Korinterbrev 15 vers 25-26).





Hjem