Etter å ha vært i La Coruna noen dager bestemte vi oss for å dra på interrail ferie innover i Spania til San Sebastian ved grensen til Frankrike. Etter å ha pakket verdens minste interrail sekker troppet vi opp på togstasjonen i La Coruna for å kjøpe biletter.

Det var først her vi ble oppmerksom på hvor stort Spania var, for vi snakker her om svært lange togreiser. Etter en liten diskusjon ble vi enige om at Svein skulle reise på interrail tur ca. en uke, mens Rune og Øystein skulle ta Askeladden nedover til Baiona, hvor man skulle møttes igjen. (da det er Svein som skriver dette reisebrevet, er reisebeskrivelsen farget litt av hans opplevelser)

Toget fra La Coruna til Bilbao tar 12 timer, når man ikke i utgangspunktet er så veldig glad i å ta tog ble dette en prøvelse i utholdenhet i en varm tog-kupe, med mangen svært snakkesalige spanjoler i alle aldre. Så når toget svingte inn på perrongen i Bilbao føltes det som å gå i mål etter en lang skitur.

Noe av det første man gjøer når man er på interrail er å finne seg et sted å ligge for natten, da jeg kom til Bilbao var turistinformasjonen stengt for kvelden, så jeg måtte improvisere for å finne ly for natten. Når man ikke er kjent i byen, tenkte jeg at her var det greit å få hjelp av de som virkelig kjenner byen, nemlig taxisjåførene.

Så jeg slang meg inn i første og beste taxi og forklarte på min utmerkede spansk at han måtte kjøre meg en plass hvor jeg kunne ligge for natten. Taxisjåføren satt som et spørsmålstegn og hadde tydelig ikke skjønt noe av spansken min, så her var det bare til å finne lommepaløren å peke på den forløsende setningen, som skulle føre frem til en seng for natten.

Jeg fant en passende setning og pekte til sjåføren, men han satt like mye som et spørsmålstegn og kunne sannsynligvis ikke lese heller. Men etter mye om og men med hjelp av spanske, norske og engelske ord samt fingerspråk, oppfattet han ordet hotel. Så han kjørte meg til det første hotellet, selv om det så noe dyrt ut i forhold til min lommebok, så orket jeg ikke å protestere, takket taxisjåføren varmt og sjekket inn for et rom for natten.

Bilbao viste seg til å være en trivelig storby med ca. 350.000 innbyggere, her var det trange gater i gamle byen og store avenyer og parkanlegg. Videre var det mangen fantastiske byggverk, dette være seg bygninger, broer og andre innretninger, så det var mye å se på for en nyankommet nordmann.

Et av de mest fantastiske byggene var det nye Guggenheim museumet, som er et museum for samtidskunst. Nå har ikke samtidskunst vært noe som har interesser meg verken før eller etter, men likefult det var en stor opplevelse. For det første er bygget et kjempe stort monument som er bygget i mye titan og marmor, med ikke en rett vinkel og inne i bygget var det mangen kunstverk som jeg bare måtte riste på hode av, samtidig som jeg lurte på hvordan har kunstneren greid å komme på dette (en syk hjerne eller andre stimuli, ikke vet jeg).

I Bilbao ble jeg i 3 dager før jeg reiste videre til San Sebastian som jeg hadde hørt så veldig mye godt om og som jeg hadde store forventninger til. Og byen levde opp til alle de forventningene jeg hadde. Nå jeg ankom San Sebastian var det en stor baskisk festival som hadde vart i en uke og som skulle avsluttes denne dagen.

Her danset man i gatene, sang, spiste og drakk ute på alle ledige plasser, det var en stor ro-konkuranse mellom fire regioner i store båter som tok over 20 mennesker. Det var en slik stemning at jeg tror man må kombinere 17 mai, nyttårsaften og dragebåtfestivalen i Bergen, for å komme opp på samme nivå. Så her var det lett å bli revet med og snart var jeg som en innfødd og danset i gatene og hadde en fantastisk kveld/natt.

Så jeg lå litt frempå neste dag før jeg gav meg utpå nye oppdagelses ekspedisjoner. Som den nordmann jeg er, så er det bredde graden som styre klæsvalget mitt, og siden vi befinner oss i Spania så er det varmt og ergo skal man gå i shorts og t-shirt. Dette har vært mit faste antrekk her i Spania. Denne dagen i San Sebastian kom regnet for første gang siden Skottland, så mens spanjolene kledde på seg tjukke klær, regnklær og store paraplyer, gikk jeg rundt i min vanlige habitt (samtidig som jeg tenkte at det var nok likevel jeg som hadde mest erfaring med regnvær).

Det som eller var å få med seg i San Sebastian er akvariet som er på høyden med det i Bergen og den store Jesus figuren som stod oppe på fjellet og voktet over byen (nesten som sukkertoppen i Rio de Janeiro) samt stranden med sitt tilhørende klientel (badenynfer, surfere og nordmenn bak svarte solbriller) Selvfølgelig må man også ta med nattelivet som er meget bra i denne byen (og det er dette som gjør at ungdommer fra hele verden valfarter til denne byen, selv om den største sesongen nå var over).

Etter å ha vært i San Sebastian i 3 dager var det på tide å reise vestover igjen mot Askeladden og resten av mannskapet. Da jeg egentlig hadde fått nok av lange togreiser hadde jeg bestemt meg til å prøve det lokale flyselskapet for å korte ned reise tiden. En fly reise fra Bilbao til Vigo kortet ned reisetiden med nesten 13 timer, så valget var enkelt.

For å oppsummere flyreisen, har jeg bare godord å si om Iberia som selskapet het, her var det søte og veldreide flyvertinner som tok vare på deg hele tiden, og da de oppdaget at du var utlending så passet de på de ekstra godt, samtidig som de snakket engelsk, noe som er sjelden her nede.

Ved å ta fly fikk jeg nesten en ekstra dag før jeg skulle møte de andre igjen så jeg overnattet i Vigo ikke så langt fra Baiona. Da det var et ufyselig vær i Vigo, så var det ikke så mye jeg fikk med meg av denne byen og var egentlig glad da jeg satt meg på bussen til Baiona. Når jag har reist tidligere i Spania, så har jeg reist fra A og frem til endeholdeplassen. Nå skulle jeg reise fra Vigo til Baiona og bussen skulle videre, ikke viste jeg hvor langt det var til Baiona og ikke viste jeg hvordan Baiona så ut, så jeg satt rett bak bussjåføren og leste veiskilt som jeg var gal, for å se om jeg fortsatt var på vei til Baiona eller om jeg hadde reist forbi. Men jeg kom frem til byen selv om jeg gikk av ca. 1 km før marinaen.

Som sagt tidligere ble Øystein og Rune igjen i La Coruna for å ta Askeladden nedover til Baiona hvor vi skulle møttes igjen. Etter at de gikk fra togstasjonen møtte de en norsk båt Abeline (Nils og Torhild) fra Oslo. Det er altid hyggeligg å treffe andre norske seilere og man får svært lett kontakt med hver andre.

Dette førte til at Askeladden dagen etter på inviterte Nils og Torhild på fårikål som Rune hadde laget. Rune var å handlet i butikken til denne middagen, da han oppdaget at han hadde glemt ordboken, og ikke viste han hva fårekjøtt var. For å løse dette problemet stod han og brekte i butikken samtidig som han pekte på en plansje av en sau. På denne måten fikk han tak i de rette råvarene og middagen kunne lages.

Etter endag til i La Coruna kastet Askeladden anker og reiste videre på sin ferd nedover kysten av Spania, første stopp ble Lage som er en liten fiskerlandsby. Her lå Askeladden for anker og da man skulle reise neste dag skjedde det igjen , garn i propellen. Man hørte det da man ikke fikk noe turtall på motoren, Øystein og Rune såg på hverandre og lurte på om man skulle kaste anker igjen eller heise seil. De bestemte seg samtidig for å heise seil og krysset ut gjennom en forholdsvis smal havn over til Corme.

I Corme kastet de ankere på nytt, slik at de kunne se hva som hang i propellen og frigjøre propellen fra garnet. Seilasen fra Lage til Corme er på 4 nautiske mil nordover, så dagseilasen denne dagen var 4 mil i feil retning, det er ikke altid livet går på skinner , nei.

Fra Corme gikk turen videre til Finisterre, her ble de liggende i 2 dager. Finisterre er en liten fiskerlandsby som ligger lengst mot vest på det europeiske fastlandet. Så etter å ha fortøyd båten gikk Rune og Øystein ut til Cape Finisterre som er som Nordkapp i miniatyr.

Etter noen dager i Finisterre var det på tide å kaste loss for å komme seg til Baiona, der den store gjennforenelsen skulle skje. Svein ankom Baiona klokken 18.30 og Askeladden ankom klokken 19.00. Selv om Baiona er en liten by viste det seg ikke helt enkelt å møttes. Og da ikke telefonen virket slik at vi kunne ringe fra land til mobiltelefonen, men måtte ringe til Norge for så at de skulle ringe ned igjen til mobiltelefonen, ble det mye surr.

Tilslutt tuslet Svein (ganske trøtt og litt oppgitt) utover moloen som ikke var så langt vekke fra der Askeladden skulle ligge. Han så ingen båt som lignet på Askeladden i mørke, men i Askeladden satt Øystein å såg med nattkikkerten og han så en person som ruslet innover moloen igjen med sekk og slepte litt på foten (han skjønte med engang at dette var den personen de lette etter) så Rune ble satt i dingyen og plukket Svein opp helt inne i fjøresteinene. Nok en gang var alle 3 samlet om bord i Askeladden.

Dette var en torsdags kveld, noe som gjør at det er fredag dagen etter, vi om bord i Askeladden har lært at man aldri går fra havn en fredag, da går man på taverna, pub eller lignende. Dette gjorde vi i Baiona denne fredagen og først spiste vi en fantastisk paella (typisk spansk) med mye god rødvin til. Etter på gikk vi på bar og dette var en av de mest spesielle barene vi har vært på. Det så ut som en gjeng ungdommer hadde innredet kjelleren og satt opp en bardisk. Og her var bartenderne av og til utenfor og drakk med kundene samtidig som noen kunder gikk bak bardisken for å hjelpe bartenderne (og dette var helt akseptabelt) videre ble det skjenket så store drinker at kundene ofte måtte si stopp til bartenderne, for de bare forsatte å slå opp i glasset.

En gin og tonic ble blandet på følgende måtte: Man tar et høyt smalt glass og fyller det med 4 isbiter, deretter fyller man gin til man dekker alle isbitene og tømmer noe tonic oppi glasset, dersom det er plass. Dette gjør at man får en fæl morning, men på den lyse siden så hikker man ikke juletre grunnet lite tonic.

Som sagt denne baren var noe for seg for når klokken nærmet seg midnatt, veltet det inn et 10 manns stort gitar - ensembel med tilhørende publikum, og tilslutt så ble barbesøket avsluttet med dansing på bardisken (en meget ålright tur på byen).

Lørdags morgenen ble en fæl morgen, ikke bare på grunn av dagen i forveien men mest på grunn av at det blåste opp. Dette gjorde at en del båter dregget av (det vil si at ankere slapp og båtten var i ukontrollert drift). Askeladden ble nesten nedrent av en stor engelsk treskøyte som dreiv forbi oss med ca. 1 meter klaring i 4-5 knot. Denne hendelsen satte et lite støkk i oss og vi såg opp å sjekket hver gang det kom et nytt sterkt vindkast (Vindkastene var på over 20 sekundmeter som er liten storm).

Nå hadde drittværet satt inn for alvor i Spania og Askeladden ble liggende værfast i over en uke i Baiona, nå er det ikke så ille å ligge værfast nær man ligger i en hyggelig by, med hyggelige folk, hyggelige restauranter og ikke minst hyggelige priser.

Dagene blir ikke altid slik man hadde tenkt seg når man ligger slik, dette fikk Svein og Rune erfare endag de var i byen for å sende noen postkort. De reiste inn med dingyen i 12.30 tiden for å sende disse postkortene, deretter gikk man på Internett cafe for å sjekke de siste e-mailene samt lese nyheter hjemmefra. Av slikt blir man sulten så de satt seg inn på en tapas bar og spiste og drakk godt.

Etter dette herremåltidet som består av små retter var tiden inne på å besøke en pub for å utvide våre horisonter med nye ølmerker. Det viste seg at denne puben hadde svært mangen ølsorter å by på, så vi utvidet våre horisonter meget. Klokken hadde nå blitt meget så vi ringte til Øystein i båten og sa at nå var vi snart på vei hjem. Vi skulle bare ha en liten matbit og ta en øl til på en ny pub.

Men som sagt det går ikke altid slik vi hadde forventet, for på denne puben traff vi en svensk seilervenn samt et sveitsisk/tysk seilerpar og 2 svenske gutter på vår egen alder. Så vi måtte pent bli der og praten gikk rundt alle de emner vi seilere er opptatt av.

Men puben stengte og vi trodde nå skal vi hjem, men rett uten for puben traff vi Fredrico og hans venn Pedro og de skulle vise oss noen diskoteker som vi måtte se. Så vi ble med dem sammen med de 2 svenske guttene inne i Fredrico sin lille Renault. Det at vi var seks personer betydde at vi satt rimelig trangt, men det fikk våge seg for nå var vi på vei til diskotek.

Etter å ha vært på 2 heftige diskoteker blitt kjørt tilbake igjen av Fredrico fått oss en cafe con lece var vi på vei ut til Askeladden igjen, klokken var blitt 07.30 om morgenen, så av og til tar det lang tid å poste noen kort (tenk på det, dere som får kort fra oss).

Etter vel en uke begynte vi å bli rastløse av å ligge i Baiona og været begynte å bli bedre, samtidig som vi skulle møtte bror og søster til Svein i Porto. Så søndagsmorgenen klokken 07.00 kastet vi loss og satte kursen mot Leixos like utefor Porto, en tur på under 60 nautiske mil.

I ruslet noen timer for motor før vi satte seil, men det ble snart klart at vi ikke hadde vinden med oss og vi klarte ikke å ta noe høyde. Samtidig så blåste det noe opp og med vind feil vei og forholdsvis grapse sjø ble dette en lite trivelig tur. Askeladden fikk kjørt seg samtidig som vi innså at dette ikke ble den trivelige dagsseilasen vi hadde trodd.

Så etter at vi hadde seilt i 12 timer så bestemte vi oss for å gå inn til land og ligge oss i en by som heter Viena do Castello. Her ankom vi klokken 23.00, så på 17 timer hadde vi seilt 27 nautiske mil i riktig vei og mangen nautiske mil som ikke hadde ført oss fremover.

Så det var bare å ringe til Marit og Asgeir å si at vi ikke var kommet frem til Porto, men vi var kommet til Portugal så ikke alt var så gale. Dette førte til at Asgeir og Marit tok toget opp til Viena do Castello for å møte oss, slik at vi fikk neste dag til å stelle litt med Askeladden.

I Viena do Castello møtte vi den norske båten Sarepta (Torbjørn og Egil) og de hadde lagt her i over en måned på grunn av diverse, derav også mangel av propell (de hadde mistet propellen og ventet på ny) Sarepta hadde hatt radiokontakt med Kåre som vi også hadde snakket med på HF radioen i Biscaya (så seiler verden er ikke stor)

Litt ut på dagen ankom Marit, Asgeir og Mario som er en portugisisk kompis til Asgeir, det ble et hjertelig gjensyn med de som vi ikke hadde sett på over 2 måneder, samt at vi fikk om bord brunost, firkløver, norske aviser, brev og diverse knask fra Norge (Tusen takk for det).

Etter at vi alle sammen samt Torbjørn og Egil hadde spist en god middag reiste mannskapet på Askeladden sammen med Marit, Asgeir og Mario til Porto, hvor et stort hotellrom ventet på oss. Det å ligge i senger på over 1 meter bredde og ha så stor tumleplass er ganske uvant kost for oss om bord. Dette førte til at vi kolliderte med hverandre flere ganger (for i båten er vi vant til å smyge oss forbi hverandre og bare en omgangen, mens her gikk vi alle sammen og dermed smalt det).

Porto viste seg å være en meget vakker by, men det var ikke noe by å ligge med seilbåt, så vi er glad at Askeladden lå igjen i Viena da Castello. I Porto levde vi et storbyliv med å se på severdigheter, spise og drikke godt å ha sløve dager.

En av de tingene vi gjorde var å ta oss en båttur på Duros som er elven som renner igjennom Porto, dette var en typisk turistbåt, men det var forholdsvis få personer om bord så det såg veldig lovende ut, og vi spøkte med at vi får håpe at vi ikke får en gjeng med pølse tyskere foran oss. 2 minutter før avgang kom det en hel busslast med pølsetyskere om bord. De oppførte seg som vanlige bussturister, brautne og ikke viser noe hensyn, nei bussturister er fæle folk og kan sammenlignes med måker (skal ha, skal ha).

Etter 2 gode dager i Porto er vi igjen kommet tilbake til Askeladden i Viena do Castello som vi holder på å klargjøre for en lenger seiltur, for så snart vi får den riktige vindretningen så reiser vi til Lisboa eller kanskje Madeira på direkten.

Når vi kom igjen fra Porto var også den norske seilbåten Fortuna med Atle og Kina om bord kommet inn i Marinaen, dette er en seilbåt vi har hatt god kontakt med og traff både i Milford Haven i Wales og i Baiona, så man kan trykt si at vi har fått mangen nye gode venner på turen.

Vi på Askeladden var meget godt fornøyd med Spania når vi var der, men vi har opplevd at Portugal er et ennå bedre lande med et kjempe fint folkeslag som har gode engelskkunnskaper og et prisnivå som er ennå bedre en Spania. Fortiden tester vi ut en del forskjellige portviner og etter at vi har vært på Madeira, kan vi komme med en tilbakemelding på diverse portviner og maderia`er.

PS: Når det gjelder vårt filosofiske hjørne har vi nå fått mangen velkvalifiserte svar, så vi er gått i tenkeboksen for å utforme et svar og et nytt filosofisk spørsmål. Dette vil bli gjort innen den nærmeste uken, takk for svar så langt.

Alt vel fra alle om bord i s/y Askeladden , 30.09.1999