Etter å ha lette anker i Bangor var det meningen at Askeladden skulle seile til Isle of Man, men da vi fikk en forholdsvis god seilvind i rett retning, bestemte vi oss for å forsere litt lenger nedover mot Engeland. Dette gjorde at vi fikk en forholdsvis lang seiltur på ca 300 nautiske mil ned til Milford Haven i sør Wales. Denne overseilingen gjorde at vi nå hadde forholdsvis god tid til å krysse den beryktede "Biscaya bukten".
Da det er blitt mye seiling og ikke alt for mangen nye opplevelser vi i dette reisebrevet fortelle litt om de daglig dagse hendelsene ombord i Askeladden ved en slik overseiling.
Når man er på sjøen i en 3 til 4 dager i strekk, tilvendes man seg en bestemt livsrytme. Det første er at man av en eller annen grunn føler det godt å legge bak seg en havn man har lagt i. Denne gode følelsen blander seg gjerne med tanker om hva vi kommer til å oppleve på overseilingen samt hva vil skje i den neste havnen Askeladden legger reisen innom.
Når man seiler både dag og natt så må man dele inn mannskapet i vaktordninger. Vi har gjort det på den måten at vi om natten har 2 timer vakt og 4 timer fri. Dette har foreløpig fungert veldig fint.
Ved et slik vaktsystem så blir det en del soving og det er nesten like fascinerende hver gang å våkne for å se at Askeladden har flyttet seg et godt stykke mot målet.
På dagtid er vi for det meste alle 3 på dekke i mer eller mindre vakne tilstander, alt etter hvilket vær vi har. Men det er ikke bare å holde seg våken på en slik tur, man må også ha mat. Her er det Rune som for det vesentlige tar seg av denne "biffen" både på sjøen så vel som i havnen. Vi andre får bare være flinke til å ta oppvasken etter måltidene.
å lage mat i sjøen da særlig da Askeladden beveger seg mye er en oppgaves om ikke er helt lett å mestre, men Rune har et fantastisk håndlag både med maten og redskapen som tryller frem de vakreste retter. For den som vil prøve seg på hvordan man lager mat i rom sjø, vil jeg anbefale og tilberede middagen mens man springer opp og ned trappen hjemme.(PS! ikke fyll for mye opp i pannen).
Når maten er fortært skal den ut igjen av systemet, og for å utføre en så hverdagslig ting som å gå på do, trenger man planlegging og presisjon. Først skal alle klærne av for deretter å kunne sitte seg på skålen. Er man først kommet med på skålen er den viktigste tingen å holde seg fast(omtrent som rodeo). Der etter skal man få pumpet ut driten og så tørke seg godt bak slik at hygienen blir ivaretatt.
Her har vi på Askeladden funnet ut en genistrek, det er å vaske seg i baken med våtservietter fra pampers. Dette har vært en ubetinget suksess. Vi blir helt rene og myke i baken, hygienen blir ivaretatt og ikke minst fører det til en god lukt i båten. Men når sant skal sies så er det ikke altid vi benytter dassen til å gjøre vårt fornødne. Vi står også på båtripen for å slå lens, og heller ikke dette er uten faremomenter.
Svein holdt på å få en helt ufrivillig piercing i snurrebassen av en gulmakk som hang på fiske sulen vår (men alt gikk bra og makken henger forsatt på fiskesulen). Forøvrig har vi også prøvet ut et annet triks(som Gunnar'en lærte oss), det er å slå lens i brødposer i dårlig vær(og det fungerte helt fint).
Ved siden av de ovennevte tingene blir det også tid til en hel del lesing av diverse litteratur (for det meste nautisk) og kart for å navigere etter.
På nattvaktene er det som sagt bare en på vakt og dette er gjærne den fineste vakten vi har. Her får vi tid til å tenke på mangen forskjellig ting samtidig som vi kan studere stjernene og drømme oss litt vekk. Men det kan også skje ting om natten som gjærne virker litt mer skremmende en om det hadde vært dag (og lyst). Dette er når vi for eksempelvis passerer gjennom et felt av fiskefartøy og plutselig svinger et fartøy av den kursen den styrte på og kommer rett mot Askeladden. Som regel holder de god klaring, men det ser ikke altid slik ut om natten. Forøvrig fikk vi se et underlig skue på stjernehimmelen da vi skulle inn til Milford Haven. Der var det 3 stjerner som forsvant forbi oss i en fantastisk fart og ble vekke.
Vi ombord i Askeladden er helt sikre på at dette var ufo'er (x-files) og når vi ikke fant Øystein helt med det samme, var vi sikre på at de hadde hentet ham. Men Øystein dukket opp igjen i sengen sin, så enten ble han forkastet av romvesenene eller sa var det ikke ufo'er (Svein og Rune tror på ufo'er).
På vei fra Nord Irland til Wales ble vi stoppet av en engelsk mtb-båt. Den komme ganske nært oss i motsatt retning og da den passerte oss, tok den en rask 180 graders sving og var nå plutselig rett bak oss. Her stod det 2offiserer på baugen og ropte til oss. De spurte en del spørsmål om både båten, mannskapet og reiseruten, mens de smilte og til slutt ønskte oss en god tur videre. Senere ble vi fortalt av et eldre britisk seiler ektepar at de sannsynligvis var ute å sjekket etter smugler båter med narkotika.
Ved innseilingen til Milford Haven ankom Askeladden om natten og innløpet til havnen er et virvar av lykter og blinkene lys. For om natten så er det ikke så lett å se hvilke avstand det er til lysene, de bare blinker i et eneste virvar. Men meg god hjelp av MacMillan "den store kloke boken" kom vi oss pent inn og fikk fortøyd longside et eldre engelsk ektepar ved en flytebrygge som lå midt ute i havnen.
Av det engelske ekteparet ble vi invitert på en "nite-cup" og de kunne fortelle at fra der de kom fra var tidevannsforskjellen opp til 11 meter, men de hadde 2 kjøler så det var ikke så farlig dersom det fjørte ut, fordi da stod de trygt på kjølene. Når vi fortøyde den natten stod dybdemåleren på 6,3 meter og når vi viste at tidevanns forskjellen kunne variere her opp til nesten 6 meter, så følgte vi spent med på dybdemåleren når det fjærte.
På max fjære var dybden på 3,4 meter så denne kvelden hadde vi godklaring. Neste dag bestemte vi oss for å reise inn til Milford Haven, hvor vi kunne ligge inne i et havnebasseng ved flytebrygge og sluser. Dette gjorde at vi ikke trengte å passe på tidevannet her. I Milford Haven er det flere oljeraffinerier, dette gjør at det ligger mangen store skip og venter inne i fjorden samt at det er mye trafikk inn og ut. Det ligner faktisk litt på Mongstad. Men forskjellen her at det også er stor trafikk av lystfartøyer, har var det dykkere som dykket midt i sundet, folk padlet i kajakk og det var et eneste virvar av båter.
Milford Haven er en liten by så har tatt bussen inntil Swansea for å få litt avveksling, men vi føler nå at vi er klare til å forlate Wales og England for å oppleve andre ting og kontinenter. Så i dette øyeblikk den 26.08.99 gjør vi oss klar til å reise fra Wales og krysse Biscaya til Spania, hvor varmen og de pene senioritasene venter på oss.
So long og alt vel fra S/Y Askeladden