På en jordomseiling må man hale tiden være forberedt at det kan bli forandringer i planene, det er det som er jordomseiling og reise hvor man vil og når man vil. For v år opprinnelige plan var å reise nedover til Lisboa etter Porto, men slik ble det ikke.
For etter å ha sjekket værmeldingen og snakket med den norske båten Sarepta ble vi enige om å droppe Lisboa og heller gå direkte til Porto Santo som er nabo øyen til Madeira (Lisboa kan vi heller ta på bakeveien).
Så klokken om kvelden den 30.09.99 satte Askeladden kurs mot Porto Santo med en vind som førte oss mot målet i rundt 6 knop. Da vi dro fra Viena do Castillo hadde vi fikset en del på Askeladden, men når mørket kom fant vi ut at vi hadde glemt en ting nemlig å ordne lyst i kompasset.
Dette førte til at nattvaktene ble noe slitsomme, da vi ikke greide å holde rett kurs når vi håndstyrte. Så vi seilte nok noen mil ekstra på grunn av dette (men når man er på langtur så betyr det egentlig svært lite).
Dagene om bord under overfarten ble egentlig ganske like og forløp uten noen form for dramatikk med vanlige rutiner (sove, spise, vakt, sove, radiokontakt med Norge, spise vakt, sove lese en bok, vakt og etc.etc…)
Så en morgen etter gode 6 og halvt døgn seiling dukket Porto Santo opp fra sjøen som en knaus (Øya er vulkansk), og vi lurte på om det fantes mennesker her i de hele tatt.
Rett før innseilingen kom det en stor vindrosse som gjorde at Askeladden surfet i 8,2 knop samtidig som Svein så en havskilpadde som vinket med luffen til hilsen. (Rune og Øystein hadde var skeptisk til denne historien, siden klokken var bare 09.00 og Svein er vanlig vis svært trøtt på denne tiden, (men jeg såg hva jeg såg)).
Inne på havnen ble vi møtt av Torbjørn og Egil på Sarepta som fant en ledig kaiplass og inviterte oss straks på frokost. Det var godt å stige i land og få servert en deilig frokost med ferskt brød mye godt pålegg og et glass Madeira vin (Takk for det Sarepta).
Når vi satt der å spiste kom Tom og Bodil fra Breez og vi ble enige om at vi på kvelden skulle reise for å spise på en restaurant oppe i fjellet som var spesialist på espetada (Grillspyd som henger i taket).
Etter frokosten var over var det tid å innklarere seg på Porto Santo, og det er ikke bare for vi må innom følgende kontorer: Toll, Immigrasjonskontoret, Marinakontoret og Havnepolisen. På hvert kontor måtte vi fylle ut et neste identisk skjema og hele runden tok litt over en time.
På Porto Santo tok vi igjen sommeren og vi følte det var fantastisk å gå rundt bare i shorts og bade i det krystall klare vannet som holdt rundt 24 grader, så det ble mangen bad den dagen frem til det ble mørkt.
Da var det å tide å reise opp i fjellet til restauranten vi skulle spise på. Det ble et meget godt restaurant besøk med god mat og mye god drikke, og etter på gikk vi ennå lenger opp i fjellet vekk fra all bebyggelse. Her hadde de som eide restauranten vi hadde spist på en piano-bar som var åpen til klokken fire.
Det varte ikke lenge før det bare var ni nordmenn som satt igjen med mannen på piano og han i som stod i baren. Men stemningen var stor og det var mye å snakke om, så klokken ble bort mot klokken halv tre før vi skule bestille taxi hjem igjen til båten.
Men han i baren sa at det ikke var mulig å ringe etter taxi, fordi taxisjåførene sluttet å kjøre klokken tolv. Vi var lang oppe på fjellet og vi kunne ikke gå ned igjen, så hva gjorde vi.
Vi stod å diskuterte da mannen i baren sa til oss at han og mannen på piano kunne kjøre oss ned til havnen igjen. Så de stengte piano baren 1 og ½ time før stenge tid (når vi gikk så var det ingen kunder lenger) og kjørte oss i 2 små Fiat Uno lignende biler (vi var 9 mennesker + 2 sjåfører) så det var svært trangt, men ned kom vi og de ville ikke ha betaling (dette er service).
Så etter en god natt søvn ruslet vi de 20 minuttene det tok å rusle inn til sentrum, der vi kjøpte ferskt brød og egg slik at vi kunne få en solid frokost. På veien inn traff vi Egil som hadde vært i sentrum og var på vei tilbake og vi stoppet opp for å snakke. Mens vi står der og snakker kommer det plutselig et esel gående forbi og rett ut i veien.
På denne veien kjører de innfødde grisefort så Egil sprang etter eselet og fanget det igjen og med litt hjelp fra Svein og Rune ble eselet lid ned igjen til bonden og surret til en stolpe (det var den første esel-jakten vår).
Ellers var det guidet øytur som stod på programmet i dag og sammen med Egil og Torbjørn ble vi guidet rundt hele øya av en mann som snakket enten i mobiltelefonen eller til oss på engelsk og tysk i et forrykende tempo (han skulle også imponere på svensk med følgende ord: det kan du ta faen på). Ut fra denne turen kan vi si følgende om Porto Santo:
Porto Santo har lange sandstrender, alle innbyggerne er involvert i turisme, ingen driv med jordbruk lenger, Columbus hadde bodd på øya, det er mange tyskere som reiser ned for å få behandling for revmatisme og de lager sin egen vin (smakte dritt) som de var svært stolt over og som ikke måtte forveksles med Madeira vinen.
Etter guideturen møtte vi Jim fra Ingrid som hadde reist ut 3 uker før oss fra Bergen og hadde hatt noe lunde den samme reiseruten ned til Porto Santo. Vi hadde ikke snakket sammen siden midten av juli, så det ble et hjertelig gjensyn.
Når det gjaldt utelivet på Porto Santo var det en helt spesiell opplevelse, vi fant først en veldig grei pub (Zarcos pub, oppkalt etter han som oppdaget øya). Denne puben ble drevet av en tysk dame som hadde flyttet til øya. Og når vi ville på disco var det bare til å gå opp til kirkegården, for rett ved siden av den lå det lokale diskoteket.
Det omtrent alle langturseilere gjør når de er innom Porto Santo er å male navne sitt og motivet sitt på den store moloen. Askeladden er selvfølgelig intet unntak og Rune malte et fantastisk motiv av et vikingeskip.
Etter ni lange og gode dager på Porto Santo var det på tide og kaste loss og reise videre til Madeira. Dette er en tur på ca 40 nautiske ned til Funchal som er hovedstaden.
Funchal har en svært liten marina og den var full, så vi måtte ligge uten for havnen på anker. Noe som går helt fint når det blåser nord, nordøst, men ikke så bra dersom vinden kommer fra andre kanter.
Madeira er en fantastisk øy som er så grønn og frodig at det er vanskelig å fatte, med en midt og fint klima nede ved sjøen og ofte kaldt og tåkete oppe i fjellet.
Etter noen dager bestemte vi oss for å leie bil slik at vi kunne få tatt øya skikkelig i øyesyn. Da det var svært lenge siden vi hadde kjørt bli ble det en litt forsiktig start i vårt innleide fartsuhyre (en Opel Corsa 1,0), men etter en stund ble fart i sakene på veier som lignet gamle vestlandsveier.
Etter å ha kjørt litt nede i lavlandet og lett etter en bensinstasjon (for bilene blir utlevert med under kvart tank) satte vi kursen opp i fjellet til 15-1600 meters høyde. Men her var det bare skodde og regn så vi såg ingen ting og det var kaldt for oss som bare hadde shorts på oss.
Så vi satte kursen ned igjen til sjøen på nordsiden av Madeira til en by som het Porto Monize. Her spiste vi og så på Atlanterhvsdønningene som brøt mot land på en svært dramatisk måtte. Vi kjøpte oss også lokale Madeira luer, som fikk oss til å se ut som noen snåle munker (mens butikk dama smilte og sa at lune passet fint på oss).
Etter Porto Monize kjørte vi hele nordsiden og østsiden av øya til bake til Funchal, dette var litt uten for den faste turist ruten, så vi fikk en fantastisk tur gjennom bananplantasjer, vinranker og lokale mennesker som levde på gamle dagen.
Når bilturen var ferdig så måtte vi få parkert bilen på et sted slik at vi kunne få levert den tilbake til utleie selskapet klokken 10 neste morgen. Vi fant en parkeringsplass med parkometer og parkerte bilen her, vi puttet penger på men vi fikk bare puttet penger på til klokken 19.00 om kvelden. Dette betydde at vi måtte fjerne bilen før klokken 08.00 neste morgen.
Her fikk Svein den geniale ideen, at dersom han var igjen i byen og heller puttet penger på rett før han reiste ut i båten, så kunne bilen stå til 10.00 neste morgen (man kunne bare putte på penger for to timer omgangen). Så etter en liten tur i byen på kvelden gikk jeg for å putte mer penger på, slik at vi fikk sove litt lenger neste dag.
Jeg prøvde gang på gang å putte på penger, men maskinen ville ikke ta imot og etter å holdt på i flere minutter oppdaget jeg at parkometerne gikk på solceller og at de ikke fungerte etter at solen var gått ned (for da var det gratis å stå der). Så slukøret måtte jeg reise hjem og påta meg å stå opp tidlig neste morgen for å putte penger på parkometeret. Neste morgen kom fort og jeg reiste inn til byen samen med Rune som stilte opp i ren solidaritet, slik at vi skulle slippe å få parkeringsbot.
Etter å ha fått orden på parkometeret gikk vi opp i byen og satt oss på en benk i parken, dette ble en av de fineste morgenen vi hadde hatt. Her satt vi i solskinn midt i byen og spiste fylte rundstykker som vi hadde kjøpt hos bakeren å så på alle menneskene som hastet av sted til arbeid, skole eller andre gjøremål. Og vi tenkte at vi har et godt liv som kan reise hvor vi vil og når vi vil med Askeladden.
Det de fleste turister gjør på Madeira er å ta lavada turer. Det er å gå langs vanngrøfter som ble bygget for å føre vann fra fjellene og rundt til bananplantasjene. Vi gikk denne turen sammen med Jim og Tim fra Ingrid og det ble en fantastisk tur, der man går langt innover i dalene hvor frukt og krydder vokser og man en følelse av i gå i edens have. Turen vi hadde var på 15 kilometer så vi var godt fornøyd når vi hadde gjennomført den.
Her på Madeira møtte vi også Rozetta som var med på en Kroatisk båt, som var på vei over til Karibien. Med henne hadde vi mangen fine stunder og lærte en del om både Kroatia og hvordan folkene på Balkan levde. Hun fungerte også som kokk på Askeladden (slik at Rune fikk fri)en dag og laget Kroatisk mat.
Som sagt er det greit å ligge på svai ved Funchal dersom det blåser fra riktig retning, men snur vinden ligger man forholdsvis dårlig beskyttet. Etter noen dager dreide vinden en del og frisket på og da en stor fransk stålbåt vedsiden av oss dregget av bestemte vi oss til at det altid skulle være en person igjen i båten når det blåste så friskt.
Vinden gjorde at vi også ble liggende en dag ekstra før vi reiste fra Madeira med kurs for Las Palmas, men mer om det i neste reisebrev.