Reisebrev fra Askeladden nr. 1

Fra vemodig farvel til nye overraskelser.

Så var dagen kommet der alle forberedelser og arbeid skulle kuliminere i et stort farvel fra Isdal kai, med familie og venner. Etter å ha stuet proviant og annet utstyr i s/y Askeladden på formiddagen den 11.07 var vi klar til å dra fra Litlebergen til Isdal kai kl. 15.00.

Med ny skipper (Sondre Bertelsen Thorsheim) og følgebåt (Donna) var Askeladden på vei til sitt første eventyr. Etter en prøve hvor giret spratt ut og ikke ville bakke opp båten, lå vi nå godt fortøyd til kaien.

Her var folk allerede trappet opp for å bivåne båten og ta farvel med mannskapet og mangt et godt råd ble videre brakt til mannskapet. Videre kom pressekorpset for å få sine intervjuer og bilder av mannskap og båt.

Gjennom disse intervjuene ble mannskapet godt trent til å svare på spørsmål om mangt og mye. Og da mannskapet var opptatt med media, ble Askeladden invadert av skuelystne personer og unger som sprang og lekte i båten (så kom ikke å si at seilbåt ikke er barnevennlig)

Etter mangen gode lykkeønskninger nærmet klokken seg 20.00 som var satt for avgangen, og etter hvert som avgangen nærmet seg ble avskjedene mer og mer følelsesladet.

Så da Askeladden dro avgårde var det en god følelse etter å ha tatt en slik avskjed med kjente og familie, som man ikke skulle se igjen på lange tider. Og da vi så oss tilbake og vinket til de som stod på kaien ble vi svært overrasket over hvor mangen som var kommet for å ta farvel med oss.

Med to følgebåter satte vi kurs mot Hagelsund broen og videre Nordhordlandsbroen og da vi kom til Salhus tok vi en pen kurs endring og snart var s/y Askeladden på vei hjem igjen til båsen sin på Lillebergen. For det de fleste som var møtt opp på Isdal kaien ikke viste var at mannskapet ikke hadde blitt helt ferdig med å pakke som at ikke all utstyrte hadde kommet ombord i båten.

Så vi måtte at i bruk resten av kvelden samt mesteparten av mandagen før vi var ferdig stuet og pakket. Og med en betydelig lavere vannlinje grunnet alt utstyret var Askeladden på vei på ordentlig til sin første havn. Klokken 00.30 ankom vi Bergen, hvor vi la oss bi 3 andre seilbåter.

Selv om ikke første etappe hadde vært lang var det en veldig god følelse for mannskapet at føle at vi var på vei og at turen hadde startet.

Tirsdagen ble brukt til å rydde og stue utstyr slik at vi fikk en viss orden ombord, og stadig kom det kjente ombord som ville se og si farvel med oss, og når kvelden kom så kom en del familie ombord med gjenglemt utstyr samtidig som de benyttet anledningen til å si farvel igjen.

Vi oppdaget raskt både ulempene og fordelene med å ligge i Bergen ikke langt fra hjemmeadressen vår. Ulempen er når man skal arbeide effektivt ombord, blir man stadig forstyrret av kjente & venner samt andre nysgjerrige som vil slå av en prat. Dette gjør at selv om man har en hel dag til å gjøre ting i båten, blir det gjort svært lite grunnet dette. Men for alldel det er alltid hyggelig å snakke med mennesker om ting man er opptatt av og som man liker å snakke om.

Fordelen ved å ligge i Bergen er at man kan få ettersende det en del ting og utstyr man skulle ha glemt i farten, samt at det er lettere å ordne ting i kjente miljøer.

Onsdagen ble brukt til diverse nødvendige innkjøp som vi trengte til å få båten og utstyrt til å fungere mest mulig smertefritt.

Det som nå var godt å konstatere var at mannskapet hadde begynt til å komme inn i en god rytme, hvor klokken var glemt og tiden ikke betydde noe lenger. Mat ble servert når magen gav beskjed og ingen ting hastet med å bli ferdig.

Også denne dagen dukket en hel del kjente og familie opp, mannskapet ble småmobbet fordi jordomseilingen ikke var kommet lenger en til Bergen, uten at dette gikk inn på oss.

Etter en god frokost torsdag den 15.07 ble vi enige om at nå var det på tide å kaste loss for å komme oss videre på ferden. Etter at Rune og Svein hadde vært borte på "Zacken" for å benytte de hvite porselenskålene for sistegang, skulle Øystein bare skifte noen pakninger i motoren.

Da alle var ombor igjen hadde Øystein ganske nedslående nyheter å berette for resten av mannskapet. Det var kommet vann i oljen på motoren vår, dette var et problem som vi hadde trodd vi hadde løst tidligere når vi skiftet toppakningen. Det ble holdt et lite rådsmøte ombord og man fant raskt ut at det bare var å returnere til Lillebergen hvor vi kunne få god hjelp og få arbeide i fred.

Så nok en gang vendte s/y Askeladden bauen hjem til båsen i marinaen, men nå under seil da motoren ikke var til noe særlig hjelp lenger. Det som var å glede seg over var at Askeladden likte å ha seilene oppe og seilte meget godt tatt båtens tyngde i betraktning.

Vel fremme i båsen ble vi møtt av en del av de gode hjelperne våre og planer ble lagt for videre arbeid med å skaffe motor (for nå var vi lei av en motor vi ikke kunne stole på). Så selv om dette var et lite slag i ansiktet er mannskapet ombord i s/y Askeladden ved godt mot og problemet ble snart snudd til en utfordring.

Så inntil videre ligger vi i marinaen på Lillebergen for å få inn ny motor, slik at vi Askeladden igjen kan får løst fortøyningene for å komme ut på nye eventyr.

Beste hilsen fra Øystein, Rune og Svein.

Litlebergen 15.07 1999