For det første så havnet vi på en saftig bytur i Swansea slik at vi måtte bruke mesteparten av dagen derpå til å hvile, samtidig som vi møtte noen en annen norsk båt s/y Fortuna (med Atle og Kine) som kom inn i havnen.

Det er altid koselig å treffe andre norske seilere, selv om det her skal presiseres at Kine var svensk. Etter noen solide glass whisky ble det bestemt at vi skulle være med som mannskap på Fortuna i en lokal seilregatta neste morgen.

Klokken 8.00 om morgenen neste dag mønstret vi på som mannskap på Fortuna som er en 45 fot stor seilbåt av merke Dufour. Instinktet gikk ut på og virkelig vise disse lokale engelskmennene at vi nordmenn kunne seile, så vi gikk for å vinne.

Nå gikk det ikke slik som vi tenkte, for det var litt for lite vind til at vi kunne hevde oss, så ambisjonene sank litt etter litt. Men det ble en veldig fin tur på fjorden i en fin båt og et hyggelig vertskap.

I bakhode vårt låg det at vi snart burde komme oss over Biscaya og den30.08.99 klokken 21.00 la vi ut fra Milford Haven. Varet skulle da bli forholdsvis bra i dagene framover med gunstig vindretning.

Så etter å ha kjørt for motor (noe som hverken mannskap eller Askeladden er særlig begeistret for) satte vi seil. Det var litt skvalpe sjø grunnet vind og strømer så, noen av mannskapet måtte ofre til havguden.

Etter å ha seilt hele natten le det totalt vind stille og Askeladden ble liggene å drive. Vi bestemte oss da for å starte motoren ( det er psykologis viktig å avanser noen nautiske mil) og gikk da i ca. 12 timer til vi fant vinden igjen.

Herfra hadde vi god vind opptil liten kuling fra litt varierende retninger. Men for det meste kunne vi seile direkte på målet vårt i La Coruna i Spania.

Midt i Biscaya fant vi ut at vi hadde glemt å kjøpe spansk gjesteflagg i England. Her måtte hodene ligges i bløtt og løsningen ble at vi måtte sy vårt eget gjesteflagg.

Dette ble sydd av nø gult stoff vi hadde ombord samt en rød Bjørn Borgtruse til Svein (det skal her opplyses om at den var i dårlig forfatning med både hull her og der), og resultatet ble et veldig autentisk gjesteflagg (Spanjolene skulle bare visst hva som hang i masta til Askeladden.

Etter 2 dagers seiling i Biscaya fikk vi endelig kontakt med Egil på VHF radioen vår (David hører vi, men han hører ikke oss (Bygg større antenne David)). Stemningen ble veldig høy ombord etter å ha snakket med norske stemmer midt i Biscaya og ble feiret med en god middag, mens Prima Vera spilte på cdèn på full guffe (det var bra at ingen så oss der).

Radio pratingen med de hjemme ble snart til dagens høydepunkt, hvor vi samles rundt radioen og ler og har en fornøyelig stund alle sammen.

Selv om Biscaya er stor og havet er bredt er det bemerkelses verdig hvor mangen båter vi treffer og da særlig på nattes tider. Da auler de frem og alle har retning mot oss, mens vi lurer på om de ser oss eller om det ikke er noen på vakt (de lurer sikkert på hva denne seilbåten gjør der midt på havet).

Natt til søndag den 05.09.99 så vi land og vi viste at snart var denne seilasen overstått, så vi tok det rolig nedover kysten slik at vi kunne seile inn til La Coruna i dagslys.

Så da morgene grydde til dag firte vi seilene og startet motoren og like før siste innseilings merke skjedde det. Motoren gav i fra seg noen fæle lyder, vi hadde fått tauet til et garn fast i propellen. Seilene ble heist men vi fikk ikke fart på Askeladden uansett hvordan vi prøvde, Øystein begynte å lage til å kaste anker, Rune gjord seg klar til å dykke ned for å skjære vekk tauet og Svein prøvde å styre båten og følge med hvilke retting vi dreiv.

Om det ikke var nok med tau i propellen kom det også graut tjukk tåke. Men med båtsaken greide vi å løfte i garnet for å skjære over tauet. Når tauet var skjært over begynte Askeladden å røre på seg igjen, da garnet hadde fungert som et slepeanker og holdt oss helt i ro. Selv om vi hadde skjært over tauet, hoppet Rune uti for å se om det var mer som hang igjen. Så det ble en vel friskt morgen dukker for Rune. Vi fikk startet opp motoren igjen og fikk lagt oss til kai ved Yatch club`en i La Coruna. Vi var nå rimelig trøtte etter å ha seilt i ca. 670 nautiske mil, så vi låg oss til å sove.

Etter å ha sovet litt utpå søndagen var vi klare til å utforske landet Spania og hva fant vi ut: Været er pent, sola skinner, maten er billig, damene er pene, billig øl, vin og sigaretter. Her kan det nevnes at vi spiste ute 3 stør pizza, drakk god rødvin og kaffi til den nette sum av kr. 250. En flaske/boks øl koster ca. 8 kr på utestedene og 2,50 i butikken. 20 pakning med sigaretter koster kr. 16 (er vi kommet i himmelen).

Da vi ikke fikk innklarert med tollvesen på yatch club`en når vi ankom, tenket vi at vi mandags formiddag fikk gå til tollkontoret å innklarere oss i Spania.

Svein og Rune gikk med godt mot for dette skulle være lett match, med gode engelsk kunnskaper og nylærte spansk gloser. Vi var først innom politistasjonen som henviste oss videre til nabobygningen som var tollkontoret. Der gikk vi høflig frem til skranken og spurte om hun som satt der kunne engelsk, vi fikk til svar at det kunne hun ikke, så vi spurte om nø det var noen andre som kunne snakke engelsk og fikk igjen nei til svar. Så vi startet opp med spanske gloser og fingerspråk, men vi ble bare viftet vekk med at vi ikke trengte å tollklarere siden vi kom med seilbåt, selv om vi forklarte at vi kom fra Norge, som så kjent ikke er med i EU. Så vi forlot kontoret med uforrettet sak og oppholder oss egentlig ulovlig i Spania (men spanjolene tar ikke det så tungt).

I dag har mannskapet til Askeladden vært på stranden for å sole våre bleike kropper, bade i Atlanterhavsdønningene og spille beach-fotball, samt for å se på svært vakre senioritaser som slang seg på stranden. Vi er blitt ganske røde så vi får håpe at vi snart blir brune.

Videre leverte vi inne en bossekk med skitten tøy til vask i dag på et lokalt vaskeri, og fikk igjen poser med nyvasket, nystrøket og sammenlagt tøy (på høyden med våre mødres) for en billig penge (så vi smiler og føler oss godt til mote).

I morgen den 08.09.99 tenkte vi å forlate Askeladden for en ukes tid for åta toget innover Spania til San Sebastian som ligger like ved grensen til Frankrike, det kan værte godt å få litt avveksling fra båtlivet (og leke interrail turister med svipptur sekker).

Så livet her i Spania har levet opp til våre forventninger og vi venter spendt på fortsettelsen.

So long og alt vel fra s/y Askeladden. 08.09.1999