Innledning

Filosofiske betraktninger

" Så hører jeg bruset fra bølgen bak, og jeg vet den er større enn alle andre. Jeg våger ikke se, med ansiktet i dekk, og hver muskel spent ligger jeg bare å venter. Jeg føler jeg er i ytterste øyeblikk, og er jeg likevel rede?
Den brekker og detter med bulder og brak, og straks vil den knuse oss begge, men, som var det ved Poseidons nåde og kraft, vender Northern Quest halsstarrig hekken til og skyter umerkelig fart, nok til å unnslippe bølgens grådige kjeft, nok til å gi oss en sjanse.

Hentet fra " Havet har meg nå " av Ragnar Kvam jr.

Seile jorda rundt? Og jeg som knapt vet hva en sekstant er. Jeg er slett ingen seilmaker og langt mindre en mekaniker. Hva med familie og venner jeg forlater. Og hva med pengene!!

Drømmen: Alle mennesker drømmer, i drømmen er det vanlige skille mellom sansning og forestilling opphevet. Den drømmende lever i en verden av fantasier som blir oppfattet som virkelighet. Drømmen gjør livets harde realiteter lettere å svelge. Fra gammelt av er drømmen blitt tillagt stor betydning, den ble ofte oppfattet som kilde for guddommelige åpenbaringer og profetiske henvisninger. Andre mener drømmen er til for en indre bearbeidelse av opplevelser og forberedelse for oppgaver. Mennesket er avhengig av drømmen. Noen skal leves ut, men den siste får jeg håpe aldri går i oppfyllelse!

Ukjent landskap: Man trenger ikke være flink til å trimme seil, reparere motorer, bruke sekstant, lage mat og være sterk, tøff og modig.
Alt dette hjelper og styrker, men er underordnet evnen til å fungere sammen med andre. Vise toleranse, en viss sosial innsikt og tålmodighet.
Men det viktigste er å fungere i forhold til seg selv. Hjernen er sjelden mer alene enn under en nattvakt på åpent hav. Er det klarvær kan du ligge på rygg og lytte til stjernene. Bølger som bryter over rekken og " spytter " deg i trynet, vasker vekk mentalt slagg og ubetydeligheter fra sinnet. Havet lover ingen ting. Dets krefter krever evne til å slåss, men samtidig styrke til å underkaste seg. En havseilas er noe personlig. Den foregår like mye inne i hodet ditt som på havet. Fysisk er en jordomseiling bare en omvei hjem.
Snart er du der igjen, kø på Rema 1000, ubetalte regninger, sure høstkvelder. Men du har kanskje oppdaget et nytt og hittil ukjent landskap i deg selv på veien.

Eventyr uten grenser: Havseilas gir en smak av frihet, båten tar deg til steder du ellers aldri ville ha besøkt. Eksotiske kulturer, spennende opplevelser og urørte naturperler. Hva med vahiner på Nukualofa eller kava på Puka Puka, vekk fra velferdssamfunnets masseturisme? Mange mener at det å seile, er den siste ekte måten å reise på. Ingen stiller krav om hvor og når du skal dra, utenom deg selv. På havet er du ikke avhengig av veier, der fins ingen køer eller rutetabeller. Bare en og annen delfin som hovmodig viser hvor sakte du egentlig beveger deg. For en sjømann har god tid, han kommer når han kan. Eller som Ragnar Kvam jr. har sagt " jeg seiler uten mål, men med mye mening ". Tiden får nok en annen dimensjon etter et visst antall måneder til sjøs. Havet krever og lærer tålmodighet. Blir man rastløs, sies det at beste medisin er å stirre utover det.

Seilerfaring

Drømmer og tanker er en ting, om det er praktisk gjennomførbart er noe annet. Vi vektla seilerfaring og samvær over relativt lang tid sterkt, da vi begynte å prate om å seile jorda rundt.
Sommeren –96 leide vi båt, en King Cruiser 33. Vi kom helt til Haugesund og hjem igjen i løpet av vår 11 dager lange ferie. Dette gav mersmak. Vi var klare for større utfordringer. Sommeren –97 dro vi på guttetur til Hellas, hvor vi leide en Apollo 12. Blant Kykladenes karrige perler, fetaost, styrbord og babord øl
( Heineken- grønn, Amstel- rød ) levde vi herrens 14 glade dager. Mai –98 deltok vi på Shetland Race som mannskap om bord på Peter von Seestermuhe, en Yawl 59. Sommeren –98 dro vi sørover til Kristiansand og videre over til Danmark med vår egen båt. Erfaringer ble gjort av blandet art, der og da føltes det kanskje ufortjent, men i ettertid har det nok styrket oss, og vi er enige om at vi ikke ville hvert det foruten.
Ut over dette har det blitt en del seiling på fjordene rundt i Nordhordland, både med vår egen båt, og som mannskap på div. klassebåter.

Mål for turen

Den tid da rikdom og berømmelse vel fortjent ble oppnådd, for en slik tur, er forbi. Akkurat nå seiler 10- 15 norske båter på det åpne hav, et eller annet sted. Et 30- talls båter befinner seg i Karibien. De fleste med det mål for øye å skape ( i hvert fall sin egen lille ) historie. Å seile rundt jorda er, muligens, ikke lenger en bragd. Ikke for andre enn de som er med- men det er vel nok??
Hvorfor gjør vi det? Utfordre drømmer og tanker, oppleve frihet, tilfredsstille nysgjerrigheten og lysten på å lære verden bedre å kjenne før " misjonærene gjør europeere av alle ". Fylle opp livets konto, trangen til å stoppe og trekke pusten, bare for å finne ut hvor dette bærer hen. Dette er kanskje abstrakte mål, men de er grunnleggende for å klare å gjennomføre en slik tur. Å gjøre de mer konkret vil nok bare øke sannsynligheten for å bli skuffet.