Innhold

Oppriss fra et aksjonsprosjekt (klatrelandskap) på Rustad skole, Oslo, 1975

 

Variert topografi bygget opp av utgravningsmasser

Eide barnehage, Odda

Amfi av rullesteiner for utendørs undervisning og arrangementer

Steinring og liten pyramideform med huler og sittegroper

Idéskisse for småskolen

 

PROSJEKT

MANGLERUD SKOLE

"Fjellet" på Manglerud skole

KLATREBERG

Fjellet er et klatreberg med kjempestore rullesteiner og flyttblokker, som inspirerer til raske bevegelser og bestigninger, sprang og balansering, gjemsel og rollelek. Fjellet har tre utkikkstopper i ulike høyder med sittegroper og steinbord. Her finnes tunneler inn til en 2 meter dyp "brønn" med klatrevegg av tømmer-stokker som innbyr til traverser og klatring til topps. I klatreveggen felles det inn klatregrep, og i takbjelkene over klatrebrønnen, henges det opp to klatretau. Fjellet med alle sine høydeforskjeller og trinnvise sprang, med kroker og gjemmesteder, er laget for elever i bevegelse. Med armer og bein utforsker de hver stein, og søker nye passasjer opp og ned. Fjellet vil også, når vær og føre gjør steinene glatte, lære elevene å sette egne grenser.

 

topografi

 

UNDERVISNINGSROM

På nordsiden kommer et utendørs undervisningsrom med sittebenker i 4 høyder. Det gir plass til 2 klasser. Det finnes også mange sitteplasser på steinene, - noen sterkt eksponert med utsikt over skoletomta, - andre mer avskjermet.

ØSTLANDETS GEOLOGI

Fjellet er samtidig en geologisk samling av ulike steinsorter, til sammen ca. 250 steiner (750kg - 2000 kg per stykk), hentet i Svelvik morenen, der en finner hele Østlandets geologi. Denne endemorenen ble dannet for 10.000 år siden, - under siste istid (Ski - Ås trinnet). I Fjellet finner vi porfyrer, gneiser og granitter, grønne og brune hornfelser og rombeporfyrkonglomerat. Hver stein har sin egen historie, og kan stedfestes til et utgangspunkt i Sør-Norge.

BEKK OG DAM

Fra Fjellets rygg er det planlagt en sildrende bekk gjennom et lite bekkefar. En sirkulasjonspumpe skal føre vannet opp til toppen av en steinvarde bak amfiet. Pumpen skal stå i en pumpebrønn i en 8-tallsformet dam (se skisse), som vil speile "fjellformasjonene". Dammen blir et inspirerende blikkfang fra inngangen til skolegården. Den anlegges som en grunn og trygg dam, med sikre bredder og solide gitre over dypere partier.

 

ELEVINNSATS

Elevene involveres i ulike etterarbeider, som gjør at Fjellet blir "deres" i enda større grad. De har allerede støpt inn sine egne steiner i sprekker og mellomrom. I flatene på toppene skal de være med å støpe golv og å lage en mosaikk med bruddstein av naturheller. Tak og vegger i tunnellene kan males med motiver fra fjell og breer, kjente stjernebilder etc.

PERSPEKTIVTEGNINGER SOM GEOLOGISKE KART

Det er laget perspektivskisser fra alle Fjellets sider. På tegningene står det nummer på de steinene som beskrives nærmere av geologen Johan Naterstad fra Skoletjenesten på Geologisk Museum. Dette utvalget av interessante steiner kan også få en polert flate, for å vise strukturen i steinen tydeligere. Elevenes egne steiner blir også markert på perspektivtegningene. En plantegning over Fjellet gir sammen med perspektivskissene også et godt grunnlag for elementær kart-opplæring og små "skattejakter".

 

 

Klatrebrønnen er 2 m i diameter og har en 2 m høy klatrevegg som består av 40 rundstokker, stilt tett sammen. Det er 30 cm med fallsand i bunnen. Godt drenert under. Tømmerstokkene (diameter 18 cm) er støpt fast under bakkenivå inntil en betongring med diameter på 2 m. Der stokkene står over tunnel-åpningene, er de skråskjæt og står stilt ned på falsen til kulvertrørene, og er boltet fast til røret med solide vinkeljern. Dette er gjort for at betongkulverten ikke skal stikke inn i klatrebrønnen.(Se egen detaljtegning, som kommer her).

 

 

 

 

LOKAL AGENDA 21 I "PROSJEKT UTEMILJØ"

Bekken med vanntrapp og dam vil gi muligheter for "nytt liv" i skolegården i dobbel forstand. Dette nye kretsløpet og livet i dammen er et pedagogisk prosjekt for seg, men her kan man altså ha vannplanter og smådyr. (Jfr. biologisk mangfold og damprosjektene i Lunds skolegårder, se egen link til disse prosjektene under "Aktuelle linker"). Sirkulasjonspumpens motor kan drives fra fornybare energikilder: - en vindmølle og solcellepaneler på skolens tak. Målestasjon for strømproduksjon og forbruk kan etableres i et klasserom.

Skolen har planlagt å bygge en værstasjon. Hvor den kommer er ikke helt bestemt ennå, men på toppen av fjellet kan det være aktuelt å montere den, eller et sted i skolehagen i nærheten av den nybygde lavvuen. Rundt lavvuen kan det bygges ulike sorter hytter og "overnattingssteder". Denne delen av skolehagen kan utvikle seg til et utendørs verksted, der en kan få bygge hytter og eksperimentere med ulike sorter materialer.Her kan det utøves byggeteknikk fra tidligere tider, lages primitive hytter, eller framtidens alternative byggteknologi. Det er allerede planlagt en gapahuk. Hva med en jordgamme, en sivhytte (Østensjøvannet ligger nært), eller et lite halmballehus, eller en steinhytte eller steinhule med hvelv?

Skolehagen skal fornyes. Det er blitt holdt liv i den ved hjelp av ildsjeler, med rektor som viktigste primus motor. Den økologisk gjennomtenkte skolehagen på Maridalen skole kan stå som eksempel til etterfølgelse. Marianne Leisner har lansert mange gode prinsipper her.(Se egen link til "Levande skule" - prosjektet, under "Aktuelle linker"). Audun Jensen er nå driftsleder for skolehagen og har dugnader der sammen med foreldre hver onsdag fra kl. 1815.

 

ELEVENES DELTAKELSE I UTFORMINGEN AV "FJELLET"

1) I de "åpne" rommene, sittegropene, på toppene kan "golvet" støpes med bruddstykker av naturheller (mosaikk), gjerne ulike farger, med elevene som aktører. (Jfr. prosjektet på Maridalen skole: trapp og terasseutbygging, og Gaudis benker i Parc Güell). "Golvet" bør ha fall mot en eller flere drenasjespalter.

2) Hver elev sin egen stein midt i fjellet. (Se eget notat om dette).

3) Utplanting av buskfuru i plantefeltet bør elevene bære med på.

4) Tak og vegger i krypetunnelene kan males (innsiden av kulvert-rørene). Motivene kan være fjell - og brelandskaper, stjernehimmel med kjente stjernebilder etc.

 

HVER ELEV "EN STEIN MIDT I FJELLET"

Finn en stein som betyr noe spesielt for deg, - som du har tatt med fra en tur, eller funnet i strandkanten, eller ved et av vannene i Østmarka.

STØRRELSE Ikke større enn at du greier å holde den i en hånd. Ikke mindre enn hele håndflaten.

FORM Helst ingen skarpe kanter. I alle fall ikk mer en en skarp side, som kan vendes inn i støpen.

ERINDRINGSTEGNING Lag en tegning som viser steinens størrelse, form, farge og struktur, slik at det blir lettere for deg å finne den igjen i "berget" seinere". Skriv dine initialer med kritt på steinen og ta godt vare på den inn til øyeblikket for innstøping kommer.

STEINMARKERINGER Vi lager noen "steinkart" som viser alle steinene i berget, med et nummer for hver stein som har sin egen geologiske beskrivelse. "Steinkartene" er både en slags "fasadetegninger" laget etter lysbilder tatt av fjellet, og selve plantegningen for prosjektet. De steinene som er markerte med nummer på kartene, kan etterhvert få en liten poleringsflate, slik at de skiller seg litt ut i "fjellet". Steinene som elevene selv har plassert kan eventuelt også markeres på steinkartet (fasadetegningene).

Se nye lærebøker for 8 kl. og 5 kl. om geologi. Terrella. Beskrive hvordan steinen ser ut, hvordan den er definert, hvordan steinen er dannet osv. Søk etter geologi-info på Internett. Grovinndeling av steiner i "fjellet": a) enkle lavabergarter, b) dypbergarter, c) sedimentære, d) evt. fossiler, e) metamorfe bergarter (gneisser etc).

STEINAKTIVITETER

La elevene gå ut og plukke 3 steiner hver (angi maksimum- og minimumstørrelse). Vask steinene og gi dem navn. Beskriv dem med tekst og bytt steiner. Hvilken tekst hører til hvilken stein? Velg ut en av steinene og forsøk å tenke ut din steins historie. Skriv den gjerne som en dramatisk beretning. Lag en utstilling med steiner og historier. Elevene kan få hjelp av en skisse på tavlen som viser det geologiske kretsløpet. For å forstå hvordan sand og leire blir til, kan man gnikke to steiner mot hverandre over et papir til det dannes en liten haug. Bruk gjerne en lupe og ta inn en jordprøve fra rabatten og gjør sammen-ligninger. La elevene samle inn steiner i et begrenset tidsrom. Sorter dem. Bytt og se om naboen kan komme på hvordan de er sortert, eller skriv ned en sorteringsnøkkel og legg steinene i en haug igjen. Siden gjelder det å se om det går an å følge skjemaet. Alle steiner kan siden brukes til å bygge noe spennende med. Legg dem etter størrelse, farge eller form etc.

 

GENERELL FUNKSJONSOVERSIKT - UTEMILJØET

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

1. Klatre- og bevegelseslek

Grovmotorikk. Finmotorikk. Likevektsansen. Balanse. Koordinering.

2. Ballspill.

Grovmotorikk og finmotorikk. Styrke, spenst og kondisjon. Koordinering. Balanse.Regeltrening. Konfliktløsning. Sosialt samspill.

3. Formingslek

Tilgang til ulike elementer og materialer: ild, jord, vann og planter. Finmotorikk. Materialkunnskaper. Naturkunnskap. Matlaging. Økologiske sammenhenger.

4. Organisert byggelek

Finmotorikk. Koordinering. Samarbeid. Konfliktløsning. Materialkjennskap. Redskapstrening. Sikkerhetsvurdering.

5. Rammer for rollelek og dramatisering.

Samarbeid. Kommunikasjon.

6. Oppleve kontakt med og stell av dyr.

Omsorg. Ansvarslæring. Økologisk forståelse

 

SKOLENS UTEMILJØ SOM SAMLINGSPLASS OG TREFFPUNKT

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

Hvilke funksjoner gjør nærmiljøanlegget til et treffsted for ulike aldersgrupper, også eldre og yrkesaktive voksne? Plassen kan bli tryggere for barn om ettermiddagen når det finnes noen voksne å henvende seg til eller søke hjelp hos.

Kvaliteten på plassen: Beliggenhet. Barns aksjonsradius. Sentralt i turveinett. Oversikt der tilbudene til de yngste plasseres. Landskapet rundt. Klimakontroll. Støyfritt. Trafikksikring. Lite forurensning. Vinter/sommer-aktiviteter. Belysning.

Funksjoner som kan trekke pensjonister og yrkesaktive

Idébank:

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

"Organisert byggelekeplass", definisjon F.S.

Et sted der barn har tilgang til materialer og redskaper, og der en større gruppe barn under voksen pedagogisk ledelse bygger ulike typer av hytter og romelementer med ulike sorter materialer. Prosessen består av oppbygging, forandring og nedrivning. Det er vanlig med organisert nedrivning for å slippe nye grupper av barn til, - etter bestemte regler. Prosessen er like viktig som resultatet. Men produktet blir også brukt som rammer for ulike typer av rollelek, og annet. Den organiserte byggeleken har voksne ledere til stede.

Mange spennende pedagogiske prosesser kan utvikles på en byggelekeplass.

Plassering/funksjonell sammenheng

I god avstand fra bolig- og visse arbeidsfunksjoner i lokalsamfunnet.

Legges også slik at hammerslag og saging ikke forstyrrer andre undervisningssituasjoner.

Kan plasseres som en del av skolehagen, dersom denne også er inngjerdet.

Kan plasseres i nære friområder, hvis disse finnes, og man unngår konflikter med andre funksjoner og naboer.

Om vi velger inngjerding eller ikke er avhengig av type/størrelsen på skolen og lokalsamfunnsforhold.

Hærverk forekommer lett der mange elever blir stående på sidelinjen, som ikke-deltakere.

Kjøkkenhage kan koples til. I Danmark er det også vanlig med dyrehold på byggelekeplasser, og mange andre funksjoner.

Fysisk kontroll

Klimakontroll:

Sikkerhet:

Ressurskrav

Organisering

Generelt om byggelek

På byggelekeplassen kan elevene lære seg å bygge hytter fritt, få materialkunnskaper og lære seg å håndtere ulike verktøy. Byggeleken gir trening i samarbeid, planlegging og organisering. Muligheten til byggelek er viktig for elever fra byer og tettsteder, der barn ikke har adgang til skogsområder og strender, hvor en vanligvis lett kan finne byggematerialer.

En byggelekeplass for mange barn må organiseres på en gjennomtenkt måte.Virksomheten krever kontinuerlig tilgang til byggematerialer, - og voksent lederskap. Materialene kan hentes gratis fra steder fra byggeplasser eller lokale nedrivningsprosjekter. Til bygging av barhytter kan en hente greiner fra hogstfelt, der det allikevel er behov for opprydding.

I Danmark er det vanlig med dyrehold på byggelekeplassene, både små og store dyr: kaniner, høns og gjess, gris, geiter og ponnier.

Glimt fra Rødovre Byggeren

Dueslaget

 

Utdrag fra den organiserte byggelekeplassens historie

I 1943 startet verdens første byggelekeplass i Danmark, på Emdrup i København. Den var planlagt av arkitekt Dan Fink i forbindelse med oppførelsen av det nye boligområdet "Emdrup Vænge" for Arbeidernes Andelsboligforening. Ideen om "skrammellekeplasser" hadde Fink funnet i hagearkitekt, professor C. Th. Sørensens bok "Parkpolitik i Sogn og Købstad", som kom ut så tidlig som i 1931. Ideen gikk kort og godt ut på å gjøre den primitive og velkjente lek "å grave huler og bygge hytter" til hovedmålsetting i et organisert lekemiljø, der barna kunne få anledning til å bruke sin fantasi, både kreativt og konstruktivt. Samtidig ville virksomheten stimulere barna til fellesskap og samarbeid.

I 1946 besøkte landskapsarkitekten Lady Allen of Hurtwood byggelekeplassen på Emdrup, og den gjorde et så sterkt inntrykk på henne at hun etter sin hjemkomst til London skapte den første, - og nok også den mest omtalte, byggelekeplass utenfor Danmark: "Lollard Adventure Playground".

I 1946 åpnet også den første svenske byggelekeplass, og etterhvert spredte ideen seg videre rundt i Europa og seinere til USA og Canada. I våre naboland Sverige og Danmark finnes det i dag mer enn 100 byggelekeplasser.

Byggelekeplassenes utvikling i Danmark har foregått innenfor boligselskapenes regi. En av de største ildsjelene, som utallige ganger har vært i Norge for å holde foredrag med lysbilder og egne video-produksjoner, er Jørgen Andersen, som startet sitt yrkesaktive liv som ingeniør, men som mesteparten av sitt liv har vært leder for Socialt Boligbyggeris tilbud til barn og ungdom, og derigjennom byggelekeplassene, hvorav den i Tingbjerg, utenfor København, er den mest kjente for mange av oss nordmenn. Et av hans mest velbrukte slagord var dette: "Bring landet til byen og byen til landet!".

I Norge har vi få erfaringer med organiserte byggelekeplasser. I Oslo var i perioden 1973-1977 byggelek en del av lekesentrenes tilbud under ledelse av Elisabeth Armand.

Haugesund er den eneste kommunen i landet som har erfaring med en organisert byggelekeplass over lengre tid, med start i 1979. Prosjektleder for dette tiltaket var Vegard Vanvik.

 

Byggelek i nære friområder

Barn i Norge har de fleste steder hatt tilgang til materialer slik at de har kunnet bygge hytter: - i nære skogområder, i strandkanten med rekved eller plankehytter med materialer fra de voksnes byggeplasser. Overalt der barn i Norge har lett tilgang til byggematerialer, er det fortsatt vanlig at de driver med ulike former for byggelek.

Byggevirksomheten presser seg fram der mulighetene finnes.

Byggelek i nye boligområder

I alle nye boligområder, der det ennå flyter av materialer, vil en finne spor etter barns byggelek. Barn fra 6 år og opp til 14-15 år, snekrer eller stabler sammen små, primitive krypinn, eller lager avanserte byggverk. Hyttene videreutvikles så lenge det finnes materialer, og barna får lov å holde på. Materialene kan være forskallingslemmer, planker, bord o.a.. Vanligvis ville disse materialene blitt brent eller kjørt bort som søppel. Andre ganger kan det være materialer som barna har tilegnet seg på mer eller mindre lovlig vis, og hyttene bygges på "hemmelige" steder, for eksempel inne i nærmeste skogholt. Her kan man ofte se hytter i trærne eller inne mellom buskene, - en barnekultur ofte utenfor utenfor de voksnes kontroll.

"Dette er ingen hytte! Det er en barnehage!"

Tre jenter i skolealderen ha etablert en "barnehage" inne i et lite skogholt i nærområdet på Finstad i Lørenskog. De har kjørt inn sand til en liten sandkasse. Det hører også med til historien at hele skogholtet ble saget ned tre uker seinere til fordel for en ny parkeringsplass.

 

Norges rike og varierte natur gir mange byggemuligheter for barn.

Årsaken til at den organiserte byggelekeplassen så vanskelig har fått fotfeste i Norge, er nok at barn her har hatt lett adkomst til nære friområder, skogholt og strender, der tilgangen til byggematerialer har vært enkel. De har kunnet bygge i fred, ofte uten voksnes innblanding og grensesetting.

Naturen i Norge gir lett tilgang til naturlige byggematerialer for barn: på vide strender med rullestein og rekved, - i store skogområder med rik vegetasjon og variert topografi, med vann og bekker.

I tillegg har vårt klima med store snørike områder vinterstid alltid bidratt med verdens mest fleksible og spennende byggemateriale, nemlig snø, som ikke finnes i tilstrekkelige mengder i vårt naboland i sør, - ei heller i våre egne sørligste fylker.

I mange byer i Norge finnes boligområder med dårlige adkomstmuligheter til nære friområder. Her er det ofte et behov for "organisert byggelek". Mange av boligområdene er også "sterile" i den forstand at det finnes for få muligheter for barn til å prege og forandre omgivelsene sine, og utvikle deler av miljøet på egne premisser. Barn i slike nærmiljøer trenger også muligheter for å drive med ulike former for byggelek uten at de kommer i konflikt med andre beboere.

(Om ulike oppvekstvilkår: - se under "Kurstilbud")

Manglende pregningsmuligheter gir hærverk og tagging!

Mange kommuner bruker millioner av kroner hvert år til utbedring av miljøer som har værtutsatt for hærverk av barn og ungdom. Politikerne har ennå ikke forstått hva som trengs av forebyggende tiltak i byer og tettsteder, og de legger ned det ene tilbudet etter det andre. Politikerne legger dermed selv grunnlaget for enorme samfunnsmessige omkostninger. Mange politikere ser ut til å være blottet for forståelse for behovene til barn i ulike nærmiljøer, - med ulike bakgrunner, og forstår ikke behovene til uorganiserte unge, og årsakene til disse.

Jfr. Jørgen Andersens erfaringer med ”avkriminaliseringen” av Tingbjerg utenfor København, - etter innføringen av nye forebyggende tiltak for barn og unge, blant annet med fritidsklubber, byggeleke-plasser og dyrehold.

Byggelekeplassens verkstedspedagogikk

Det finnes ingen sterk tradisjon i Norge når det gjelder å utnytte pedagogikken i byggeleken. Dette gjør man på mange byggelekeplasser i Danmark, der det skapes motivasjon for læring av matematikk og regnskap. feks gjennom innkjøpsordninger og fóravtaler for dyra, - for geografi gjennom å studere fluktrutene til duene i dueslaget osv. All den praktisk-produktive virksomheten som finner sted innenfor rammen av en byggelekeplass stimulerer fantasi og oppfinnertrang. Den frie eksperimentering skaper en positiv holdning til problemløsning og gir et godt grunnlag for resten av livet. Men heller ikke i Danmark har samarbeidet mellom skolene og byggelekeplassen vært utviklet i noe særlig grad. Skolene og byggelekeplassene har eksistert side om side som to adskilte verdener, - den ene som et kompensatorisk tiltak for den andre. Slik som også fritidsklubbene har vært "et verksted for selvtillit" (Torild Skard).

 

Hvilke byggelekerfaringer har 6-åringene med seg fra barnehagen?

Med byggelek mener vi altså byggeprosesser der barna selv bygger rom, "hus" eller andre former for fysiske rammer rundt leken sin. I noen former for byggelek er det selve byggeprosessen som opptar barna mest.

Byggelek i barnehagen er som oftest bygging av rammer rundt rolleleken. Det er derfor viktig at de fysiske rammene som bygges opp er mest mulig fleksible og kan endres hurtig etter skiftende behov i leken. "Rekvisittene" og de fysiske rammenes variasjonsmuligheter gir inspirasjon til rolleleken.

Selve byggeprosessen kan bli viktigere enn rolleleken når barna for eksempel prøver ut nye spennende materialer eller når de øver seg med nye verktøy. (Jfr. perioder der nysnøen blir brukt som formings- og byggemateriale, eller når de får prøve seg på hyttebygging med planker og snekkerverktøy).

Barna prøver ofte å avgrense en del av landskapet, lage mindre rom, og på denne måten gi rolleleken en brukbar "arena" eller "arbeidsplass". Byggeelementene kan være alle slags løse gjen-stander: plastkasser, lemmer, store pappesker, papplater, planker og bord, tepper og plastduker m.m. Naturtomter med trær og busker kan gi tørre greiner, løvkvister eller granbar som viktige byggematerialer. Om vinteren, hvis det er mye snø, bygger barn allerede fra femårsalderen snøhytter og huler. Snø er mange steder i Norge barns viktigste bygge- og formingsmateriale.

Rollelekens rombehov i utemiljøet kan også tilfredsstilles ved at barna finner en "hule" i buskene eller selv rydder unna greiner og kvister der, eller at de bruker et ferdigbygget lekehus eller et lite leketelt. Tepper hengt opp på snorer mellom trestammer eller busker blir også mye brukt. Bruk av snorer eller hoppetau bør det være klare regler for. Det er lett å lage løkker som blir farlige rundt halsen.

En liten "installasjon" ute på den flate gressplenen er ofte en tilstrekkelig ramme for rolleleken. Et sterkt drama, eller en dyktig regissør trenger ikke alltid så mange "rekvisitter".

Det er ofte de eldste barna i barnehagen som tar initiativ til byggelek kombinert med rollelek (5 og 6-åringene, dengang de var. Hvilket tap!), og som fungerer som regissører.

Byggeleken gir god sosial trening og krever tett kommunikasjon fordi leken forutsetter et komplisert samarbeid mellom barna. All erfaring viser at ordforrådet øker kraftig etter perioder med inspirerende bygge- og rollelek.

Midt oppe i bygge- og rolleleken, kan leken hurtig skifte karakter. Plutselig har ungene behov for å bruke kroppen sin: de snurrer rundt, henger og strekker seg, klatrer eller hopper, baser og sprinter. Denne hurtige endringen i lekens karakter, - fra å være en relativt statisk og konsentrert rollelek til voldsom fysisk utfoldelse med hele kroppen i bruk, gjør at vi voksne må være observante og fjerne mulige faremomenter på "byggeplassen". Skarpe redskaper må ikke bli liggende slengt omkring: f.eks. snømåker og snøspader i snøhaugen der de har gravd snøhuler og plutselig begynner å base, - eller snekkerverktøy og trematerialer med utstående spiker.

I barnehagen brukes alle slags løse gjenstander i byggeleken. (Bilde: trillebårer mot bord og benker). Det er vanlig å bygge inntil en vegg, for eksempel ved redskapsboden, eller å ta i bruk faste benker og bord som deler av hytta. Spennende nye rom oppnås hurtig og effektivt på denne måten.

Før hadde enlett tilgang på trekasser ("melkekasser") som var fine å bygge med. Nå brukes plast-kasser.

Det er viktig å se etter at barna ikke bygger med altfor tunge, løse gjenstander i høyden og at det ikke blir for skarpe eller spisse ting som kan føre til alvorlige kutt- eller stikkskader. Hodet og øyet er utsatt.

Det må føres nært tilsyn i barnehagen med byggelek der det brukes snekkerverktøy, eller de voksne bør delta aktivt selv i prosessen. Det må gis instruksjon i hvordan man trygt kan bruke de ulike redskapene på en trygg måte. Og barna må få hjelp til å sette opp en grunnkonstruksjon, så hytta ikke faller sammen. (Foto).

Saging foregår trygt hvis barna får bruke en spesiallaget sagkasse. (Foto).

Det er en god regel at en neier spikerne (bøyer spissen på spikeren tilbake inn i tre-verket) hvis de stikker ut. Materialer som blir liggende på bakken må renses for spikre. Verktøy som kan bli farlig for de aller minste, bør ikke ligge lett tilgjengelig.

Enkle hyttekonstruksjoner kan lages uten hammer og spiker. Med tau kan vi binde sammen toppen av en "teltkonstruksjon" (for eksempel en granbarhytte). I mangel av granbar kan også tepper eller papplater gjøre nytten som "vegger". En enkel og rimelig båtpresenning med maljer kan brukes til å lage et "indianertelt". (Foto).

Store pappesker kan males, få dører og vinduer og utgjøre en hel liten landsby. (Foto). Disse bør oppbevares under tak for ikke å falle sammen etter regnvær.

Det er fortsatt vanlig å se hytter av rekved på stranda, hytter oppe i trærne eller på bakken mellom stammene i skogholt nær byggeplasser. Der barna bor i nærheten av granskog og har trygg adgang til nære friområder, er granbarhytta et vanlig "ungereir". Hyttebygging i fri lek er noe de fleste barn i Norge har holdt på med, der de har hatt fri adgang til skog og mark.

Svake konstruksjoner, utstikkende spiker og muligheter for brannfeller gjør at det er viktig med voksen kontroll av hytter som barn bygger fritt i nærmiljøet.

Etterhvert som arealene i nærmiljøene domineres mer og mer av bilen, blir mulighetene for å bruke nære friområder til lek borte. Arealkonkurransen i tettbygde nærmiljøer slår ofte ut til bilens fordel. Store parkeringshus, parkeringsplasser og veianlegg tar flotte bruksarealer fra barn. Særlig der boligtomtene legges ut i bratt og skrånende terreng (Vestlandet) blir det bare noen knappe areal-striper igjen etter at bilene har fått sitt. På slike steder er det vanlig at barn bruker parkeringsplass-ene til ballspill.

Veienes barrierefunksjon (pga veianleggets dimensjoner eller trafikktettheten alene) gjør også sitt til at nære friområder (skogholtet med bygge- og klatrelek, balløkka, badeplassen, skibakkene, ake-bakken m.m.) blir liggende utenfor rekkevidde.