• Generellt om kurs og konferanser
• Aktuelle kurs for skolene/barnehagene
• Byggelek i barnehagen

• Barn og ungdoms interesser i planleggingen
• Oppvekstvilkår i ulike lokalsamfunn og næmiljøer
• Prosjektarbeid i nærmiljøet, - Nærmiljøet som skole
• Levende utemiljø i skolen
• Prosjektdokumentasjon
• Litteratur

• Work Shop Barcelona.
• Grøna skolgårdar, Lund, Skåne.
• Grønne skolegårder, byggelegepladser og idrettslegepladser i København
• Skoleanlegg og skolehager i Bergen
• Land Art - Work Shops, Ridderspranget, Sjoa, Jotunheimen. Naturvennlige installasjoner. Jfr. "A collaboration with nature", se Andy Goldsworty, e-mail.

• Bygninger/landskapsutforming/reguleringsplaner.
• Organiser med brukermedvirkning.
• Befaring/vurdering/rapportering.
• Dugnadsledelse/byggeledelse m.m.

1. Oppvekstvilkår i ulike lokalsamfunn og nærmiljøer
2. Barn og ungdoms interesser i planleggingen
3. Prosjektarbeid i nærmiljøet, - nærmiljøet som skole
4. Et levende utemiljø i skolen
5. Sikkerhet og utfordringer i skolens utemiljø
6. Sammen om sikkerhet i skolen
7. Karneval som nærmiljøprosjekt
8. Maskeverkstedet
9. Barnas kunstskole
10. Ut på tur, aldri sur
11. Sikkerhetsregler i møtet med naturen
12. Leirskole i lokalsamfunnet
13. Allaktivitetshuset
14. Verksteder
15. Byggelek i skolen
16. Prosjektdokumentasjon

Barn og ungdoms interesser i planleggingen

Klikk her for å hente ned/åpne kurs 1-2-3-4-16 i ett word.doc

Kurs 1

Lokale og sentrale planprosesser gir grunnpremissene for oppvekstmiljøet. Hvilke faktorer er viktige i barn og ungdoms oppvekstmiljø? Hva er barn og ungdoms særegne behov i forhold til planlegging?

Medvirkning

Det grunnleggende behovet for medvirkning, innflytelse, preging og forandring i alle miljøer barn og ungdom deltar i. Hærverk og tagging er et klart uttrykk for manglende medvirknings- og pregingsmuligheter.

Trygghet

Materielt/økonomisk. Farer i natur og landskap. Krig og krigsprodukter. Klimabeskyttelse. Trafikkfarer, veiene som barrierer, arealkonkurransen. Andre farer: Usikrede arbeidsmiljøer. Åpne arbeidsmiljøer

Sosiale relasjoner/nettverk

Trygge sosialt nettverk. Generasjonskontakt. Kontinuitet/tilhørighet. Gode fellesmiljøer og rammer for disse.

Kontakt med arbeidslivet

Arbeidstilbud/nyttiggjøring. Å kjenne seg produktiv og samtidig få opplæring uten bli utnyttet. Nærmiljøoppgaver. Annen indirekte kontakt med arbeidsmiljøer. Åpne arbeidsprosesser i ulike miljøer: synlige prosesser, redskaper og produkter. Samarbeid skole-arbeidsliv. Fadderbedrifter.

Naturkontakt og gode utemiljøer

Nære friområder innen rekkevidde, sommer og vinter.Landskap og anlegg som gir muligheter for idrettslek.Utfordrende og trygge lekemiljøer og ballplasser. Kontakt med elementene: ild, jord, vann og kontakt med planter, vekster og dyr.

Meningsfylt skole i rimelig nærhet

Skole i god kontakt med lokalsamfunnet, både innholdsmessig, sosialt og miljømessig. Skole i nært samarbeid med lokalt arbeidsliv og kulturliv. Opplæring til medvirkning og demokrati. En skole som tar vare på og styrker, - ikke undertrykker barne- og ungdomskulturen.

Varierte fritidstilbud innen rekkevidde

Fritidstilbud som vektlegger og styrker det sosiale miljøet, som bygger på samarbeid og toleranse. Som ikke kjører spesialisering og prestasjonskrav for langt i forhold til ulike aldersgrupper. Som har en integrerende funksjon, ikke en splittende funksjon i nærmiljøet og lokalsamfunnet. Åpne fellesmiljøer, for eksempel i form av grendehus, som ramme for både organisert virksomhet og mer uformelle treffsteder og aktiviteter.

Kompensatoriske tiltak i ulike lokalsamfunn

Fritidsklubber som "verksteder for selvtillit". Byggelekeplasser. Leirskoler. 4-H gårder. Lokale videoverksteder og lovlige formingsverksteder og "piece-miljøer", etc.

 

Oppvekstvilkår i ulike lokalsamfunn og næmiljøer

Klikk her for å hente ned/åpne kurs 1-2-3-4-16 i ett word.doc

Kurs 2

Oppsplitting av viktige funksjoner

Forholdet mellom funksjonsområdene: ARBEID – BOLIG – FRITID - SKOLE i ulike lokalsamfunn. Dagens planlegging splitter disse funksjonsområdene opp i tid og i rom.

Sammenlignende analyser

Hvordan ivaretas barn og ungdoms behov for opplevelse, læring og deltakelse i ulike lokalsamfunn? Bruk av bilder gjør det enklere å sammenlikne ulike lokalsamfunn på en konkret måte. Vi setter nye «helheter» opp mot hverandre. (Oversiktsbilder eller serier med detaljer som forteller noe viktig om oppvekstmiljøet her og der, før og nå.) Hvordan sette kjennetegn på et miljø uten å ha noe konkret å sammenlikne det med? Det at man oppdager og "forstår" kvaliteter og problemer i andre typer lokalsamfunn og nærmiljøer, gjør at man får nye perspektiver på sitt eget.

Kan vi gjenskape det tapte?

Vi omgis ofte av kvaliteter som vi tar som selvfølgeligheter, - det har kanskje ikke en gang gått opp for oss at vår hverdag er preget av en bestemt kvalitet. (For eksempel: barns kontakt med natur, kontakt med arbeidsmiljøer, trygge sosiale nettverk osv.) Når mange kvaliteter blir borte på en gang, oppstår en helt ny situasjon som vi ikke kjenner konsekvensene av. (F.eks. ved flytting). Vi vet ikke hva vi har mistet, før det er helt borte. (Utvikling over tid). Vi må prøve å utvikle best mulige erstatningsmiljøer (substitutter), og/eller prøve å innvirke på et høyere nivå, der beslutninger fattes, slik at dårlige utviklings-tendenser stanses.

Byen som oppvekstarena

Gamle bydeler med historie og variasjon, et mangfold av ulike kulturer. Men deler av de større byene forslummes av trafikk, støy, forurensning, konflikter, vold og kriminalitet. Barn og unges oppvekstmiljø er sterkt preget av de voksnes oppskrudde tempo og daglige stress.

Nye drabantbyer med romslige leiligheter, i høye eller lave blokker. Ofte lite pregings- og medvirkningsmuligheter for barn og ungdom. Noen steder med god adkomst til grøntområder og store fellesarealer. De siste er ikke alltid brukbare for barn og ungdom. Sovebyene mangler varierte arbeidsmiljøer, og det finnes sjelden besteforeldre i nærheten, eller aktiviteter som bringer ulike generasjonene sammen på en positiv måte.

Å utvikle «røtter», skape identitet, tilhørighet og ansvar er en prosess som tar tid. Medvirkning og innflytelse er også nødvendig for å skape tilhørighet, identitet og ansvar.

Byene og tettstedene har masse organiserte fritidstilbud, men de er ofte overspesialiserte og er lite integrert i lokalsamfunnet. Det finnes få tilbud som samler ulike aldersgrupper, og flere generasjoner.

 

Landsbygda som oppvekstarena

Oppvekst i spredtbygde strøk og i kommuner dominert av primærnæring. Den rasjonaliserte jordbruksdriften med få folk. Ensomhet blant barn og ungdom på landsbygda. Foreldre som pendler lange strekninger til arbeidsplassene. Direkte kontakt med natur og gode muligheter for aktivt friluftsliv.

I gårdskulturen: varierte arbeidsprosesser og egne arbeidsoppgaver på godt og vondt.

Ofte store avstander til skole og fritidstilbud. Men det lokale idrettslaget integrerer mange tilbud, og muliggjør nye valg etter vekslende behov i det samme sosiale miljøet. Fritidsorganisasjonene er godt integrert i nærmiljøet.

Ulike former for sosial kontroll, på godt og vondt. Eller helt mangel på sosial kontroll.

Viktige kompensatoriske tiltak

Ulike miljøer trenger ulike typer av kompensatoriske tiltak: I byer og tettbygde strøk: fritidsklubber, byggelekeplasser etc. Skolenes «fadderbedrifter». (Verksteder for selvtillit.)

På landet: Ambulerende barnehager. "Byen til landet - landet til byen".

 

Prosjektarbeid i nærmiljøet, nærmiljøet som skole

Klikk her for å hente ned/åpne kurs 1-2-3-4-16 i ett word.doc

Kurs 3

Kartlegging i nærmiljøet

Skoleelevene utvikler sitt bidrag til Barne- og ungdomsplanen i bydelen eller lokalsamfunnet og belyser viktige forhold for barn og ungdom i nærmiljøene. De registrerer på kart, intervjuer nøkkelpersoner, fotograferer og tar videoopptak og skaffer fram viktige informasjoner om positive kvaliteter og problemer, som kommunens planleggere og nærmiljøorganisasjoner har god bruk for i arbeidet med å videreutvikle nærmiljøene.

Inspirerende formidling

Materialet blir formidlet videre til foreldre, politikere, ulike fagmiljøer i kommunen og nærmiljøorganisasjonene gjennom utstillinger, seminarer og kveldsmøter. Barne- og ungdomskulturen kommer fram i lyset gjennom alle tilgjengelige media. Utstillingene og seminarene i "Barne- og ungdomsuka" plasseres strategisk i tid og rom for å påvirke kommunens planarbeid og prioritering.

Ny motivasjon i skolearbeidet

Elevene opplever fagene for første gang som redskaper til å beskrive og prøve å forandre sin egen situasjon, - sitt eget hverdagsmiljø. Læreprosessene blir meningsfylte. Tidligere umotiverte elever får en ny giv i skolearbeidet. Elevene lærer noe om hvordan ting henger sammen i lokalsamfunnet, hvordan medvirkning og kommunal planlegging organiseres. Dette gir viktig kunnskap om demokratiets spilleregler, - dets muligheter og begrensninger.

Teori og praksis i prosjektet

Praktiske "eksempeltiltak" gjennomføres underveis for å demonstrere målene for prosjektet og for å høste erfaringer med kommunalt tverrfaglig samarbeid i praksis. Det utvikles også nye samarbeidsformer mellom kommunen og nærmiljøorganisasjonene. (Se eget notat om "eksempeltiltak")

Formidlingssystemer i utviklingsarbeidet

Det utvikles nye metoder for formidling av prosjekterfaringer fra skole til skole underveis i prosjektet, med blant annet «rullerende rapportering», felles utstillinger og seminarer. Det stilles presise krav til dokumentasjonsarbeidet. Blant annet lysbilder brukes som viktig dokumentasjon av eksempeltiltak og nøkkelsituasjoner i prosessene. Metodene og redskapene som velges er velegnet for det man kan kalle «løpende tilbakeføring» i et aksjonsforskningsprosjekt.

Prosjekt Oppvekstmiljø i Lørenskog

Prosjektet i Lørenskog strakk seg over 4 år, fra 1979 - 1982, og ble en inspirasjonskilde for mange andre kommuner i landet som befant seg i startgropa med prosjekter for bedring av oppvekstmiljøet og som ville prøve ut nye former for tverrfaglig, forebyggende arbeid. Prosjektet er blant annet beskrevet i et kapittel i boka "Tilskuer eller deltaker", Tiden Forlag, redaktør Ståle Dokken. Rapporter fra prosjektet kan bestilles fra Aktivt Arkiv.

 

Levende utemiljø i skolen

Klikk her for å hente ned/åpne kurs 1-2-3-4-16 i ett word.doc

Kurs 4.

Eksempel på tidligere kursprogram

Marianne Leisner og Frode Svane

Målgruppe:

Lærere i grunnskolen

Innhold:

Kurset skal gi en bred innføring i hvordan man setter i gang og gjennomfører en prosess for å skape levende, produktive og meningsfylte uteområder på skolen. Vi skal gi ideer til hvordan en kan skape en levende skolegård og vise hvordan elevene kan delta i planleggingsprosessen. Vi skal også se på hvordan en kan bruke nyttevekster og en skolehage i uterommet og hvordan det kan brukes i en pedagogisk sammenheng.

Kurset er lagt opp med lysbilder, foredrag, gruppearbeid og omvisning i nyetablert hage på stedet.

Dato og sted:

21-22. september 1998. Gaia Tjøme, Ødekjære, 3145 Tjøme. Overnatting kan ordnes i nærheten.

Tidsrom: Kl. 09.00-17.00

Kursansvarlig:

Arkitekt/sosialpedag og Frode Svane og sivil agronom Marianne Leisner. Nærmere opplysninger om kurset: Marianne Leisner, Gaia Tjøme. Tlf: 33 391900. Fax: 33 391701.

Frode Svane har 20 års erfaring i arbeid med barns oppvekstmiljø, skolegårder og prosessorientert arbeid. Han har utviklet et omfattende kursmateriale tilrettelagt for skolens utemiljø. Han er forfatter av boken "Skolens utemiljø" (Høsten 1998).

Marianne Leisner har lang erfaring med økologisk hagebruk og planlegging, og er blant annet med i prosjektet "Levande skule" som kursleder og planlegger. Hun er forfatter av boken "Villrosene – Økologi i hagen". (1996).

Kurset skal gjennomføres 21-22. september 1998, på Gaia Tjøme, i samarbeid med høgskolen i Vestfold. Avdeling for lærerutdanning. Ref: Erik Eliassen.

 

Program for kurset "Levende utemiljø i skolen"

Gaia, Ødekjære, 21. - 22. september 1998

21. september 09.00–11.00

Krav til en demokratisk planprosess v/ Frode Svane. "Informativ utspørring". Bruk av visuelt materiale og modeller. Drøfting av "åpent" funksjonsprogram. Dialog i forbindelse med forprosjekt. Arbeidsbokmetoden. Involvering av foreldre i skolen.Ressursmobilisering.

11.00-12.30

Omvisning i hagen v/ Marianne Leisner

12.30-13.30

Lunsj.

13.30-15.30

Skolehagen v/ Marianne Leisner Planlegging, funksjoner og prosess. Stell og vedlikehold. Pedagogisk tilrettelegging.

15.30-16.30

Hvordan sette i gang? Planlegging, dugnader og økonomi v/Frode og Marianne.

16.30 -17.00

Kontaktnettverk. Evaluering

 

Aktuell litteratur og pekere for "skolens utemiljø"

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

 

Prosjektdokumentasjon

Klikk her for å hente ned/åpne kurs 1-2-3-4-16 i ett word.doc

Kurs 16

For lærere

Hvordan ta vare på erfaringer fra prosjekter på en så konkret og visuelt levende måte at det gir inspirasjon til andre, og en selv kan bygge videre på dem i framtida? De praktiske eksemplene er hentet fra Barneplanarbeid i skolenes regi.

Mer informasjon om en del av temaene ovenfor er lagt ut på nettet. Dette gjelder foreløpig pkt. 3, 4, 6, 8 og 11. Til punkt 11 er det laget en link slik at man direkte kan gå inn og studere prosjektdagbøker og korte beskrivelser fra prosjektet "Gröna skolgårdar" i Lund kommune.

 

 

1. Oppvekstvilkår i ulike lokalsamfunn og nærmiljøer
2. Barnas Kunstskole
3. Sikkerhet og utfordringer i barnehagen
4. Idebank for barnehagens utemiljø
5. Verkstedspedagogikk i barnehagen
6. Ut på tur, aldri sur! I barnas landskap
7. Barnevennlig innredning
8. Bedring av 1-3 åringens vilkår i barnehagen
9. Prosjektering av nye barnehager
10. Sikkerhet og utfordringer i familiebarnehagen
11. Byggelek i barnehagen

 

• Bygging med tunge eller skarpe løse elementer i høyen
• Usikre konstruksjoner det kan bli klatret på
• Spiker som stikker ut
• Andre spisse ting som stikker ut
• Mulige brannfeller
• Høyder og fallunderlag

• Snekring
• Klatre- og bevegelseslek
• Aking. (Se heftet)
• Sykling
• Ildsted
• Vannlek
• Ballspill
• "Sikkerhetshåndboka"

 

[Barcelona 1999][kurstilbud][bildeprogrammer][medvirkning]

[skolens utemiljø][aktuelt][studiereiser][prosjekt tilbud]

[Det Bellmannske Skogselskap][tegninger]

[Frode Svane][diverse]