Innhold

 

Hvorfor bruke lysbilder?

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

Lysbildeserier er fleksible Lysbildeserier kan brukes mange måter og har noen muligheter som videoprogrammer ikke har. Bildeserienes store fleksibilitet gjør dem spesielt godt egnet til foredrag der en ønsker dialog med tilhørerne.

Dialog med tilhørerne

Skal man holde et innlegg kan man stoppe opp og avklare begreper og problemstillinger underveis. Man kan velge kommentarer/tekst etter tilhørernes kunnskapsmessige forutsetninger eller målgruppas spesielle informasjonsbehov. Dette er spesielt viktig i forhold til barn og ungdom på ulike alderstrinn.

Omredigering på stedet

For å aktualisere stoffet og forankre problemstillingene og inpirasjonsmaterialet til lokale forhold, kan man putte inn egne bilder fra de miljøene som tilhørerne kjenner og har et aktivt forhold til. Dette er spesielt viktig når man ønsker å sette igang et forandringsprosjekt.

Felles problematisering og inspirasjon

Bildene gir økt motivasjon gjennom felles problematisering ("problembilder") og felles inspirasjon ("inspirasjonsbilder"). Bildeprogrammer kan gi grunnlag for en ny felles miljøanalyse (+ -) og gi nye felles begreper om forbedringsmuligheter, - altså en ny felles handlingsplattform.

Med bilder er det lett å oppnå komparative studier ved å sette bilder opp mot hverandre. For å sette kjennetegn på, karakterisere, eget miljø på godt og vondt, må en ha noe konkret å sammenlikne det med. Hva er bra her og må tas vare på, - hva er dårlig her og bør endres ? Med bilder kan en vise ulike kvaliteter i tid og rom: før og nå, her og der.

Dokumentasjon og fornyelse av bildeseriene

Det er viktig med dokumentasjonsbilder etterhvert som prosjektet skrider fram for å dele "historien" med andre, - internt i delprosjekter i miljøet, men kanskje også eksternt til andre miljøer som har behov for å dele erfaringene.

Prosesser går videre. Miljøene forandrer seg. Man kan lett kutte ut noen uaktuelle bilder og tilføre nye, "ferskere" eksempler uten at det koster noe særlig ekstra.

Lysbilder gir også andre produkter

Et lysbilde kan brukes til brosjyrer, plakater og inngå i lyd - og bildeprogrammer på utstillinger. I dag kan man lagre opptil 100 lysbilder på små CD-plater som man kan få fram på TV -skjermer uten at framstillingen koster særlig mye.

 

Aktuelle bildeprogrammer for skolen/barnehagen:

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

Skolen

Barnehagen

 

Prosjektarbeid i nærmiljøet

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

Bildetekster til 80 dias

Barn og ungdoms deltagelse i barne- og ungdomsarbeid. Registrering. Kartlegging. Skoleprosjekter i en hel kommune over 4 år. Litteratur: "Tilskuer eller deltager", Tiden forlag. Diverse rapporter metodenotater

Innledning

Tilhørighet og ansvar gror fram når en selv kan være med å prege og forandre de omgivelsene som en vokser opp i. For at barn og ungdom skal kjenne seg hjemme, få rotfeste og lære seg til å bli aktive deltakere i lokalsamfunnet, er det helt avgjørende at de i oppveksten får oppleve at de blir tatt på alvor, og at de får anledning til å delta i viktige prosesser der de bor og går på skole. Dette innebærer blant annet at de blir hørt og får lov å komme med forslag ved planlegging av nærmiljøene. Barn og ungdom kan få reell innflytelse ved å være med og utvikle en barne- og ungdomsplan for kommunen og skolekretsen, og deretter være med på å realisere noen av tiltakene som foreslås.

Skolen framstår som en naturlig arena for en slik virksomhet, og kan utvikle arbeidet med en barne- og ungdomsplan til en kontinuerlig aktivitet, som videreutvikles fra år til år.

Skal ungdom bli engasjerte i samfunnsplanlegging, må vi som voksne være mer lyttende og ta utgangspunkt i det barn og ungdom sjøl er opptatt av i sitt eget nærmiljø. Blir barn og ungdoms erfaringer og interesser neglisjerte, skaper vi en tomhet og fremmedgjøring som avler interesseløshet og likegyldighet, - hærverk og meningsløs tagging. Vi får den ungdomskulturen vi fortjener.

Sammen med barn og ungdom kan vi gjennom ulike typer av skoleprosjekter se nærmere på hvordan kvaliteter i nærmiljøet og lokalsamfunnet påvirkes av offentlig og privat planlegging, - kommuneplanen og planlegging på andre nivåer.

 

Bildetekster

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

1) Kommunalt ansatte i undervisningen

Mange ansatte i kommunen kan brukes av skolen i undervisningsopplegg som drøfter lokalsamfunnsforhold.

Her er en av kommunens planleggere på besøk for å orientere to ungdomsskoleklasser om hva kommuneplanen innebærer av muligheter for framtida. To av kartene som er hengt opp viser aktuelle planer i elevenes egen skolekrets.

Fra venstre: Kommuneplanen, reguleringsplan for Søndre Vallerud (flatereguleringsplan) og en illustrasjonsplan som viser hvordan man kunne tenke seg de nye boligområdene organisert. Endelige bebyggelsesplaner forelå ikke på dette tidspunktet.

2) Bussen på bygda

Rundtur med buss i kommunen med ordføreren (eller en annen viktig politiker), en bygdehistoriker og en kommunal planlegger. I spredtbygde områder med store avstander, kommer elevene kanskje for første gang til de områdene der de andre klassekameratene bor. Det er innlagt i rundturen et besøk på kommunehuset, plankontoret og noen andre viktige institusjoner i kommunen.

3) Orientering underveis

Underveis på bussturen forteller planleggeren om aktuelle planinngrep for de steder som man passerer. "Her skal veien utvides, her kommer det en gangbro og en gang- og sykkelvei til neste år, her kommer det et nytt boligområde ….. osv!".

Elevene har på forhånd fått hvert sitt kart. Opplegget forutsetter elementær grunnopplæring i bruken av kart. (Se eget opplegg om dette, under "Redskaper for medvirkning", "Kartopplæring for grunnskolens første år")

4) Befaring underveis

Besøk i et område der det skal bygges et nytt boligfelt og muligens en ny skole om 2-3 år. (Området ligger i elevenes egen skolekrets).

5) Besøk på plankontoret

Elevene setter seg inn i hva som skjer og hvordan det jobbes på kommunens plankontor. De gjennomfører forberedte intervjuer med flere kommunalt ansatte: park- og grøntetaten, vedlikeholdskontoret, plankontoret etc. Elevene får også en godt forberedt orientering om medvirkningsmuligheter, og om hva det vil si at planer legges ut til offentlig ettersyn. Hva sier plan- og bygningsloven om dette? Hvilke politiske organer i kommunen har ansvar for dette viktige innsatsområdet? Det er jo blant annet dette som bestemmer en del av lokalsamfunnets framtid og hvordan det kommer til å se ut her de kommende årene!

6) Prosjektorganisering

Elevene forbereder her en undersøkelse i sitt eget bomiljø. Kartmaterialet fordeles på de ulike gruppene som skal ut i feltarbeid. Kartene har de bestilt i god tid fra kommunens oppmålingsvesen. Elevene er delt inn grupper på tvers av klassene.

Det er viktig at gruppearbeidet er organisert skikkelig, slik at alle får tildelt bestemte oppgaver. Til det praktiske arbeidet trengs det en god del redskaper og materiell som må være på plass når arbeidet begynner.

7) Oppdeling av skolekretsen

Feltarbeidet fordeles slik at skolekretsen oppdeles etter grensene for borettslag og velforeninger. Elevene drar på befaring og utfører intervjuer med folk i de områdene de bor sjøl.

8) Intervju med vaktmesteren i borettslaget

Vaktmesteren blir intervjuet av en arbeidsgruppe som består av 5 jenter. (Løken-området). Noen av intervjuobjektene må kontaktes på forhånd for å få en klar tidsavtale. Elevene noterer svarene i arbeidsbøker, men noen elevgrupper har også båndopptaker eller videokamera med. Intervjuene er forberedt med gjennomtenkte spørsmål, men kan godt gå over til å bli vanlige samtaler, som dokumenteres så godt som mulig.

9) Husmødrene kjenner nærmiljøet godt

En elevgruppe har syklet til et nytt boligområde og intervjuer noen husmødre. (Finstad)

10) Intervju med pensjonist på gård

Intervju med en pensjonist som har bodd i kommunen i hele sitt liv. (Nes gård). "Hvordan var det å være ung her i gamle dager? Hva fantes av arbeidsmuligheter for ungdom? Var det mye slit? Hvilke fritidsmuligheter fantes? Hvordan var skolen?"

11) Pensjonisten kommer gjerne til skolen

Han er villig til å komme på besøk til skolen for å fortelle mer og ta med seg fotoalbum fra gamle dager.Det er relativt få eldre mennesker bosatt i kommunen, og langt de fleste skoleelevene i denne skolekretsen har besteforeldre i helt andre deler av landet. Gjennomsnittlig 3-4 elever per klasse har noen av besteforeldrene i kommunen.

12) Kveldsintervju med formannen i borettslaget

Noen intervjuer måtte gjennomføres på kveldstid, etter nærmere avtale. En borettslagsformann blir her intervjuet etter at han har kommet hjem fra jobben. "Hva har borettslaget gjort for barn og ungdom de siste åra? Kan barn og ungdom få delta på viktige møter i borettslaget? Hvorfor prioriterer man alltid tiltak for bilen framfor tiltak for barn og ungdom? Kan tilfluktsrommet i kjelleren, som står tomt, brukes til noe?"

13) Kartleggingsarbeid

Elever i feltarbeid på en nærlekeplass, som ledd i et omfattende kartlegging av viktige forhold for barn og ungdom i hele skolekretsen. De registrerer anlegg inne og ute som er viktige for barn og ungdom, markerer på kart i målestokk 1:3000, beskriver, fotograferer og tegner skisser.Steder og arealer som er viktige i utemiljøet, for eksempel definerte leke- og ballplasser og nære friområder som faktisk er i bruk til ulike aktiviteter sommer og vinter, blir avmerket på kartene. Dette er informasjon som lokale planleggere ikke alltid har god nok kjennskap til.

14) Registrering av forurensning i bekker og tjern

En av kommunens mest brukte badeplasser før i tiden, er i dag sterkt forurenset.

15) Utstillingarbeid

Etter at feltarbeidet er gjort ferdig, arbeider elevene tilbake på skolen med å lage plansjer til en utstilling som skal presentere nærmiljøundersøkelsene for andre, både på skolen og utenfor skolen. Formidling av erfaringene er viktig når en også vil forsøke å gjøre noe med miljøet, ikke bare beskrive det slik det er i dag. Den interne formidlingen er viktig for at alle klassene skal se hva de andre har gjort! Den eksterne formidlingen blir viktig for å oppnå at noen av forslagene om forbedringer og endringer blir realisert. Foreldregrupper og nærmiljøorganisasjoner (borettslag, velforeninger, idrettslag etc) blir invitert til skolen for å se på utstillingen. (Se utstilling og bilder)

16) Tekniske hjelpemidler

Her benyttes overhead-prosjektor til å transformere et lite kart opp i større målestokk. Arealer og steder som har en spesiell funksjon blir markert og nummerert. Referansetekst til tallene blir limt opp på siden av kartet.

17) Regneoppgaver

Det er laget en egen beregningsoppgave for å oppnå en eksakt målestokk på det nye kartet som tegnes opp på plansjen. Men en må nok regne med feilkilder her.

18) Modellbygging av et helt borettslag

Modell av borettslaget med tre blokker bygges opp av tynne plater av isopor som limes sammen. Modellen lages i en bestemt målestokk. Elevene har beregnet høydene på blokkene, som ikke kom fram på kartet.

19) Modellbygging av et helt borettslag

En gruppe elever som aldri hadde vært interesserte nok til å lære seg prosentregning tidligere, fikk for første gang motivasjon til å sette seg inn i dette gjennom å lansere resultater fra spørreundersøkelsen i borettslaget sitt om hvor mange som prioriterte ulike typer forbedringstiltak. Fagene, som ikke var så interessante tidligere, ble for første gang opplevd som meningsfylte redskaper til å gjøre noe med sin egen situasjon. Fagene ble satt inn i en konkret, nær og betydningsfull sammenheng for dem. Faglærere som var skeptiske til deltakelse i prosjektet (så ikke umiddelbart den faglige nytteverdien), var entusiastiske etter prosjektet, og fortalte om ny faglig motivasjon og kompetanse for elever for elever som hadde hengt etter tidligere.

20) Modellen som utgangspunkt for diskusjon

Modellen er nå ferdigmalt, og danner utgangspunkt for diskusjoner om hvilke forbedringstiltak som er aktuelle i dette borettlaget, som de fleste i elevgruppa kjenner godt. Er det trygt for mindre barn her? Hva foregår av aktiviteter, sommer og vinter, inne og ute? (Se "Tredimensjonale modeller" under "Medvirkning")

 

4. Et levende utemiljø i skolen

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

Bildeserie nr 1 av 3 til "Et levende utemiljø i skolen"

Se også serien: "15. Grønne skolegårder i Lund kommune" Frode Svane

1) Sittegrupper med overdekning

Det er viktig å kunne sitte beskyttet for vær og vind i skolens uteområde. (Klimakontroll). Flere sammensatte sittegrupper med tak kan plasseres rundt på attraktive steder på skoletomta. (Sol, lunt, utsikt, trygg, rolig sone. Evt. musikkanlegg). Hele klassen eller grupper kan finne arbeidsplass her når det er godt vær. Blomsterkasser imellom, små urtehager (spennende dufter). (Kan erstatte "uteklasserom". Kan kombineres med "utepeis", "grillplass", "elevenes skulptur-park", "drikkefontene" e.t.c.)

2) Sittegrupper med overdekning

Sittegrupper med tak finnes i mange varianter, men alle er laget i enkle konstruksjoner slik at de lett kan lages på dugnad. (Se evt. arbeidstegninger eller også tilbud fra lokale produsenter på Sunnmøre og Nordmøre)

3) Sittegrupper med faste spill

Det er en stor fordel om bordplata er hel, med tanke på muligheter for formingsaktiviteter, skolearbeid og spillmuligheter. Bordplata bør være av værbestandig materiale. Løse spill bør kunne rekvireres fra dagens materialforvalter. (Materialforvalter er den eller de elevene som har ansvar for utlån av spill og utstyr fra skuret eller utstyrskassa.)

4) Benker og bord på dugnad

Her lager foreldregruppa enkle faste benker og bord på dugnad. Aktuelt med ulike dimensjoner. (Se evt. arbeidstegninger).

5) Sittegruppe med drikkefontene

Her på Ringstad skole i Stranda var det tidligere en stor sammenhengende asfaltflate. Asfalten ble brutt opp. Det ble bygget opp store bed og plantet buskfuru, lagt steinheller og plassert en drikkefontene sammen med flere benker og bord. En trivelig plass å slå seg ned med lekser eller spill, eller bare for å slappe av

6) Overdekket utepeis

En utepeis med grillmuligheter kan bli en fin samlingsplass ved små fester eller tilstelninger. Det er også et viktig brannforebyggende tiltak. Alle barn brenner, uansett forbud. Yngre elever kan få et realistisk forhold til bruk av ild i sammen med voksne, i stedet for å drive med farlige eksperimenter på egen hånd. Enklere åpne bålplasser med sand og steinsetting rundt bør plasseres trygt og lunt, eventuelt med egen leskjerm og med lett tilgang til vann.

7) Steinprosjekt med lune sitteplasser

Her har elevene satt igang et "uendelig" steinprosjekt i utemiljøet. En ramme rundt lune sitteplasser. Flere små rom. Organiske former. Stein finnes det nok av i Norge og sand og sement er ikke dyre materialer. Hver klasse sitt steinprosjekt?

8) Steinprosjekt med peis

En peis er også tatt med i byggeprosjektet.

9) Steinprosjekt med lyshyller

Mange små hyller og rom med kubbelys gir fine stemninger på mørkere dager. Kan også brukes til ulike former for rollelek.

10) Uteklasserom og scene

Uteklasserom med tak og plattform laget på dugnad. Med liten sceneforhøyning til klassefotografering, små fremføringer e.t.c.

11) Uteklasserom og scene

Sirkulært uteklasserom med sittebenker av sviller og bord i midten. Overdekningsmulighet fra midtstolpe. ("Teltstolpe").

12) Uteklasserom og scene

Detalj av sittebenk på foregående situasjon.

13) Stort uteklasserom, amfi

Her har skolen fått et helt amfi lagt ned og skjermet i landskapet med jordvoller, buskfuru, planter og trær rundt. Steinheller som sittebenker. Steinhelle som "kateter". Felles uteklasserom eller samlingsplass ved større tilstelninger og kulturarrangementer.

14) Scene eller uteklasserom

Modell av liten amfiscene som også kan brukes til utendørs undervisning.

15) Enkel scene med overdeknig

Her har scenen overdekningsmuligheter, f.eks. en enkel båtpresenning som legges over ramme-verket. Sitteplasser er lagt ned i terrenget med jernbanesviller.

16) Scene til spesielle arrangementer

Her har man nedlagt et stort arbeid i å bygge opp en scene med stort høyttaleranlegg til Lambertseter skole eget "Grand Prix". Det er en stor fordel med et fast amfi som kan ta slike store arrangementer. F.eks. i en skråning.

17) Folkedans i storefri, inne

Sosiallæreren har tatt et friskt initiativ til folkedanskurs inne gymsalen i store fri. Ringdanser fra ulike kulturer.

18) Ringdans i skolegården

Når skolen har fått et rimelig godt høyttaleranlegg med musikk, er det bare naturlig å legge en del av folkedansvirksomheten ut i skolegården en gang iblant og trekke flest mulig elever med. Her danses det til Theodorakis musikk. Variert musikk i skolegården er det mange elever som ønsker seg. Musikk har en beroligende og forebyggende virkning og er et viktig trivselstiltak. Ikke for høy musikk og variert etter ulike elev- og lærerønsker. (Naboene!)

19) Elevutsmykking på stor murvegg

Å få være med å prege omgivelsene sine er et grunnleggende behov hos alle mennesker. Her har en stor grå mur fått vakre og fargerike dekorasjoner av elevene.

20) Elevutsmykking på leskjerm/gjerde

Her har alle elevene kommet med forslag til dekorering av en leskjerm i form av et høyt planke-gjerde ut mot en trafikkert vei. Klassen har valgt ut sitt beste bilde som deretter forstørres og males opp. Overmaling hvert tredje år.

21) Elevutsmykking på vegg

Her er et foranderlig relieff av et tre hvor fuglene kan skiftes ut hvert år av elevene, etter nye forslag og ny utvelgelse. Nye elever kommer til og får være med å prege bygningene og landskapsrommet ute og alle fellesrommene inne. Foranderlige rammer for utsmykking i form av flatekunst og skulpturer er viktig.

22) Flyttbar "nettopp- bane

Fotballbaner og håndballbaner er viktig og får ofte god plass i de fleste skolegårder. De minste elevene hevder at dette ballspillet kan bli litt for tøft av og til, så det bør også legges til rette for mykere former for ballspill. Volleyball, badminton og tennis kan foregå på den samme nettoppbanen ved at man skifter høyde på nettet. En nettoppbane tar ikke stor plass. (Se tegning).

23) Basketbane

Basket kurver kan settes på mange forskjellige steder og trenger ikke stor plass. Viktig med ulike høyder for å få med de minste. Flyttbare kurver på stolper kan lett lages eller finnes i handelen.

24) Utendørs bordtennisbord

For å kunne fungere skikkelig må utendørs bordtennis ha leskjermer mot de fremherskende vindretningene, eller plassere i et svært lunt uterom. Kanskje i et romslig uværskur? Med god belysning. Værbestandige bordtennis bord finnes i handelen og står ute hele året i Oslos parker.

25) Dekorerte ballvegger

Mange fine spill og mykere balleker kan foregå inntil ballvegger. Viktig å ikke belaste bygnings-vegger til dette. Ballveggen bør brukes etter bestemte regler og plasseres slik at den ikke forstyrrer annen aktivitet.

26) Minigolfbane

Minigolfbane kan med sine enkeltelementer plasseres hvor som helst, - også i en skråning. Behøver ikke å ta stor plass. Dette er en aktivitet som også vil virke tiltrekkende på eldre om ettermiddagen, kanskje også foreldre. Bør plasseres med tanke på dette i sammen med andre aktivitetsmuligheter/funksjoner som gjør skoleanlegget til en positiv og trygg samlingsplass i fritida. En skothyllbane er kanskje også noe som vil forsterke fritidsbruken av uteanlegget? (Med belysning og "minitribuner" for publikum). Kan kombineres med overdekkede sittegrupper og evt. utepeis med grillmuligheter eller bålplass.

27) Petanque (boccia) med stålkuler

Petanque spilles på alle gatehjørner og i parker i hele Frankrike og i Sør-Europa for øvrig. Det finnes egne petanqueklubber i parkene i Oslo, og spillet samler alle generasjoner. Kanskje skolen kunne etablere egen petanqueklubb for gamle og unge? Utstyr til spillet bør oppbevares i låsbar kasse innendørs.

28) Stylter o.a. løse lekeredskaper i skur

Stylter kan lett snekres på sløyden. Baller, hoppestrikker, hoppestativ o.a. løst lekeutstyr bør ha sine faste oppmerkede plasser i redskapsskuret. Minst et redkapsskur på hver side av skolebygningen

29) Store sandbasseng med små rom

Det er ikke bare 6-åringene som har behov for å grave i løse materialer og bygge og forme i sand. Småklassetrinnene har også et stort utbytte av dette. Straks tilbudet kommer tar de med dyra sine og de andre fantasifigurene. Sandkassa kan også brukes pedagogisk til å forme miniatyrlandskap ved kartopplæring og til mange morsomme formingsoppgaver. Enkel tilgang til vann er viktig. Sandkassene bør plasseres et stykke unna inngangspartiene med "overgangssoner" for å unngå sand inn i bygningen. Kan kombineres med urtehage, kjøkkenhage og evt. ildsted.

30) Kunstig bekk med pumpe

Her på denne Steinerskolen har de støpt små kunstferdige dammer til en bekk som renner ned en kort skråning. Vannet pumpes tilbake til toppen. Mye fin vannlek med småbåter o.a.

31) Kultivert bekk med små dammer og fosser

Her kan det drives med naturfagstudier og settes opp små vasshjul som driver ulike virksomheter rundt, f.eks. musikkspill. Fysikkeksperimenter og praktisk oppfinnsomhet.

32) Diverse spill på asfalten

Mange skoler har latt elevene tegne forslag til spill og male de opp på asfalten, - med egne og svært varierte regler. Hva med et Norgeskart, eller et kart over Møre og Romsdal med diverse spillmuligheter? Lokalsamfunnskart? I Vestnes kommune har en skole støpt et stort kart over Møre og Romsdal i sandkassa med vannlekemuligheter inne i fjordene. Dessuten har de et sort oppslått kart i samme målestokk inne i klasserommene.

33) Elevene planter nye trær og busker

Flerstammete trær og busker som er hardføre og som egner seg til å klatre i bør det plantes hele klatrelunder av. Fine også som leskjermer. Bringer inn fugleliv. Fuglekasser, matebrett. Velg også trær som gir frukter som kan brukes i lek og matlaging, f.eks. bærbusker. (Se kapitlet: "Vegetasjon i skolegården" i boka "Skolens utemiljø" F.S).

34) Elevene planter nye trær og busker

Å plante egne trær som en har hentet på spesielle steder i lokalsamfunnet gir også ekstra ansvarsfølelse.

35) Trygge akebakker/sklibaner

Aking og skliing må reguleres med gode og praktisk håndhevbare regler. Voksent tilsyn er viktig. Oppdemming og kanalisering av sklibanene med jordvoller kan være aktuelt. Alle skarpe gjenstander ved endepunkter og i selve sklibanen må fjernes. Aking er en viktig fysisk aktivitet om vinteren. Belysning kan være aktuelt for bruk av akebakken om ettermiddagen. Kanskje bør det etableres flere små sklibaner istedet for en stor bakke, og aldersgruppene fordeles. Står en oppreist på sklia i stor fart, kan en lett få alvorlig hjernerystelse. (Se kapitlet: "Aking" i boka "Skolens utemiljø" F.S).

36) Bevegelig snøballblink

En elev i en Trondheimskole har her tegnet et utkast til en bevegelig snøballblink. Dette er selvsagt artigere enn å kaste på faste blinker. Man kan også lage blinker som gir lyd når de treffes!

37) Rullebretthopp midt i gata?

Mange steder ser vi at det legges opp til rullebrett-akrobatikk midt i gata. Det ville bli tryggere med en avskjermet plass for denne aktiviteten. Mange elever ønsker seg en "skateboard-ramp".

38) Rullebrettanlegg i park

Her er det laget en rullebrett bane i en park.

39) Forslag til hinderløype

30) Forslag til hinderløype

41) Armgangstativ

Det er et grunnleggende behov for barn å henge og slenge og utfolde seg grovmotorisk på denne måten. En trimløype kunne kanskje ha minst to slike stativer underveis, samtidig som de er spennende nok til å brukes alene, selv om det ikke legges opp til konkurranse i løypa.

42) Stort klatrelandskap

Her kan man klatre opp på alle kanter og krype over og under hverandre på overlappende plattformer. Hund og hare, sisten o.a. eller bare sitte rolig i en krok. Det bør være godt fallunderlag under og rundt stativet.

43) Stort klatreanlegg med bildekkslynge

Bildekkgyngen i midten blir brukt til å gynge eller balansere på. Den er tung og krever solid oppheng.

44) Bildekkslynge

Bildekkgyngen fungerer også som en slags felleshuske.

45) Klatrevegger med bildekk

Klatrevegger av bildekk er enkle å lage på dugnad og blir billige. Men det bør kanskje stå et oppslag om at den ikke bør brukes av mindre barn med anorakksnorer.

46) Klatrenett av tau

Rutenettet bør være større enn 23 x 23 cm. (Ellers hodeklemfelle!) Tauet bør ha så grove dimensjoner at det blir behagelig å holde i.

47) Klatrenett av tau

Et nett kan henges opp både vertikalt og horisontalt

48) Speidergruppe knyter nett

I løpet av en formiddag knyter disse speiderjentene et flott klatrenett på en dugnad.

49) Den trojanske klatrehesten

Den "trojanske hesten" har et stort innvendig rom og en "høyvogn" etter seg. Asfalten ble seinere brutt opp, og det ble lagt skikkelig fallunderlag rundt hesten.

50) Slengtau fra bildekk i skråning

Her er det hengt opp en mengde slengtau i en skråning i solide opphengskonstruksjoner. Startpunkter og landingspunkter er store traktordekk gravd ned i bakken.

51) Slengtau fra bildekk i skråning

Her finnes det masse muligheter for varierte klatre- og bevegelsesleker. Elevene finner sjøl på regler og søker nye utfordringer etterhvert som de gradvis mestrer nye ferdigheter. Snurring mot hverandre er attraktivt

52) Slengtauanlegg inn mot stor grop

Her er et enda større anlegg på en stor flate på en skole på Sunndalsøra. Fra alle kanter av skråningen ned mot en stor grop er det mulig å slenge seg i lange tau som gir lange slengbaner. Stolpene og de utkragede bærebjelkene som slengtauene er festet i, er laget av sammensveiste stålprofiler

53) Slengtauanlegg inn mot stor grop

Snurring mot hverandre er også her en vanlig aktivitet

54) Klatrevegg for store og små

Her er det laget en enkel klatrevegg på dugnad som er en artig og trygg utfordring for både store og små. En voksen står og sikrer under klatringen. En sperreplate som nå ligger nede på bakken, blir hengt opp på veggen for å hindre fri klatring og adgang til taket om ettermiddagen.

55) Klatrevegg med gripeklosser av tre

Gripeklossene er laget av tre. De har fått en gjennomtenkt plassering av en som har litt peiling på klatring og som kjenner ungenes anatomi og rekkevidde. Klossene er festet inn i veggen med store, solide skruer.

56) Klatretau og sele og sikkert oppheng

Opphengsanordningen er en enkel "galge" med en trinse. Når elevene faller ned vil de derfor bare pendle fram og tilbake et stykke ut fra veggen. Alt som trengs ellers er et klatretau, en klatresele og en hjelm. I en skolegård kunne man ha en tre, fire slike klatremuligheter ved siden av hverandre og etablere klare regler for bruken av dem. Plassering kan være på veggen til leskur, redskapsboder, eller på store enkeltstående levegger eller ballveger. Enkelte vegger på bygningen kan også være aktuelle.

57) Traversering på lav høyde

Her klatres det lavt, uten sikring. Da trengs det fallunderlag inntil veggen, f.eks. barkmasse eller sand. Mulig plassering: bak leskur eller redskapsbod, kombinert med underlag for trimløype.

58) Grensesprengende arrangement

Karneval med dans og musikk. Samarbeidsprosjekt mellom ulike alderstrinn i skolen. Skolen kan også samarbeide med pensjonister, fritidsklubben, skolekorpset, idrettslaget, speiderne og andre nærmiljøorganisasjoner.

59) Karneval som nærmiljøprosjekt

Karnevalsopptog med musikk i lokalsamfunnet trekker andre med seg inn til festlighetene, idrettslekene og grillpartyet m.m.

60) Karnevalsforberedelser

Maskeverksteder for alle på dagen før karnevalet starter eller også på samme dag i skolegården.

61) Karnevalsforberedelser

Her legges det på en gipsgasmaske som seinere males og dekoreres.

62) Et fargerikt felleskap

Ulike kulturer kan trekkes fram i lyset på en positiv måte, f.eks. med matretter fra ulike verdensdeler m.m. Sang, dans, opptredener.

63) Innvielse av lekeplassen

Karnevalsfesten kan også være "kranselag" for den delen av lekeplassen som er laget på dugnad denne våren. Blide fjes er klare tegn på trivsel. En trivelig skole er en trygg skole

64) Modellbygging

Elevrådet bygger her en modell av skolen og uteområdet som skal brukes til forbedringsplanlegging av uteområdet. En tredimensjonal modell kan alle forstå. Alle elevene får en ny, fin form for oversikt over skoletomta. (Se eget notat).

65) Aktiviteter i utemiljøet er markert

Den tidligere kultursjefen Hans Krogvold i Lørenskog kommune sitter og beundrer den fine modellen som elevrådet har laget på Fjellhamar skole. Modellen ble også vist fram for foreldrene sammen med elevenes tegninger.

66) Elevmodell på utstilling

Denne fine modellen av en ungdomsskole i Lørenskog ble stilt ut på rådhuset. Den hadde også oppmerket ulike forslag til nye tiltak i uteområdet

67) Elevers eget reguleringsforslag

Her på Seiersten skole i Drøbak kom elevene fram på utstillinger og i media med et eget reguleringsplanforslag for området mellom barneskolen og ungdomsskolen og idrettsbanen. Her var det planlagt en ny gjennomfartsvei. Veiprosjektet ble stoppet på grunn av elevenes innsats. Slik ble elevenes interesse for kommunen og lokalsamfunnsplanlegging skapt. Deltakelse i planlegging hadde gitt viktig læring i demokratiske spilleregler.

 

Bildedokumentasjon i prosesser (delnotat)

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

1: prosjektarbeid i skolen

Fotografering underveis i prosjektet For å gi dem som er interessert i prosjektet mest mulig konkrete forestillinger om undervisningsopplegget, kan det tas lysbilder underveis. Mange viktige uforutsette hendelser og opplevelser gjør at noen alltid bør stå parat med kamera, eventuelt stativ og film. (Hva med et fast sted der det er enkelt å organisere god lyssetting, ute eller inne?). På forhånd bør en, så langt det lar seg gjøre, tenke igjennom hva som er «nøkkel-situasjoner» eller «spesielt betydningsfulle hendelser», som det er viktig å ta vare på for ettertida.

Noen bør ha dette som sin spesialoppgave, for fotografering tar mye tid, krever oppfinnsomhet, spesielle redskaper (inne: «gardintrapp», ute: «utkikkstårn») og ressurser (mye lysbildefilm, - sponsorer?) og bør klargjøres som en akseptert del av et prosjekt-arbeid, for alle. Dette gjør at alle forstår vitsen med fotografering, er mer behjelpelige med tilrettelegging, og har toleranse for fotografens ønsker: Stopp! Her må vi ta et bilde! Fikk det ikke med! Det er selvsagt viktig å unngå for mye stopp eller forstyrring, slik at prosessene foregår på en naturlig måte. (Kunstige gjentakelser. Oppstilte bilder. «Ta bilde av meg også!»)

Hva har spesiell «nyhetsverdi» for miljøet selv: - se der er jeg, - mitt barn! Tettere sosial dokumentasjon.

Eller for andre utenfor miljøet: - dette har ikke skjedd før her (på skolen, i lokalsamfunnet, landet), eller noen andre steder, på mange år, eller aldri noensinne! Begivenhetsdokumentasjon. Mer anonym, men selvfølgelig stedsorientert.

Eksempler på konkrete mål for fotodokumentasjon underveis: Hvem (1) gjør hva (2), sammen med hvem (3), med hvilke redskaper (4), materialer (5), hvor (6), når (7)! Meningsfull veksling mellom helhets- og detaljbilder for å få dekket disse ulike deltemaene. Nært, halvnært, fjernt osv.

Fotografering av «produkter» etter prosjektprosesser:

Utstillinger (8), andre fysiske produkter (9), sosiale «produkter» (10) (andre måter å gjøre/organisere ting på, vennskap, styrking av sosiale nettverk, hele miljøendringer (11). (Husk: spesielt «før» og «nå» - situasjoner ved hele miljøendringer! Helheter og detaljer i denne sammenhengen.) «Produkter» i bruk, i videreutvikling (12).

Bildene kan vise ulike situasjoner fra prosjektets gjennomføring, elever i arbeid i klasserommet eller i verkstedene, glimt fra gruppearbeid, elever på befaring eller i intervjusituasjoner og med videoutstyr i de ulike nærmiljøene. Elever i praktisk nærmiljøarbeid.

(Se også eget notat om «Fotografering av utstillingen»: hendelser på utstillingsstedet, tematiske helheter, enkelte plansjer, elementer i en plansje, lyssetting).

Bildeserier som redskaper for tilbakeføring, bevisstgjøring og endring Mars 1981

Dette bidraget relaterer seg til et pågående prosjekt i Lørenskog kommune. Det bygger videre på ca. 12 års arbeid med forbedringsplanlegging og rehabiliteringsprosjekter i ulike typer av miljøer, der barn og ungdom har vært den viktigste målgruppa.

Arkitektfaget er i dag blitt et fag der en praktiserer planlegging uten kontakt med dem som skal delta i miljøet over tid. Denne praksisen medfører økt begrepsfattigdom hos brukerne. Når en ønsker å bidra til å gi folk flest rikere opplevelsesmuligheter i sin egen situasjon, fanger en etter kort tids praksis interesse for noe som snarere kan kalles "antiarkitektur". Dette omfatter tilrettelegging av kontinuerlige medvirknings- og forandringsmuligheter, og krever pedagogisk kompetanse.

Samfunnets herskende ideologi fremtrer med rå kraft i dets arkitektur og plankomplekser. Bevisst-gjøringsprosesser kan lettere starte opp med utgangspunkt i sammenliknende analyser av konkrete, fysiske produkter og miljøer enn i studier av undertrykkelsesmekanismenes mer subtile former.

"Prosjekt Oppvekstmiljø" i Lørenskog er et praktisk rettet forsøks- og utviklingsarbeid som har sitt utgangspunkt i Ungdomsutvalgets utredninger, samlet i NOU 1977:6 "Ein samla offentleg politikk for oppvekstmiljøet". Hovedformålet med prosjektet er å høste erfaringer med nye administrative og politiske organer i kommunen, og å gjennomføre konkrete tiltak for både på kort og lang sikt å bedre barn og unges oppvekstvilkår. De nye kommunale organene har fått en sammensetning som skal muliggjøre en bedre tverrfaglig koordinering av de ulike sektorenes innsats. Videre utprøves det rutiner som kan sikre kontroll av det løpende kommunale planleggingsarbeidet for bedre å ivareta barn og unges interesser.

Det er en kjensgjerning at mange års forskning har gitt store kunnskapsmengder om barn og unges behov og erfaringer, men få konkrete resultater. Man kan med rette spørre seg om den kunnskap man har kommet fram til, er av vesentlig karakter. Får man vesentlig innsikt i et miljø uten å deltatt i et forsøk på å endre det, - uten å kjenne den interne og eksterne motstand mot forandringer?

Bidraget her vil spesielt fokusere på erfaringene med å utvikle egnede redskaper for tilbakeføring. Kontinuerlig tilbakeføring til deltakerne i miljøet betraktes som en nødvendig forutsetning for endring. Kun løpende tilbakeføring kan nemlig gi forståelse for deltakernes egne forutsetninger for å bidra til endring. Dette er en vesentlig del av miljøforståelsen, som tradisjonelle metoder alene ikke er i stand til å gripe fatt i.

Prosjektet som er organisert med disse forutsetningene som utgangspunkt, framskaffer på denne måten også ny allmenn viten om barn og unges særegne situasjon, nemlig forståelsen av hvorfor så lite er gjort for å bedre barn og unges vilkår i ulike typer av lokalsamfunn og nærmiljøer, og hvordan man kan få gode prosesser i gang. Dette oppnås ved fordypelse over tid i de særegne, lokale forholdene for målgruppa, og gjennon stadige forsøk på å bidra til endringer på målgruppas premisser.

 

En aksjonsforskningsprosess kan mobilisere to hovedtyper av innsats:

Klikk her for å hente ned/åpne dette temaet som word.doc

A)

Kompensatorisk arbeid, dvs iverksetting av kompensatoriske tiltak (reparere på en allerede vanskelig eller uholdbar situasjon)

B)

Forebyggende arbeid, dvs bevaring av gode forhold ved innvirkning på styringsprosesser som kunne ha ført til forverring.

Et geografisk område som et aksjonsforskningsprosjekt forholder seg til, kan inndeles i mindre, ulike områder som hver for seg krever vektlegging på ulik type innsats. Som regel vil det være aktuelt med begge typer arbeid. Et miljø er ikke "bare bra" eller "bare dårlig", men innebærer et "både/og" mht et helt sett kriterier for hva som er et godt miljø. En serie med kompensatoriske tiltak i flere delmiljøer vil på sikt kunne skape basis for et godt organisert fortebyggende arbeid i forhold til hele miljøet, dersom deltakerne opplever tiltakene som "kompensatoriske". Man opererer ikke bare på ett nivå, men på flere nivåer samtidig, og arbeidet på de ulike nivåene påvirker hverandre gjensidig over tid.

Et aksjonsforskningsprosjekt har også relevans i et miljø som på et tidspunkt oppleves som "rimelig godt". Miljøene forandrer seg, men i ulikt tempo. Mange miljøer står framfor forverring uten at deltakerne selv er klar over hva som ligger i framtida. Det er et vanlig dilemma at tapet av visse kvaliteter ikke oppleves som konkret, før de er helt borte, - før en står der med for eksempel:

Det er nødvendig at stadig fler i miljøet spør: "Hva er vi i ferd med å miste?". Det blir derfor en viktig oppgave i et aksjonsforskningsprosjekt å formidle kunnskap og erfaringer fra andre miljøer der utviklingen har ført til spesielle, - og kanskje på mange måter forverrede kår, for tilsvarende målgrupper. Forskeren bør være en viktig formidler av all den tilgjengelige kunnskapen som er relevant i arbeidet for å bedre målgruppas kår.

I Lørenskog prosjektet er det lagt stor vekt på å nå ut til målgruppa og målgruppas representanter med informasjon om barn og unges særegne interesser og behov. I dette arbeidet er det blitt brukt en rekke informasjonstyper: enkle og upretensiøse rapporter som har nådd mange lesere i lokalsamfunnet, artikler i lokalpressen, programinnslag i radio og fjernsyn, og e den vesentligste informasjonsformen: foredrag og diskusjoner over lysbilder på møter, konferanser og arbeidsseminarer og utstillinger.

Det er laget en egen "pedagogisk sentral" for prosjektet med bildeserier over ulike temaer og en liste over personer i kommunen, kommunalt ansatte og andre som man kan henvende seg til dersom en ønsker et innlegg og en diskusjon i et av miljøene i kommunen.

Prosjektet er delt opp i flere mindre delprosjekter knyttet til de ulike nærmiljøene i kommunen. Noen steder er det skolene selv som har tatt initiativ, andre steder er det beboerorganisasjonene eller barn og ungdom selv som har planlagt forbedringstiltak i miljøet og søker kommunen og bestemte organer om støtte.

Prosjektets omfang er stort, men noenlunde tilpasset målsettingen om å høste erfaringer på koordinering av tiltak mellom flere ulike sektorer. For å få til permanente endringer (bedre: løpende endringer og forbedringer), er en avhengig av et visst omfang, og at de enkelte delprosjekterne når fram til konkrete resultater. Det er kun ved oppnåelsen av konkrete, praktiske resultater at prosjektet får en identitet i befolkningens bevissthet.

For å oppnå en god total effekt, er en også avhengig av å styrke kontakten mellom de enkelte gruppene som deltar i prosjektet og som har noenlunde samme behovet for endring,. En økt interaksjon mellom gruppene i de ulike nærmiljøene vil styrke muligheten av å oppnå en permanent endring på et høyere nivå, for eksempel i den kommunale forvaltning. Hver for seg ville man neppe ha kommet særlig langt.

De enkelte delprosjektene må utvikle en forståelse for helhete, og dette gjøres best ved å opprettholde kontakten mellom gruppene på forskjellige måter (for eksempel felles møter, konferanser osv) Det må utvikles en kollektiv forståelse for at de lokale bestrebelsene alle har som forutsetning en permanent endring blant annet på det kommunale forvaltningsnivået. Utveksling av erfaringer og ideer underveis er uhyre viktig, for det viser seg at delprosjektene har mye å lære av hverandre. Gruppene utfyller hverandre med hensyn til erfaringer, fordi de fra starten av har lagt vekt på ulike ting.

Erfaringsutvekslingen vil derfor kunne virke inspirerende og føre til fortsatt gjensidig forpliktende samarbeid.

Arbeidet som gjøres i Lørenskog kan betraktes som en aksjonsforskningsprossess der stadig nye grupper vinner kollektiv innsikt i hvilke særegne forhold som skaper barrierer for forbedringer i deres lokalsamfunn. Prosessen betinger en betydelig pedagogisk innsats, der formålet med kontakten mellom prosjektlederen og "brukergruppene" er å oppnå dialog og en felles analyse av de lokale forholdene.

Man kan ikke etablere realistiske tempoplaner for et forandringsprosjekt uten å ta hensyn til lokale, særegne konflikter og motsetningsforhold. En del av disse barrierene kan det være vanskelig å forutsi. De dukker opp underveis i prosessen. Dette betinger stor grad av åpenhet med hensyn til valg av metode og metodevariasjoner underveis i prosessen.

"Tilbakeføring" har i Lørenskog prosjektet startet samtidig med selve prosjektet, blant annet ved at deltakerne selv har formulert problemstillinger. Intern formidling har blitt prioritert framfor ekstern formidling.

Målgruppa som i første omgang er barn og ungdom og deres nærmeste representanter, er med i en felles undersøkelse i starten. Utgangspunktet for denne felles undersøkelsen er at en ønsker forbedring av miljøet for barn og ungdom. Målgruppa gjør selv den vesentligste innsatsen i det undersøkende arbeidet, og spør andre deltakere i miljøet: "Hva er bra i dette miljøet og bør tas vare på, eventuelt forsterkes? Hva er dårlig, farlig, vanskelig etc. og bør forandres?"

Etter en analyse kommer de selv fram til endrings- eller bevaringsforslag i fellesskap. 5,5 s av i alt 12 sider. Resten kan bestilles.

 

[Barcelona 1999][kurstilbud][bildeprogrammer][medvirkning]

[skolens utemiljø][aktuelt][studiereiser][prosjekt tilbud]

[Det Bellmannske Skogselskap][tegninger]

[Frode Svane][diverse]