|
Blodkoagulasjonen
Det er nyttig med noen
bakgrunnskunnskaper for selv å ta ansvar for kontroll og evt dosering av
antikoagulasjonsbehandlingen. Normalt koagulerer blodet (levrer seg) bare utenfor
blodkarene, som når man får et sår. Trombocyttene (blodplatene) vil da først klumpe
seg sammen og lage en blodplateplugg. Denne første fasen i blodstansingen påvirkes av
acetylsalicylsyre, men ikke av antikoagulasjonsmidler. Nesten samtidig starter
koagulasjonen (blodlevringen), som er avhengig av flere koagulasjonsfaktorer. Disse
koagulasjonsfaktorene er proteiner (eggehvitestoffer) som dannes i leveren og sirkulerer i
blodet. Til slutt i prosessen dannes fibrin, et trådlignende protein, som er den
viktigste bestanddelen i et blodkoagel. På denne måten slutter normalt et sår å blø
ganske raskt.
Når blodet koagulerer inni blodåren, kalles det
trombose eller blodpropp. Ved ulike sykdommer kan trombose dannes i hjertekwnrene, i
arterier (puls'arer) og vener (sa,mleårer). Sykdommer og medfødte feil i selve
koagulasjonssystemet kan oså gi økt risiko for trombose. Personer med mekanisk
hjerteklaff har økt tendens til trombose på selve hjerteklaffen.
Ved trombose inni hjertet og i venene er det en
risiko for at en bit av blodproppen kan løsne og følge blodstrømmen til et annet organ
i kroppen. En blodpropp som flytter seg på denne måten, kalles embolus.
Antikoagulasjonsbehandling
Dannelse av trombose og embolus forebygges ved
medisiner som får blodet til å koagulere langsommere. Acetylsalicylsyre hemmer dannelse
av blodplatepluggen, men påvirker ikke koagulasjonstiden. Slik behandling har effekt
særlig mot blodpropp i arterier. Medikamenter som inneholder acetylsalicylsyre er for
eksempel Dispril, Globentyl og Albyl-E.
Medisiner som hemmer koagulasjonen, reduserer koagulasjonstendensen uten at den oppheves
helt. Det tar lengre tid for blodet 'a koagulere, men blodet blir ikke egentlig tynnere.
De koagulasjonshenunende tablettene som brukes i Norge, heter Marevan og inneholder
virkestoffet warfarin.
Warfarins
virkningsmekanisme:
For dannelsen av koagulasjonsfaktorene i leveren trengs vitamin K. Dette vitaminet far vi
i ulike fukt- og grønnsakssorter, melkeprodukter, kjøtt og fugl. K-vitwnin dannes også
av tan-nbakterier. Warfarin motvirker K-vitainin ved 'a fortrenge det fra dets virkested i
leveren. Derved reduseres leverens produksjon av koagulasjonsfaktorer, og blodets
koagulasjonstid forlenges. Hvor mye den forlenges, avhenger av dosen warfarin.
Kontroll av
antikoagulasjonsbehandlingen
Ved måling av koagulasjonstid tilsettes et reagens,
tromboplastin, til blodet og fremkaller en aktivering av koagulasjonen. Tiden inntil
koagelet dannes, måles ved hjelp av et instrument. Svaret angis i % (TT) eller INR
(International Normalized Ratio). Blodprøven tas enten fra en vene i albuebøyen eller
som kapillærblod, oftest i fingertuppen.
Hos friske personer som ikke bruker warfarin er INR ca. 1,0 (TT 70 - 120 %)
Standardisering
av koagulasjonstidsmålinger:
Det har vært ulike målinger på koagulasjonstid i
ulike land, som ikke er direkte sammenlignbare. Dette skyldes at reagensene
(tromboplastinene) er fremstilt på ulike måter. Tromboplastinene fremstilles fra
forskjellige levende vesener (kanin, ape, menneske) og ulike organer (lunge, hjerne,
morkake). Nylig har man også begynt å ta i bruk tromboplastiner fremstilt kunstig ved
hjelp av geoteknikk.
For bedre overensstemmelse mellom koagulasjonstidsmålingene har Verdens Helseorganisasjon
(WHO) fastlagt et standardtromboplastin (referansetromboplastin) og har anbefalt at INR
skulle innføres internasjonalt.
Alle produsenter av tromboplastin må justere sitt reagens etter denne standarden.
Eventuelt avvik fra WHOs standardreagens angis sm en ISI-verdi (International
Sensitivity Index). Referansetromboplastinet har en ISI-verdi på 1,0.
INR
INR er den nye internasjonale enheten for å angi
koagulasjonstid. I stedet for % angis resultatet som et forholdstall som rgnes ut fra
koagulasjonstid hos pasienten delt på koagulasjonstid hos ubehandlede, friske personer.
Denne verdienjusteres med ISI for det aktuelle tromboplastin.
Pasientens koagulasjonstid (ISI)
Normal koagulasjonstid
Det er en fordel for alle å lære seg INR-systemet,
spesielt m.t.p. utenlandsreiser.
En INR-verdi på 1,0 tilsvarer en TT på 100 %.
Er INR 2,0 er koagulasjonstiden fordoblet og ved INR = 3,0 er den tredoblet. Ved verdier
under 2,0 øker risikoen for dannelse av blodpropp og ved verdier over 5,0 øker
blødningsfaren.
Hva som er ønsket behandlingsområde for den enkelte pasient avhenger av diagnosen og må
fastsettes av behandlende lege.
Sammenheng mellom INR og TT: Jo lavere TT, desto høyere INR.
Terapeutisk
område (behandlingsområde)
Målet med antikoagulasjonsbehandling er å forhinde
blodproppen ved at man forlenger blodets koagulasjonstid. Samtidig styres behandlingen
slik at risiko for blødning er minimal. Etter årelang erfaring og mange studier har man
kommet fram til hvilket terapeutisk område som gir best beskyttelse og lavest
blødningsrisiko ved den enkelte diagnose. Resultatet av koagulsjonstidsm'alingen
uttrykkes som INR eller TT i Norge. Et terapeutisk område på INR mellom 2,0 og 3,0
tilsvarer TT 17 - 9 %.
Skal man ha et INR-nivå mellom 2,8 og 4,2,
tilsvarer dette TT 10 - 6
Tablettdose
og INR
Dosen man bruker av antikoagulasjonsmiddel, står i
direkte sammenheng med INR/TT. Warfaringbehovet er svært individuelt. Det tar noen dager
før man oppnår full effekt av behandlingen. I startfasen er det nødvendig med hyppige
INR/TT kontroller. Det er viktig at warfaringdosen tas regelmessig hver dag, og i
tilnærtnet samme forhold til måltid. I de fleste tilfeller vil man kunne anslå
vedlikeholdsdosen etter 2 - 3 uker. Ved stabilt INR/TT-niv'a og regelmessig levesett vil
det oftest være tilstrekkelig med kontroll hver 4. - 6. uke.
Å
fastsette riktig vedlikeholdsdose
Vedlikeholdsdosen er den faste mengden warfaring man
trenger hver uke. Bare ved en klar tendens til økende eller fallende INR er det
nødvendig å forandre vedlikeholdsdosen. Dersom man starter med nye legemidler kan dette
påvirke warfaringbehovet, og hyppigere kontroller og/eller forandring av
vedlikeholdsdosen kan bli nødvendig. Hvis INR-verdien blir for høy (TT-verdien for lav)
betyr det at antikoagulasjonseffekten er for kraftig og antallet tabletter må reduseres.
Tilsvarende må man øke antall tabletter dersom INRverdien er for lav (TT-verdien for
høy).
Dokumentasjon
av behandlingen
INR/TT-verdiene føres inn i et skjema, vanligst er
et INR/TT kort. Etter hver INRkontroll fører du inn dato for prøve, INR/TT-verdi og
antall tabletter du skal bruke dag for dag til neste kontroll. Det er viktig å notere
hendelser som er av betydning for behandling, for eksempel tannbehandling,
sykehusinnleggelse, evt. blødninger og om du begynner eller slutter med andre
medikamenter. På skjemaet/kortet skal også ditt navn og fødselsdato stå, diagnosen som
førte til at du startet med antikoagulasjonsbehandling, ønsket INR/TT-nivå, evt. andre
medikwnenter som kan påvirke behandlingen og navnet på legen/antikoagulasjonssenteret du
bruker.
Dette er viktig infonnasjon dersom du trenger
legebehandling i forbindelse med ulykke eller akutt sykdom. Du skal alltid ha
skjemaet/kortet med deg.
Heparin
Heparin er et antikoagulasjonsmiddel som brukes
intravenøst eller under huden (subkutant). Heparin har umiddelbar effekt i motsetning til
warfaring som trenger noen dager før full effekt. Man skiller mellom vanlig heparin
(intravenøst) og lavmolekylert heparin (subkutant). Lavmolekylert heparin har lengre
virkningstid enn vanlig heparin, og man kan derfor sette sprøyte en gang i døgnet.
Dersom warfarinbehandlingen må midlertidig avbrytes eller INR er blitt for lav (TT for
høy), kan det av og til være nødvendig å gi heparin i noen dager inntil INR igjen er i
riktig nivå. Spesielt gjelder dette pasienter som er antikoagulert pga. mekanisk
hjerteventil. Av og til far pasienter som skal ha antikoagulasjonsbehandling heparin i
startfasen for 'a få full blodproppforebyggende effekt så fort som mulig.
Kost
K-vitamin i matvarer:
I likhet med alle andre må
antikoagulasjonsbehandlede pasienter spise sunt og vitaminrikt. Ettersom ulike matvarer
inneholder varierende mengder K-vitamin, er det fordelaktig med etrelativt stabilt
kosthold. Warfarindosen vil tilpasses den enkeltes matvaner. Det medfører ikke riktighet
at antikoagulerte pasienter skal avstå fra grønne grønnsaker, men derimot innta slike
så regelmessig som mulig. Det er nyttig å ha en viss innsikt i hvilke matvarer som
inneholder spesielt mye K-vitamin, se tabell.
K-vitamin er motstandsdyktig mot oppvarming og
frysing. Selv etter lang koketid eller nedfrysing finnes fortsatt K-vitaminene i matvaren.
Faste
Faste kan være farlig for pasienter som er
antikoagulert. Ved faste oppholder K-vitamintilførselen,
hvilket betyr at INR-verdien kan bli for høy (TT
for lav) med fare for blødningskomplikasjoner.
Hyppigere INR-kontroller er nødvendig.
Alkohol
Det er vanligvis ikke nødvendig med totalt avhold fra
alkoholholdige drikker. Større inntak vil imidlertid påvirke leveren slik at
antikoagulasjonsbehandlingen blir risikofylt og vanskelig å styre.
K-vitamininnhold i
matvarer
K-vitainininnhold:
Høy: over 1.6 mg/100 g
Middels: 0.01 til 0.1 mg/100 g
Lav: under 0.01 mg/100 g
Matvarer med høyt
K-vitamininnhold
Vitamin K (mg) pr. 1 00 g matvare
(fersk/rå tilstand)
Spinat 0,34
Blomkål 0,3
Brysselkål 0,57
Brokkoli 0,13
Kål (grønne blad fra hvit- og grønnkål) 0,125
Salathode 0,2
Rødkål 0,3
Surkål 1,54
Soyabønner (frø, tørkede) 0,19
Soyamel 0,2
Hvetekim 0,3
Solrosolje 0,5
Torskelever 0,1
Stekt kylling 0,3
Hønselever 0,59
Sau- og lammekjøtt 0,2
Lever (kalv) 0,15
Oksekjøtt 0,21
Lever (okse) 0,3
Matvarer med middels
høyt K-vitamininnhold
Vitamin K (mg) pr. I 00 g matvare
(fersk/rå tilstand)
Havre (gryn) 0,05
Mais (gryn) 0,04
Hvete (kli) 0,08
Maisenamel 0,05
Hvite (kom) 0,017
Honning 0,025
Bønner (grønne, snittbønner) 0,022
Erter (belgfrukter og frø, grønne) 0,039
Karse 0,057
Gulrøtter 0,02
Sopp (sjampinjong) 0,017
Selleri 0,01
Asparges 0,04
Jordbær 0,013
Hønseegg 0,045
Smør 0,06
Svinekjøtt 0,018
Lever (svin) 0,024
Tiltak for å oppheve
antikoagulasjonseffekten
Motgiften til antikoagulasjonsbehandling er K-vitainin. Hvis man
tilfører ekstra Kvitamin hos en pasient som bruker warfarin, vil dannelsen av
koagulasjonsfaktorer i leveren øke, koagulasjonstiden blir kortere og INR synker (TT
stiger). Vanligvis er det ikke nødvendig å tilføre K-vitamin ved for høy INR (for lav
TT). Som regel kan man redusere warfarindosen i 1 - 2 dager. Det er bare ved
blødningskomplikasjoner og evt. behv for akutt kirurgi at K-vitamin tilførsel er
nødvendig ved høy INR. Kvitaminpreparatet heter Konakion. Dersom INR-verdien er svært
høy (TT svært lav) kan du spørre senteret som doserer behandlingen om det er spesiell
grunn til å ta Konakion. Konakion far full effekt først etter ca. 12 timer, slik at ved
store blødninger er denne behandlingen ikke tilstrekkelig, og man må i tillegg fa
blodplasma. Hvis man må ta Konakion, skal dette tas i små doser (1 - 3 mg) for å unngå
altfor store INR-svingninger i perioden etterpå. Konakion tas helst som dråper.
Operasjoner og
tannbehandling
Ved små inngrep eller tannbehandling ønsker man vanligvis at
INR er under 2,5 (TT over 12 %). Er det snakk om større inngrep, bør INR om mulig være
mellom 1,8 og 2,3 (TT mellom 20 og 15 %). Ved små inngrep og tannbehandling er det
vanligvis tilstrekkelig å
Spør alltid om hvilket INR-niv'a som ønskes under det aktuelle
inngrepet, og rådfør deg med ditt vanlige doseringssenter. Ved spesielle
røntgenundersøkelser av kar (angiografier) ønskes også at INR-verdien ikke er for
høy. Forhør deg om dette før slike undersøkelser.
Sprøyter
Sprøyte som settes i vener (intravenøs injeksjon) og under
huden (subkutane injeksjoner) er problemfritt under antikoagulasjonsbehandling. Sprøyter
som settes i muskler (intramuskulære injeksjoner) skal unngås pga. risiko for store
muskelblødninger med påvirkning på nerver og muskulatur. Praktisk talt alle
vaksinasjoner, for eksempel influensa og stivkrwnpevaksine, kan gjennomføres da de aller
fleste vaksiner settes subkutant.
Gam-meglobulin kan også gis langsomt subkutant ved behov.
Ved spesielle vaksinasjoner som kreves for eksempel ved utenlandsreise, må du rådføre
deg i god tid med legen som utfører vaksinasjonen.
Ved B 1 2-inj eksj on bør INR-verdien være mindre enn2,5 (TT over 12 %) dersom den
settes intramuskulært, men det finnes B 12-injeksjoner som kan settes subkutant.
Hoppe over eller redusere Marevandosen i 1 - 2 dager før.
Sykdom og nedsatt
matinntak
Ved infeksjonssykdommer som medfører
feber, vil ofte warfarinbehovet synke, og det er fare for for høy INR (for lav TT). I
slike tilfeller bør man kontrollere INR hyppigere enn ellers. Ved sviktende matinntak,
for eksempel ved omgangssyke og diaré, vil det også være fare for at INR blir for høy
og man bør ta hyppigere kontroll med tanke på evt. behov for midlertid dosejustering.
Diabetes
Hos pasienter med diabetes mellitus (sukkersyke) som behandles
med tabletter for dette, og som begynner med warfaring, kan forbigående hypoglykemi (for
lavt blodsukker) forekomme. Det er nødvendig med hyppigere kontroller av blodsukkeret til
å begynne med.
Svangerskap
Antikoagulasjonsmidler kan føre til misdannelser i første
trimester, og i siste del av svangerskapet er det økt risiko for blødning hos fosteret.
Før et evt. svangerskap må du nøye konferere med din lege.
Under svangerskapets første 3 måneder og noen uker før nedkomst, evt. i hele
svangerskapet, erstattes warfarin vanligvis av heparin.
Nybakte mødre som bruke warfarin kan trygt amme da det ikke er
overgang av warfafin i morsmelk.
Ferie og utenlandsreiser
Nordmenn reiser stadig mer, både på ferie og i forbindelse med
arbeidsopphold utenlands. Å kunne foreta selvkontroll av antikoagulasjonsbehandling gir
en betydelig økt frihet og trygghet.
Tips for
utenlandsreisen:
Sjekk at du har nødvendig mengde medisiner og forbruksmateriell.
Husk INR@TT-kortet. Ta med deg et engelskspråklig inforinasjonsskriv om behandlingen.
Dette finnes på sykehus og legesentre. Husk 'a tegne avbestillingsforsikring og
reiseforsikring med tanke pa evt. legebehandling utenlands og dekning av utgifter til evt.
hjemreise. Dersom du skal vaksinere deg, sørg for å gjøre dette i god tid. Det er som
regel ikke nødvendig 'a justere warfarindosen i forbindelse med vanlig subkutan vaksine.
Under ferieturen til andre land bør du kontrollere INR litt
hyppigere enn hjemme. Endrede klima- og kostforhold påvirker koagulasjonen, slik at
dosejusteringer kan være nødvendig. I utlandet vil man ikke kjenne til
"TT"-verdier, som vi har vært mest vant til her hjemme. Det internasjonale
felles mål for antikoagulasjon, INR, er etter hvert blitt godt innarbeidet rundt i
verden. Dette er nok en grunn til å huske åta med seg det engelskspråklige
infonnasjonsskrivet på turen.
Hvis
warfarintablettene tar slutt på turen:
Det finnes antikoagulasjonstabletter i alle land, men de har
forskjellige handelsnavn.
Handelsnavnet er bestemt av produsenten, mens substansnavnet er det internasjonale navnet
på den kjemiske bestanddelen. Marevan inneholder substansen Warfarin, og dette finnes
under følgende handelsnavn i forskjellige land:
| Handelsnavn |
Substand |
Land |
| Aldoeumar |
warfarin |
Spania |
| Athrombin-K |
warfarin |
Canada, USA |
| Coumadin |
warfarin |
Canada,Tyskland,Italia,USA |
| Coumadine |
warfarin |
Belgia,Frankrike |
| Marevan |
warfarin |
Belgia,Danmark,England,USA |
| Panwarfin |
warfarin |
USA |
| Waran |
warfarin |
Sverige |
Dosering av
antikoagulasjonsbehandling
Hver pasient har et individualt dosebehov, og det tar nen uker
før man finner sin egen ukedose. Denne første innstillingsfasen skal alltid kontrolleres
av sykehus/helsesenter. De fleste blødninger skyldes at INR-nivået er blitt for høyt
(TT for lav) pga. forsømt prøvetaking, endret øvrig medikasjon, tilstøtende sykdom,
nedsatt matinntak eller alkoholbruk. Utgangspunktet for dosering av warfarin er siste
INR-verdi. Sammen med
de 2 - 3 forrige verdiene, tidligere dosering og evt. endringer i øvrig medikasjon danner
dette utgangspunktet for den nye doseringen. Det er nyttig å regne ut Marevanforbruket i
ukedoser og evt. endringer i prosentvis endring av ukedose. Hvis INR-niv'aet er innenfor
det terapeutiske området og de øvrige omstendigheter er uforandret, skal man
fortsettemed samme dose inntil neste kontroll. For justering av dosen, se egen tabell for
dosering.
Hvis du må forandre dosen, bør dette gjøres med små forandringer, da større dose-
forandringer fører til svingende INR-verdi og gjør fastsettelse av den nye
ukedosenvanskelig. Kontakt helsesenter/sykehus som har ansvar for behandlingen din dersom:
- INR-verdien er sterkt avvikende fra det terapeutiske området
- hvis du stadig må foreta doseforandring
- om du far nye medisiner eller slutter med medisin du har brukt i lengre tid
- om INR-verdien svinger uten at du vet hvorfor
Blødning
Fordi blodet koagulerer langsommere ved
antikoagulasjonsbehandling, vil enhver skade føre til større blødning enn hos
ubehandlede. Det betyr at man lettere blør fra tannkjøttet ved tannpussing, at man
lettere far blåmerker og neseblødning. Menstruasjonsblødning kan også være rikeligere
enn vanlig. Eldre mennesker får lett brist i blodkar i øyet, og hele øyet kan bli
rødt. Dette er normale blødninger vedantikoagulasjonsbehandling, og det er ingen grunn
til uro dersom ikke blødningene kommer spesielt hyppig eller flere steder på en gang.
Ved uvanlige og kraftige blødninger bør du ta en ekstra prøve for å sjekke at ikke INR
er for høy (TT fot lav). Er INR-verdien bare moderat forhøyet, holder det som regel å
redusere dosen i henhold til skjema, men ved spesielt høy INR bør du kontakte senteret
som har ansvar for behandlingen.
Når skal du oppsøke
lege ved blødning ?
Ved blødning i ledd med hevelse og smerte
Ved blod i avføringen eller svart avføring
Ved oppkast med friskt eller brunsvart blod og hvis det kommer opp blod når du hoster Ved
svær hodepine som ikke lindres av vanlige hodepinetabletter
Ved synsforstyrrelser eller taleforstyrrelser Ved svakhet eller lammelse i arm eller ben
Andre uforklarlige sykdomstegn som gjør at du mistenker alvorlig sykdom
Slike tilfeller skal alltid undersøkes av lege selv om INR-verdien er innenfor
måleområdet!
Skader
Hvis man skjærer seg for eksempel i forbindelse med husarbeid,
vil dette kunne blø mye, men i praksis er dette ikke farlig. Det gjelder å fa stoppet
blåningen med håndkle, tørkerull eller lignende ved å presse hardt mot såret inntil
det slutter å blø. Større skader ma syes, uansett om man bruker warfarin eller ikke.
Ved større trafikkulykker eller andre voldsomme skader med skade på arterie (pulsåre)
blir det et stort blodtap, også uten antikoagulasjonsbehandling. Som tidligere beskrevet
finnes det "motgift" mot warfarin, slik at blodkoagulasjonen kan gjøres normal
ved alvorlige skader eller behov for akutt operasjon.
Trombose (blodpropp)
Faren for blodpropp er lav dersom INR ligger innenfor det
terapeutiske området. Faren øker dersom INR-verdien blir lavere (TT høyere).
Varselsignaler for mulig blodpropp er:Synsforstyrrelser,
taleforstyrrelser, svekkelse eller lammelse i arm eller ben, akutte svære smerter i ann
eller ben eller mage, smerte og hevelse i et ben, plutselig åndenød, kaldsvette og
hjertebank. Får du slike symptomer, må du oppsøke lege.
Medikamenter
som kan påvirke warfarinbehandlingen
Ulike medikamenter kan svekke eller forsterke virkningen av
warfarin. Dette kalles interaksjon. Også reseptfrie legemidler, for eksempel
smertestillende eller antiinflammatoriske preparater kan påvirke behandlingen. Ved enhver
varig forandring av medikasjon som kan påvirke antikogulasjonsbehandlingen må det tas
hyppigere INRkontroller til 'a begynne med. Ved behov for kortvarig smertestillende
behandling for eksempel ved hodepine eller tannverk, er medikamenter som inneholder
paracetamol best egnet for antikoagulasjonsbehandlede pasienter. Du skal unngå bruk av
medikamenter som inneholder acetylsalisylsyre ved behov for smertestillende behandling.
Såkalte nonsteroide antiinflammatoriske medisiner (NSAID), for eksempel Ibumetin,
Naprosyn, Brufen, må bare brukes leilighetsvis, eller etter avtale med lege og evt.
justering av INRnivået. Noen pasienter bruker kombinasjonen av warfarin og
acetylsalicylsyre, men da med lav dose acetylsalicylsyre og oftest et noe lavere
INR-nivå.
Medikamenter som kan
forsterke virkningen av antikoagulasjonsbehandling:
Medikamenter inneholdende acetylsalisylsyre (for eksempel Dispril, Globentyl, Albyl-E,
Aspirin Cardio) og antiinflammatoriske midler (NSAID) for eksempel Ibux, Ibumetin,
Naprosyn, Brufen m.fl..
Disse preparatene virker på blodplatene, hvilket vil øke
blødningsrisikoen noe. De øker også faren for magesår. Ved behov for langvarig
behandling med NSAID-preparater kan det være nødvendig å bruke medikamenter samtidig
som beskytter magesekkens slimhinne, for eksempel Losec, Pepcidin og Zantac.
Antibiotika kan både forhøye og senke INR.
Diabetesmedisiner (midler for sukkersyke)
Kolesterolsenkende medikamenter kan forhøye INR, og det er nødvendig med hyppigere
kontroller til å begynne med.
Midler mot urinsyregikt kan svakt hemme nedbrytingen av warfarin og dermed gi høyere INR.
Medikwnetner mot hjerterytmeforstyrrelser (antiarytmika) for eksempel Cordarone og
kininholdige medisiner, vil kunne påvirke INR, og hyppige kontroller er nødvendige.
Epilepsimedisin, Fenytoin, forhøyer INR, og vedlikeholdsdosen kan måtte forandres ofte
til å begynne med.
Medikamenter som
svekker virkningen av antikoagulasjonsbehandling:
Enkelte antibiotika
Avføringsmidler kan hemme opptaket av warfarin
Vanndrivende medisiner og digitalis
P-piller av kombinasjonstypen (minipiller påvirker ikke behandlingen)
Cortisonpreparater fører til økt produksjon av koagulasjonsfaktorer
Questran
Medikamenter som binder magesyre, for eksempel Novaluzid og Link, hindrer opptaket av
warfarin.
Epilepsimedisin, Karbamazepin (som i Tegretol) reduserer INR til dels betydelig. Fenemal
kan øke nedbrytningen av antikoagulasjaonsmidlet i leveren.
Vær klar over at om du slutter med en medisin sm har påvirket behandlingen, trengs igj
en hyppigere kontroller, og sannsynligvis vil du ende opp med mtrent den gamle
vedlikeholdsdosen.
Bivirkninger av warfarin
Økt håravfall, spesielt i begynnelsen av behandlinge med
warfarin, er ikke uvanlig. Enkelte får mageproblemer i form av mageknip, økt
gassdannelse, diaré og lett uvelhet i begynnelsen av behandlingen. Dersom slike problemer
oppstår etter lang tids behandling, bør man lete etter en annen årsak til plagene.
Mange pasienter forteller at de fryser lett hvis INR-verdien er
høy. Vi har ingen sikker forklaring på dette. Andre bivirkninger er svært sjeldne.
Antikoagulasjonsmidler forårsaker ikke leverskader, og det skjer
ingen tilvenning. Tvert imot, med økende alder ser man ofte at warfarinbehovet blir noe
lavere ved livslang behandling.
Tilbake til toppen |
