Jeg fikk ved en tilfeldighet høre om dette syndromet, og det føltes som om jeg ble fortalt om hverdagen her hjemme hos oss.
Som helt fersk på nettet ble jeg sittende i timer å lete rundt.Jeg slukte alt jeg fikk inn av informasjon. Det lå utskrifter over hele huset og skrivebordet var fullt av papirer og disketter.
Jeg surfet, jeg leste og oversatte. Time etter time satt jeg der. Jeg fant lite informasjon i Norge og ble derfor sittende å lese hjemmesider og dokumenter fra alle land. Overrasket fant jeg ut at det var mange Aspergere der ute. Det fantes foreninger og mailinglister som gav hjelp, opplysninger og støtte.
Hvordan kunne det så ha seg at det var så lite å finne i Norge når det var så mange med dette handikapet?
Der og da bestemte jeg meg for at jeg en dag ville prøve å lage en hjemmeside om Asperger. Så her er mitt forsøk.
Jeg er redd mine kunnskaper ikke er store på området, men jeg håper at jeg får satt sammen en side som kan være til hjelp med å spre litt informasjon om AS og lignende handikap.
Så får dere ha litt tålmodighet med meg så skal jeg jobbe mer med siden etter hvert som jeg lærer:-) Frem til det håper jeg mine linker kan hjelpe deg videre for å få vite det du vil om Asperger.
Du må også gjerne ta kontakt med meg om det er noe her du vil vite mer om, for jeg finner stadig nye steder og nye ting.
Sett gjerne også inn en hilsen i gjesteboka så jeg vet at du har vært her:-)
Eller også kan du jo sende meg en mail
Vi har selv hatt en veldig lang vei til å få en diagnose, men noe positivt er det jo med det også; jeg har fortsatt å lese, jeg har fortsatt å lete etter nye ting og etter mer å lære. Må innrømme at jeg ser på meg selv som veldig heldig som har en unge som er litt "annerledes". Hun lærer meg mye hele tiden; jeg må stille om min måte å tenke på, og får på den måten en innsikt jeg ellers ikke ville fått. Min vidunderlige datter er nemlig ikke noe problem; det er dem rundt henne som er problemet. De "normale" som har muligheten til å gjøre en kjempeforskjell med hennes hverdag, bare ved å sette seg litt inn i hva AS går ut på...men velger å ikke gjøre det. Der ligger problemet, og slett ikke hos min lille solstråle.
Dette å prøve å få dem til å forstå har blitt en daglig kamp, og en kamp jeg aldri vil gi opp. Visst blir en sliten til tider. Jeg er noen ganger så sliten at jeg ikke vet hvilket ben jeg skal stå på....men aldri at jeg blir sliten eller lei av å kjempe for dette lille vakre menneske som ikke kan gjøre annet enn det hun gjør hver eneste dag; så godt hun bare kan for å passe inn. Og jeg kan love deg at hun jobber. Tror aldri jeg har møtt noe menneske som jobber og sliter så mye som hun gjør. Jeg har heller aldri møtt noen som blir så trist som henne, og det gjør hun hver gang hun opplever at andre reagerer på henne.
"Jeg gjør så godt jeg kan. Når jeg tenker det i hodet mitt så høres det fint ut, men når det kommer ut av munnen så blir det jo helt feil...jeg tror i hvertfall det, mamma, for alle blir sinte på meg, hvorfor kan jeg ikke være snill??"
Den har jeg hørt mange ganger den, og like vondt føles det hver eneste gang.
"Normale" og "friske" mennesker kan til tider være skrekkelig stygge...og forstår ikke hvordan dette setter seg fast og smerter ett bittelite hjerte som er så fullt av følelser.
Så nå vet du litt mer om hvordan og hvorfor denne siden kom på nett. Det finnes mange barn som min datter, og det finnes mange voksne også. Men dette er ett usynlig handikap, du kan ikke se det utepå. Men møter du på en som kanskje holder seg litt for seg selv, som kanskje virker litt spesiell...kanskje du kan tenke på oss??
Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å lese gjennom litt på siden her, takk for at du viste interesse for dette og orket lese deg gjennom min "klagesang". Om flere hadde gjort som deg, så hadde faktisk hverdagen til min datter, og andre som henne kanskje vært litt lettere.
Varme tanker til deg
fra en veldig heldig mamma:-)