Den norske kyststrømmen

Den norske kyststrømmen har sin opprinnelse i Østersjøen. Østersjøen har et overskudd av vanntilførsel (elver og nedbør) som den kvitter seg med gjennom Øresund og Store- og Lillebælt. Her kaller vi strømmen for Den Baltiske strøm. På grunn av vind, tetthetsforskjeller, jordrotasjonen m. m. følger den kysten nord- og vestover gjennom Kattegatt, forbi Sørlandskysten og langs Vestlandet. Kjennetegn på Den norske kyststrømmen er først og fremst saltholdigheten. På grunn av lav saltholdighet i Østersjøen og tilførsel av brakk vann fra elvemunninger og fjorder, har den en saltholdighet på under 34 promille utenfor Vestlandet.  Ut av Nordsjøen er strømmen vokst til ca.1 Sverdrup. Strømmen øker sterkt på denne strekningen fordi vann blandes inn undervegs (turbulens). Den tilføres vann fra elver og fjorder med lav saltholdighet og vann blandes inn fra undersiden med høy saltholdighet. Strømmen går i overflaten og ned til 50 til 100 m. 
 

Figuren viser et tverrsnitt av Nordsjøen fra Karmøy til Falden grunn. 

Den øverste figuren viser temperaturen i sjøen. Atlanterhavsvannet med temepratur godt rundt 7 grader C ligger under kyststrømmen. Kurvene på firguren viser isolinjer for temeperatur.

Mange andre målinger viser at grensen mellom kyststrømmen og atlanterhavsvannet slett ikke er så "pen" som denne enkeltmålingen viser.

Den midterste figuren viser saltholdigheten. Ved kysten er saltholdigheten under 32 promille. Vi rekner med at atlanterhavsvannet har over 35 promille. Kurvene på figuren er isolinjer for salt, isohaliner.

Den nederste figuren viser  tetthetslinjer. Tallene er kun de siste desimalene. Når det står for eksempel 27.5, betyr det at tettheten er 1,0275 kg/dm3

 
Ved Stad møter kyststrømmen Den norske atlanterhavsstrøm (en gren av Den nordatlantiske vestenvinddrift, Golfstrømmen). Disse strømmene blandes mer eller mindre sammen etter hvert som de går nordover og forlater Norge på Finnmarkskysten. Størstedelen går inn i Norskehavet. Noe av vannet tar en tur inn i Barentshavet.

I norskehavet avkjøles dette vannet. Det har mye av sin høye saltholdighet fra Golfstrømmen i behold. Med lav temperatur og høy saltholdighet får vannet høy tetthet. Vanne synker ned og danner bunnvann først i Norskehavet for deretter å renne over terskelen mellom Grønnland og Island og danne bunnvann i Nordatlanteren. Vi rekner med at denne prosessen er avgjørende for å opprettholde den varme atlanterhavsstrømmene her i nord og dermed de milde klimaet i Skandinavia.