Golfstrømmen

Sist oppdatert 3.11.01

 

Figuren viser det som vi på folkemunne kaller, Golfstrømmen.

Strømmen skifter navn fra Floridastrømmen, Golfstrømmen til Nordatlantiske vestavindsdrift. 

I det strømmen kommer inn i Norskehavet skifter den navn til Den norske atlanterhavsstrøm. 

 
Trolig har virvling avgjørende betydning for at Golfstrømmen går nordover langs den amerikanske østkysten. Ut fra enkel Coriolisteori skulle Golfstrømmen fått avbøyning til høyre. I stedet er det dybdekotene og det at Coriolis øker nordover som "styrer"strømmen.

Vi rekner med minst tre viktige energikilder for Golfstrømmen: Passatvindene, vestavindene i Atlanteren 
og varmetapet i Norskehavet som gir vannet potensiell energi.

Golfstrømmen kommer fra områder med høy temperatur og serk fordampning. Dette gir strømmen høy 
temperatur og høy saltholdighet, over 35,2 promille salt helt opp til norskekysten. 

I Norskehavet avkjøles dette vannet og synker ned til bunns. Mellom Grønnland og Island er det ca. 800 m 
på det dypeste. Her langs bunnen renner bunnvannet så over og ned i bunn av Atlanterhavet ( - 6000 m). 
Denne undervannsstrømmen er ikke tegnet inn på kartet. 

Når vann strømmer over store strekninger blandes det hele veien inn vann fra vann under og til siden av strømmen. Det er ikke mye av vannet fra Den meksikanske golf som kan finnes igjen i Norskehavet. 

 

 
 

Her en en antydning om vanntransporten på forsjelige steder i Golfstrømmen. Tallene på denne figuren er noe lavere enn det mange andre forskere publiserer. Årsaken er at det er vanskelig å avgrense en havstrøm og at det framfor alt er vanskelig å måle/berekne.

Merk: Mange havstrømmer er ikke tegnet inn på denne figuren. Eks. Labradorstrømmen.

 

 

Obs. Her er det bilder langt til høyre på skjermen.

Når en havstrøm tegnes på et kart, kan det se ut som det er en stille elv som renner langs nesten rette linjer. Slik er det ikke! Tegningene til høyre illustrer hvordan virvler i en strøm kan oppstå. Dette har en parallell til lavtrykkdannelse en kaldfront innen meteorolgien. Legg merke til at den kalde virvelen roterer motsatt av den varme.

Også denne modellen er forenklet. Tar du deg tid til å vente på nedlastingen av det siste bildet, får du et enda mer realistisk bilde av virkeligheten.

Slike virveldannelser er ikke enestående for Golfstrømmen. Vi finner f. eks. tilsvarende virvler i Den norske kyststrømmen.

 

 

Her er et satelittbilde fra april 1984 som viser temperaturen på havoverflaten. Temperaturfordelingen gir et bilde av hovedstrømmen og virvler.

Til høyre i bildet forsvinner det røde (varme) området. Det betyr ikke at strømmen stanser her. Forklaringen er at nå er strømmen blitt avkjølt så mye at den vises med en annen farge grønn). I dette området strømmen Den nordatlandtiske vestenvind drift.