Bakterier, plankton og alger

Sist oppdatert 5.11.01

Dette emnet ligger på siden av målsettingen for dette kurset. Likevel må det nevnes at det er en enorm produksjon av energi eller næring i havet. Bakteriene møter vi helst i forbindelse med farlig kolibakterier utenfor badestrendene. Oppblomstring av slike bakterier skjer som regel fordi det kommer for mye kloakk fra dyr eller mennesker i sjøen. Ellers finnes det mange andre bakterier i sjøen. Disse har stor betydning for nedbrytning av biologisk materiale i sjøvannet. 

Phytonplankton

Neste trinn er phytoplankton eller planteplankton. Disse er avhengig av sollys og forekommer derfor bare i øvre vannlag, det vil si de øverste 50 m, mest nær overflaten. Som andre planter omdanner disse  CO₂ gassen i vannet til oksygen og karbon ved hjelp av fotosyntesen. Derfor må planteplankton også ha klorofyll. Dette gjør at store mengder planteplankton ofte farger sjøen grønn. Alle har vel lagt merke til at fjordene kan bli helt grønne på forsommeren. Denne skyldes en enorm oppblomstring av kiselalger. Noen planteplankton er giftige, andre kan legge seg som et belegg på gjelder. Om natta i perioder med sterk oppblomstring og liten vannsirkulasjon kan, særlig i ferskvann, planteplankton forbruke så mye oksygen at fisk og dyreplankton dør.

Zooplankton

Andre alger kalles zooplankton eller dyreplankton. Disse spiser bakterier og planteplankton. Av og til opptrer de i så store mengder at sjøen blir rød eller brun. Noen er giftige alltid eller under spesielle næringsforhold. Andre blir farlige fordi de bruker opp oksygenet i vannet eller legger seg som et belegg på gjellene og dermed hindrer gassutvekslingen.

Det er bare under ekstreme oppblomstringer vi ser at det er plankton i vannet. Når vi ikke ser plankton, kan vi likevel ane dem. Om sommeren ser vi ikke bunn på mer enn 3-5 m dybde, mens vi om vinteren, når det ikke er så mye plankton, kan se dypere enn 10 m.

Plankton og alger gir stor produksjon av organisk materiale. Der det er mye plankton, er det som regel rike fiskerier. Se figuren under.

De mørkegrønne områdene er der hvor den biologiske produksjonen er størst. Vi merker oss at det stor produksjon for eksempel langs norskekysten, utenfor Mellom- og Søramerika,  Kina osv. Denne produksjonen legger grunnlaget for rike fiskerier. Plankton er føde for nyklekkete fiskelarver.

Den store produksjonen av biologisk materiale i fjordene kan føre til oksygenfattige eller helt oksygenfritt vann under terskelnivå i en fjord. Når planktonet dør, skal det brytes ned, gå i forråtnelse. Denne prosessen utføre av bakterier som forbruker oksygen. 

Mange skryter, og med rette, over det klare vannet i Middelhavet. Årsaken er at Middelhavet har jevnt over forholdsvis lav biologisk produksjon. Det er de store mengdene av spesielt plankton som gjør at fjord- og kystvannet hos oss ikke er så klart. Da er det kanskje en fordel slik vi har det?

Tang og tare

Mens plankton har en eller som regel bare noen få celler, kan algene være planter på opptil flere meters lengde. Vi skiller mellom grønnalger, brunalger og røde alger. Tang og tare, ålegras, blæretang osv. er eksempler på alger. Tare ble tidligere brukt som gjødning på åkrene. I dag har tare økonomisk betydning for næringsmiddelindustrien. Alginat brukes i mange produkter fra iskrem til medisiner. På Vormedal (fastlandssida) i Karmøy kommune ligger en stor fabrikk som tar i mot tare fra trålere som høster over nesten hele landet.

Tar en vannprøver for å kartlegge den kjemiske sammensetningen av sjøvannet, får en et øyeblikksbilde av forholdene. Undersøker en artssammensetningen av alger, kan en finne ut hvordan ulike arter trives og dermed si noe om gjennomsnittsforholdene på stedet.