Sett deg på en svingbar stol. Strekk deg mest mulig ut og få noen til å gi deg rotasjonsfart. Trekk deg så mest mulig sammen omkring stolens rotasjonsakse. Hva skjer? Hva skjer om du så strekker deg ut igjen? Du og stolen endrer rotasjonshastighet, mens virvlingen er konstant. Rotasjonshastigheten må økes for å opprettholde virvlingen.

Gyro er et beslektet fenomen. Det merker du ved å la et sykkelhjul rotere for rundt sin egen aksel. Da er det vanskelig å endre retningen til akselen. Hjulet har fått en stor virvling. Det skal store krefter til for å endre en stor virvling.

Figuren til høyre viser det samme som forsøket med den svingbare stolen.

I oseanografi er det jordrotasjonen som sørger for virvlingen. Derfor har alt som beveger seg i havet en virvling. Dette betyr for eksempel at en hindring (grunne) på havbunnen fører til at hele vannsøylen fra bunn til overflate forsøker å strømme utenom hindringen. Dette er en av forklaringene på at Golfstrømmen følger dybdekotene langs Nord-Atlanteren.  

Den store amerikanske oseanografiprofessoren, Stommel, var den første som prøvde å berekne hvilken følge det har at Corioliskrafta øker dess lenger nord en kommer. Han gjorde sine berekninger før datakraften hadde blitt et effektivt redskap. For enkelhetsskyld antok han at Coriolis øker jevnt nordover isteden for som en sinuskurve. Han fant da ut at strømmen ville få en intensivering langs land på vei nordover. Dette er også en delforklaring på Golfstrømmens form. Se fig. til høyre.