Innledning til fjorder og middelhav

Sist oppdatert 11.11.01

Det er stor forskjell på en fjord og et middelhav. Likevel har disse geologiske formasjonene noen viktige likhetstrekk som gjør at jeg tar dem med i samme kapittel. Den geologiske dannelsesmekanismen er helt forskjellig, også dimensjonene, men felles er en forholdsvis liten åpning mot et osean eller større hav. På fagspråket kalles en fjord for et estuar.

Fjorder er dannet av isbreer gjennom flere istider på høyere breddegrader nord og sør for ekvator. Fjorder er særlig utbredt i Norge, Canada, Alaska, Grønland, Chile og New Zealand. 

Middelhavbegrepet kommer fra Middelhavet. Vi kan også kalle Østersjøen, Rødehavet, Norskehavet med flere for middelhav.

De norske fjordene og kystvannet gir gode vekstvilkår for plankton. Dette er tatt opp i et kapittel under sjøvann.

Terskel

Typisk for en fjord og et middelhav er en eller flere terskler. Elver munner ut flere steder i fjorden og alltid innerst i fjord. Fjordbunnen er ofte også en terskel og danner en demning for en innsjø eller et vann lenger innover. Både fjorden og innsjøen er er en del av en stor dal som stedvis er fylt med sjø eller vann. Til hoveddalen hører det ofte med sidedaler som er gravd ut av mindre brearmer. Er innløpet til sidedalen under havnivå, blir det en fjordarm, ellers kaller vi det for en hengende dal. 

Et par eksempler:

Lysefjorden er ca. 50 km lang og munner ut i Høgsfjorden som igjen er en del av Boknafjorden. Lysefjorden er nesten 500 m dyp mens terskelen ved munningen bare er 13,5 m. Det vil si at ingen skip som stikker dypere enn 13,5 m, kan komme inn i fjorden. Lysefjorden er selv en sidearm til Høgsfjorden som igjen er en sidearm av Boknafjorden.

Hafrsfjord er mindre enn én mil lang, ca 60 m dyp og har en terskeldybde på bare 3,5 m. Hafrsfjord har 4 terskler, den grunneste er ved utløpet.

Tegningen viser et lengdesnitt av fjord med to terskler.
Slik dannes en dal eller fjord. Isen siger langsomt nedover fra fjellet, skraper og filer fjellet i stykker. Dess tjukkere islag og dess større fart isen har, dess kraftigere blir erosjonen.
Slik ser resultatet ut av isbreens herjinger mer enn tolv tusen år etter. Bildet er fra en sidearm av Sognefjorden. Sognefjorden er ca 200 km lang og har mange armer. Største dybde er 1308 m. Sognefjorden og sidearmene har flere terskler.
Kartet over viser Hafrsfjord. Dybden ved utløpet under brua er kun 3,5 m. Mellom Madla og Grannes er det gjort oksygenmålinger som viser når vannet i Hafrsfjord er blitt fornyet. Legg merke til hvor grunt det er på kysten uten for Jæren sammenlignet med dybden i de store fjorder i Ryfylke, øst-nordøst for denne kysten.
Her ser vi en del av indre Ryfylke. Jøsenfjorden er 664 m dyp på det meste og litt under 200 m ved munningen. Vi ser videre hvordan landskapet er skåret opp av fjorder på langs og tvers. En fjord munner ut i en større fjord som munner ut i en større fjord som .....   Jøsenfjorden er en arm av den store Boknafjorden.