Her er vi da vi giftet oss den 3.april 1999 hos sorenskriveren i Vardø.

 

Birgit gikk sine første barnesko i Rossfjord. Det er ca to mil fra Finnsnes. Etter sitt første skoleår forlot familien hele slekta og flyttet til Tana. Der var det slett ikke ille å bo. Når man ser bort fra myggen da.

Etter to år i Vadsø på skolebenken kom hun hit til Vardø i 1987. Den ene måneden hun skulle være her, er blitt til ganske mange år. Og det er slett ikke ille å bo her heller.

De siste tolv årene har hun jobbet på Seafood. Det er en rekebedrift som produserer singelfrosne reker. Vi er en fin arbeidsgjeng hvor de fleste har jobbet sammen i mange, mange år.

Eirik ble født i Narvik, men familien flyttet til Vigra etter noen år. Ungdomstiden tilbrakte han i Sykkylven.

I 1992 havnet han i Vardø. Hans først tiltenkte to år her drøyer ut. Det må være et virus som går her.

 

En av Eiriks store interesser er å kjøre scooter. Det er en av grunnene til at han trives så godt her nordpå.

Her har han akkurat inngått avtale om ny scooter. Det er sannelig ikke godt å si hvem som er mest fornøyd! Selger eller kjøper. Gliser fra øre til øre gjør de i alle fall begge to.

Sånn ellers er fritidsinteressene mange. Hun liker å strikke, hekle, perle, brodere, sykle og gjøre litt data. Tiden blir ofte alt for knapp til å rekke alt. Det er jo dessverre en del nødvendige ting som også må presses inn i en travel hverdag.

Heller ikke Eirik kjeder seg på fritiden. Når scooteren er pakket bort for sesongen, kommer motorsaga frem. Tror det er mange som misunner oss stabelen med fjæraved utenfor huset. Veden er betalt med slit og svette.

Eirik liker også veldig godt å gjøre data. Da er det vel greit å ha en kone som har ettermiddagsskift annen hver uke. Så blir det ikke noe mas om røde og firkantete øyne fra den kanten. Dette er også ganske interessant.