Med jevne mellomrom har pressen store oppslag der de presenterer noen som har gjort en innsats for kreftsyke barn. Det kan være artister som har gitt overskuddet fra sin opptreden til barn med kreft. Eller et firma som velger å sløyfe årets julegave til de ansatte, men heller gir pengene til en vel- dedig organisasjon som arbeider for en god sak.
Dette gir som nevnt ofte store presseoppslag og vi som er medlemmer i slike organisasjoner har all grunn til å glede oss og være takknemlige. Og det er vi virkelig. Det er disse gavene som er grunnlaget for at vi kan gjøre den innsatsen vi gjør.
Disse tankene slo meg etter at jeg kom hjem fra SKB`s siste landstyremøte: Her var jeg sammen med tillitsvalgte fra forskjellige deler av landet vårt. Alle er foreldre som har opplevd at et av barna har fått kreft. Jeg vet ganske mye om hva de har opplevd, og om hvordan verden for disse i perioder har blitt snudd opp ned.
Uansett hvordan sykdommen hos barna har forløpet, har foreldrene, en av dem eller begge, engasjert seg i Støtteforeningen for Kreftsyke Barn. Her bruker de masse av sin fritid og sitt overskudd for å hjelpe andre familier som kommer i samme situasjon. Alle sammen gjør arbeidet uten å få fem øre i lønn. Hjemme i sine fylkesforeninger arbeider de for å bedre forholdene for kreftsyke barn og deres familier. Heldigvis hender det at mediene er med og opplyser våre støttespillere og givere om det arbeidet som blir gjort. Det er viktig. Men det aller meste arbeidet blir gjort i det stille, året igjennom, og uten at mediene er til stede og lager reportasjer. Jeg tillater meg derfor at vi herved takker hverandre for innsatsen hittil, ønsker hverandre en god jul og deler håpet om en god framtid inn i det nye årtusenet.
Lasse Stray
Redaktør