En blidspent, aktiv krabat fylte 1 år 16. oktober. En ettårsdag er en merkedag i alle familier, men for Olavs familie var denne dagen også en dag for ettertanke. Synnøve Alstad og Roar Ystad har lagt bak seg et år med mange oppturer - og nedturer.
- Innimellom har vi måttet gå langt ned i kjelleren for å hente krefter,» innrømmer Synnøve.

Jeg møtte Olav sammen med mamma på Barneklinikken ved Regionsykehuset i Trondheim i oktober. Da var han inne til den siste behandlingskuren. Jeg møtte en aktiv og blid 1 åring med stor nysgjerrighet på omgivelsene. Leikene på golvet på dagligstua ble grundig utforsket, og med en imponerende «ake –seg- på -magenteknikk» var han som en vind rundt omkring. Det var ingenting som tydet på at han hadde lagt et utrolig tøft år bak seg.

Leukemi
Etter et normalt svangerskap og en normal fødsel, kom Olav til verden på Innherred sykehus i Nord Trøndelag 16. oktober 1997 - en stor dag for mamma Synnøve, pappa Roar, storesøster Kristine Magdalena og storebror Håkon Andreas.
Da Olav ble født hadde han mange blå flekker i huden, - alt var ikke som det skulle være med den nye lillebroren. Prøver ble tatt, og etter et par timer fikk familien den tøffe beskjeden: Den nyfødte babyen hadde leukemi. Han ble i all hast overført til kuvøseavdelingen ved RIT, da situasjonen ble betegnet som livstruende.

Lillebror.
Forventningen til å bli storesøster og storebror var store. Dagene etter fødselen ble ikke slik de hadde forventet. Lillebroren deres var alvorlig syk, og de måtte plutselig tilbringe hverdagen på RIT, samt gå på skole på RIT. Fjerde levedagen til Olav ble det i hui og hast ordnet med nøddåp . Som barn skjønte de ikke alt, men alvoret, fortvilelsen og sorgen var like bokstavlig for dem som for foreldrene.

Første gang
- Det så veldig dystert ut i starten. Vi trodde ikke han hadde store sjanser til å overleve, men Olav har overrasket oss alle, sier barneonkolog Svein Kolmannskog ved Barneklinikken RIT.
Det var første gang Kolmannskog og hans team sto overfor et tilfelle av medfødt kreft av denne typen. Olav ble født med Akutt Congenitt Monosyttleukemi.

Åpenhet
Synnøve Alstad og Roar Ystad er svært takknemlige for at legene har vært så direkte med dem hele tiden.
- Vi har hele tida følt at leger og sykepleiere har vært åpne overfor oss, vi har fått god informasjon omkring Olavs sykdom og behandling. Dette har ført til at vi også har greid å være åpne om Olavs sykdom overfor familie og venner. Folk har brydd seg om oss, det betyr enormt mye å vite at en ikke er alene i den vanskelige situasjon vi har vært i.
Allikevel er det Olav selv, som hadde alle odds i mot seg , men som to uker før ettårsdagen ble erklært frisk, som har gjort at vi har greid oss gjennom dette året ved at han responderte så bra på behandlingen og viste slik livsgnist og etterhvert livsglede .