Lillejenta vår var ei robust gladjente før hun fikk leukemi.
En tøff behandling ga mye smerter og vonde dager for henne og for oss rundt.
Uro for fremtiden ga meg av og til en våkenatt, og noen tanker kom i form av dette diktet som plutselig «bare var der».

Kanskje flere kjenner seg igjen i mine tanker.......
Det hører med i historien at jenta vår idag er en frisk og glad ungjente på 10 1/2 år!

Elisabeth K Nesheim

Kjære du,
mitt ensomme barn
– som ikke vet hvilken
sorg og smerte
vi alle må bære
med din sykdoms klør.
Vår lengsel etter noen
som våger
å høre på et hjerte som blør.


Kjære du,
mitt ensomme barn
– som lever i en hverdag
der tilfeldighetenes herjinger
er en del av ditt liv.
Du vet enda ikke
at din sjanse er
som maurens på veien
ned fra et siv.


Kjære du,
mitt ensomme barn
– som vi ønsker skal
få vokse
og bli som de mange.
I et liv med varme,
kjærlighet og håp
ikke din sykdoms
fange.


Kjære du,
mitt ensomme barn
– som i din hverdag
av lek og glede
jo er den som må tåle
mest smerter.
Måtte du noen gang
i et senere liv
få vite om våre
såre og ømme hjerter


MAMMA